Reklamefotograf oppgitt etter KI-frislipp: - Perfekt måte å unngå loven på

Torsdag formiddag kunne Kampanje fortelle at Forbrukertilsynet har konkludert med at KI-generert reklame ikke må merkes i henhold til lovbestemmelsen om retusjering. De vurderer at en lovendring må til dersom KI-reklame også skal merkes.

Det faller ikke i god jord hos reklamefotograf Pål Laukli. Han mener det nå betyr frislipp for de som lager innhold og reklame med kunstig intelligens, samtidig som fotografer må forholde seg til retusjeringsloven.

- Man må nesten bare le av det her. Teknologien går rivende fort og politikerne står igjen og klør seg i hodet, sier Laukli til Kampanje.

Han mener at Barne- og familiedepartementet nå må på banen.

- Nå har du en perfekt måte å unngå retusjeringsloven på: Du kan ta ett bilde , laste det opp til KI-verktøy som lager sine egne variasjoner basert på dine ønsker om hvordan personen skal se ut uten å måtte merke.

Laukli forklarer at ved å lage slike variasjoner av et eksisterende bilde, konstruerer KI-verktøyet teknisk sett en ny person.

- Du kan nå jobbe deg rundt alt det retusjeringsloven skulle motarbeide, og nå er det poengtert at det bare er å gi gass. Et slags frislipp for alle som produserer KI-materiale, mens vi som jobber «gamlemåten» er låst fast i et lovverk som er utdatert etter halvannet år. Man får håpe at det er noen voksne hjemme i departementet som skjønner hvor fort det må ageres her, tordner Laukli.

Les mer: Forbrukertilsynet ferdig med KI-utredning: - Merkeplikten gjelder ikke

- Kan skrote retusjeringsloven

Reklamefotografen mener tidsbruken til tilsynet og departementene omkring merking av KI-innhold, er det «perfekte eksempel på hva vi står overfor».

- Et tungrodd politisk system som ikke egner seg til å «deale» med denne problematikken, slår han fast.

Reklamefotografen har tidligere engasjert seg både i retusjeringsloven, og den seneste tiden har han også uttalt seg om merking av KI-generert reklame. Han synes den siste utviklingen er «helt krise».

- Jeg synes det er helt krise at man ikke har noe tidsvindu å forholde seg til her, og man kan samtidig skrote retusjeringsloven, det henger ikke på grep at det ene er lov og ikke det andre, sier han og fortsetter:

- Forbrukertilsynet gjør bare jobben sin og må forholde seg til loven. Nå spiller de ballen videre til departementet, og da skal vel myndighetene utrede dette i årevis slik de gjorde med retusjeringsloven.

Les også: Etterlyser strengere KI-regulering: - Digitaliseringsministeren må på banen

- Vil etter vår vurdering omfattes av merkeplikt

Kampanje har bedt tilsynet om en klargjøring av hvor langt man kan strekke KI-teknologien til bruk av retusjering eller manipulering, før det enten faller innenfor eller utenfor markedsføringslovens paragraf to om retusjert reklame.

- At noen benytter KI-teknologi til å retusjere eller manipulere personer brukt i reklame vil etter vår vurdering være omfattet av kravet, så fremt det da gjøres endringer på kroppens fasong, størrelse eller hud, skriver underdirektør i tilsynet Nina Elise Dietzel i en e-post til Kampanje.

- Vi har ikke tatt stilling til om det er en grensedragning her, til de tilfellene hvor man ikke kan gjenkjenne det opprinnelige fotografiet, fortsetter hun.

Torsdag formiddag fortalte for øvrig Forbrukertilsynet til Kampanje at de enda ikke har behandlet saker som involverer KI-generert reklame.

Finnes ingen påbud

Barne- og familiedepartementet, som er det ansvarlige departementet for markedsføringsloven, skal nå orienteres om tilsynets konklusjon. Barne- og familieministeren, Kjersti Toppe, har tidligere uttalt at KI-skapt reklame som kan føre til kroppspress er under vurdering i departementet.

Det tok over to og et halvt år fra retusjeringsloven ble foreslått av regjeringen til lovbestemmelsen tredde i kraft 1. juli 2022. Bestemmelsen krever at all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud retusjeres, skal merkes. Formålet med merkeplikten er å motvirke kroppspress.

Det finnes heller ingen andre påbud om merking av KI-generert innhold og reklame i dag om man ser vekk fra lovbestemmelser som skal verne nordmenn mot kroppspress. Digitaliseringsminister K arianne Oldernes Tung har tidligere fortalt Kampanje at regjeringen vil vurdere et påbud om å merke innhold laget av kunstig intelligens.

- Aller først må vi se hvilke krav og regler EU innfører, og deretter vurdere om det er behov for flere egne løsninger her i Norge, fortalte digitaliseringsministeren til Kampanje i oktober i fjor.

Les mer: Newslab-produsent «avslørte» bankens KI-reklame: - Skummelt