Schibsted-sjefen kritisk til nye krav ved nedbemanninger - NJ-leder mener det er et viktig forslag

Flere mediekonsern er i gang med sluttpakketilbud og stillingsstopper og tøffere økonomiske tider synes å være refrenget i de fleste selskapene. Dermed rykker nedbemanningsspøkelset stadig nærmere den norske medieindustrien ved inngangen til det nye året. Men nå kan det bli mer krevende å bli kvitt ansatte, skal en tro reaksjonene på regjeringens nye lovforslag om strengere krav til selskaper som nedbemanner.

Regjeringen varsler nemlig storrengjøring i arbeidslivet og vil utvide arbeidsgiveransvaret for konsernselskap. Det vil si at en ansatt som blir nedbannet skal ha fortrinn på ledige stillinger i alle datterselskaper i et konsern, og ikke bare selskapet den ansatte var arbeidstaker i. Forslaget ble omtalt i Dagens Næringsliv torsdag, der det møtte kritikk fra konsernsjefen i Schibsted, men lederen i Norsk journalistlag, Dag Idar Tryggestad, er glad for å se forslaget på bordet.

- Dette er et forslag vi er veldig positive til. Det er et viktig forslag. Det gjør at arbeidsgivere ved en eventuell nedbemanning må vurdere om den ansatte kan få jobb et annet sted i konsernet, sier Tryggestad til Kampanje.

Les også: Schibsted-sjefen har kuttet 200 millioner i mediehusene - åpner for større grep i papirvirksomheten

- Vil slå klart negativt ut for et konsern som Schibsted

Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted, sa torsdag til Dagens Næringsliv at forslaget vil påføre selskapene i konsernet en stor ekstrajobb.

- En slik foreslått utvidelse av arbeidsgiveransvaret vil slå klart negativt ut for et konsern som Schibsted, med en rekke selskap og merkevarer med svært ulik virksomhet. Som et eksempel vil det bety at vi ved en omstilling i Aftenposten vil måtte kartlegge om det finnes relevante stillinger i selskap med en helt annen type virksomhet, som Mittanbud, Prisjakt eller Helthjem, sier Skogen Lund.

Tryggestad mener denne typen problemstillinger vil være uproblematisk for mediebransjen.

- Jeg skal ikke vurdere andre stillingstyper enn de som er medlem i NJ og journalister, men i mediebransjen vil det være helt uproblematisk. Man kan enkelt gå inn i en tilsvarende stilling et annet sted i samme konsern ettersom arbeidet man skal utføre er tilnærmet identisk, sier Tryggestad.

Les også: Toppsjefen tjener 19 ganger så mye som Aftenposten-journalistene: - Må bety at hun har fått full uttelling på alle bonuser

- Velter ikke Schibsteds økonomi

NJ-lederen får støtte av konserntillitsvalgt i Schibsted, Marita E. Valvik.

- Som konserntillitsvalgt stiller jeg meg positiv til dette, med forbehold om at det kan være noen utilsiktede negative konsekvenser vi ikke har oversikt over enda. Jeg er opptatt av at vi sikrer den modellen som Norge og arbeidslivet i Norge er tuftet på. Jeg tror, med noen forbehold, at dette er viktig for å bevare den modellen, sier Valvik til Kampanje.

- Konsernsjef i Schibsted, Kristin Skogen Lund er kritisk. Hva tenker du om det?

- Vi ser at ledere i enkelte miljøer som nedbemanner, allerede forsøker å se etter muligheter for sine ansatte i andre selskaper knyttet til Schibsted. At dette blir formalisert, tror jeg ikke er med på å velte Schibsteds administrasjon eller økonomi i første runde, sier Valvik.

- I går kom nyheten om at Schibsted-byrået Manus avvikles. Burde disse ansatte få forrang på andre stillinger i Schibsted?

- Jeg tar for gitt at ledelsen i Manus og Schibsted har undersøkt om det er behov for denne kompetansen i andre Schibsted-selskaper. Samtidig håper jeg at ledere i hele Schibsted kjenner sin besøkelsestid når den kompetente gjengen i Manus nå er klar for nye utfordringer.

Les også:Manus-sjefen om nedleggelsen: - Sjokk og overraskelse for mange