Næringsministeren har stor tro på at opphavsmerket vil fremstå som et kvalitetsmerke for norske produkter og løsninger og gi norsk næringsliv et stort løft i utenlandske markeder. 

- «Made in Norway» er ett av flere tiltakene i eksportreformen, og vil ikke alene øke norsk eksport med 50 prosent, men lykkes vi vil dette kunne bidra med mange milliarder til norsk økonomi.  

- Hvilke assosiasjoner mener du «Made in Norway» gir? 

- Norge står for kvalitet, langsiktighet, til å stole på og miljøvennlig. Jeg håper merket bidrar til verdiskaping og enda flere norske og sterke merkevarer.  

Flere land har nasjonale opphavsmerker, Sveits har «Swiss made», USA har «Made in USA» og England har «Made in Britain». Nå føyer altså Norge seg inn i rekken med et lignende merke for å tydelig signalisere norsk opphav og produksjon. 

- All forskning forteller oss at det er stor kjøpsvilje for sterke merkevarer, og at kunder kan være villig til å betale over 20 prosent mer for produkter med opphavsmerker. Vi har gjort grundig arbeid og analyse i forkant av denne lanseringen som er utviklet i samarbeid med bedrifter og forsknings- og kunnskapsmiljøer. 

Det er gjennomført mer enn 200 dybdeintervjuer med norske bedrifter på tvers av ulike bransjer, og i samarbeid med Norsk Handelshøyskole (NHH), BI, Høgskulen på Vestlandet, Patentstyret og andre fagmiljøer. 

- Vi har henvendt oss til direkte til bedriftene som vi håper vil ta i bruk varemerket, og jeg håper og tror at opphavsmerket vil bli godt tatt imot – både i Norge og i utlandet. 

«Made in Norway» er et beskyttet varemerke og det er flere kriterier norske produsenter må oppfylle for å kunne benytte seg av merkingen. Men det betyr ikke at produktene må være hundre prosent norske. 

- En vesentlig del av produktet må være laget i Norge. Ikke hele, men en vesentlig del. Det handler om at næringslivet er sammensatt og at deler av en produksjon kan foregå i andre land. Men det må mer eller mindre være produsert i Norge for at det skal være en viss terskel når man bruker et beskyttet og registrert opphavsmerke i markedsføringen.

I tillegg til å oppfylle Innovasjon Norges krav til å bruke merket, må produktene i tillegg oppfylle minst ett av FNs bærekrafts mål og ikke være i motsetning til EUs miljøtaksonomi. 

Allerede fra i dag kan bedrifter som mener de oppfyller kravene søke om retten til å bruke merket. Hvilket produkt som stikker av med det aller første «Made in Norway»-merket - gjenstår å se. 

- Alle som oppfyller kravene kan søke, så det blir førstemann til mølla. Akkurat hvor raskt merket kommer på et produkt er vanskelig å si, men i løpet av våren vil det være godt synlige norske produkter i omløp, sier Vestre. 

Det er Innovasjon Norge som skal drifte ordningen og utviklingen, i tillegg har regjeringen bevilget 14 millioner som finansieres fra statsbudsjettet, for å få ordningen opp og stå.  

- Det vil sikkert bli gjort noen justeringer og presiseringer underveis, men det viktigste nå er at bedrifter ser verdien i dette og tar det i bruk. Dette er et godt utgangspunkt for å bygge en sterk merkevare med et kvalitetsstempel. 

I Futurebrands’ Country Index fra 2020 som rangerer 75 nasjoners merkevarestrategi, er Norge helt i toppsjiktet på en tredjeplass – kun slått av Japan og Sveits. Good Country som årlig måler hvor mye hvert land bidrar til planeten gjennom politikk og adferd, rangerer Norge til en ellevte plass. Vi scorer høyest på parameteret «Prosperity & Equality» (2. plass), dernest «World order» (4. plass) og «Health & Wellbeing» (5. plass). 

Vestre mener det er på tide at Norge tar i bruk hele verktøykassen for å øke kunnskapen om norske produkter. 

- Vi blir ofte assosiert med andre nordiske land og nordiske produkter, noe jeg selv har erfart. Derfor tror jeg det er viktig at vi forsøker å stå på egne ben. Det er ikke gjort over natten, men nå som vi ruller ut dette merket og får flere internasjonalt til å løfte blikket opp mot Norge, vil det kunne bidra til en mye sterkere norsk identitet og på sikt gjøre at norsk næringsliv stiller sterkere. 

- Har norsk næringsliv vært for passive frem til nå? 

- Det er mange bedrifter som gjør en fremragende jobb, men jeg vet at vi har mye å gå på. Jeg synes vi skal omstille oss og se på oppgaven med å øke norsk eksport som et verdensmesterskap og ikke et kretsmesterskap. Dette er et stort strategisk steg som kan åpne langt flere dører og brande norsk næringsliv slik at pilene til norsk eksport peker oppover. 

- Dette vil jo også føre til at det blir spennende markedsføringsoppgaver for norske byråer som igjen kan bidra positivt for norsk økonomi. Mitt eneste mål og håp med «Made in Norway» er at hele det norske næringslivet gønner på, slik at vi i sum stiller sterkere internasjonalt.