Astrid Rommentveit er klimajournalist i NRK og prosketleder for klimaredaksjonen i Bergen. Hun har det siste året ledet arbeidet med å finne ut hvordan NRK skal løfte klimadekningen sin. 

- Trenger vi egne klimajournalister? 

- For å lage godt klimainnhold trenger vi folk med ulik kompetanse som arbeider sammen, på tvers. Og vi trenger journalister som til enhver tid har klimabrillene på seg, som lager de sakene som kanskje ellers ikke blir laget. Verden forandrer seg og vår tradisjonelle måte å dele inn temaer på i redaksjoner, passer kanskje ikke så godt med sånn som verden utvikler seg nå, sier Rommentveit. 

Prosjektlederen sier de skal grave og forklare. 

- Vi skal ha spesialister som bare jobber med klima og grønt skifte og det handler like mye om næringsliv, økonomi og teknologi. Vi skal se på hele spekteret fra som skjer i naturen til hva samfunnet gjør.

Rommentveit forteller at det vil jobbe nyhetsjournalister i redaksjonen i Oslo og fordypende journalister i Bergen og Trondheim. 

- Dette er drømmejobben for de som vil jobbe med viktige spørsmål, bidra til demokratiet og leke med fortellerteknikk, rett og slett. 

På spørsmål om de har fått inn mange søkere svarer Rommentveit at de har fått inn en del men at de gjerne tar imot flere. 

- Klima og grønt skifte kan ofte bli vanskelig og komplisert, så det vi skal være gode på er å klare å snakke til mange og ikke levere mursteiner av teori, forskning eller tall folk ikke forstår. Derfor vil vi ha folk som ikke bare er gode faglige, men gode til å leke seg med måten ting fremstilles på, sier Rommentveit.

- Å tro at folk skal kunne alt om klima og det grønne skiftet, er ikke det vi forventer. Vi ser etter dem som mener de kan tilføye noe til klimajournalistikken, legger hun til. 

Janne Johannessen, redaktør for nyhet og dagsorden i Dagens Næringsliv, forteller at de ikke har noen forløpige planer om å ansette en rendyrket klimajournalist. 

- Journalistikk om klima og bærekraft er svært viktig for oss i DN og et tema som mange av våre journalister dekker, enten de jobber med næringsliv, politikk eller livsstil. Vi har derfor ingen umiddelbare planer om å ansette en rendyrket klimajournalist, sier Johannessen til Kampanje.

- Vi skal imidlertid ansette ytterligere en politisk journalist, som naturligvis også vil arbeide med viktige samfunnsspørsmål som klima, fortsetter hun. 

- Ser dere etter kompetanse på klima i tillegg til politisk kompetanse i den ansettelsen?

- Vi ser egentlig alltid etter journalister som finner oppsiktsvekkende saker innen temaer som påvirker næringsliv og samfunn, enten det er bærekraft eller for eksempel digitalisering. Spisskompetanse på klima er ikke et krav til denne stillingen, men teller absolutt positivt. Klimadebatten handler jo i høyeste grad om politikk, sier Johannessen. 

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndlykken, sier de ikke har noen utlysninger liggende på pulten akkurat nå, når Kampanje spør om VG vurderer å ansette egne klimajournalister. 

- Men vi har jo Runa Victoria Engen rekruttert fra NRK som er journalist hos oss og blant annet jobber dedikert med klima og politikk, sier Håndlykken.

Nyhetsredaktøren sier det ikke er noen tvil om at klima er veldig viktig for dem. 

- Det kommer til å være et stoffområde som vi prioriterer tungt.

- Vurderer dere å ansette klimajournalister i fremtiden? 

- Vi har noen som jobber tungt med det i dag. Først og fremst har vi erfaring med å ha dyktige nyhetsjournalister som kan dekke ulike fagområder og klima går inn i viktig område å dekke innen samfunn og politikk. Det er det ikke noe tvil om.

Håndlykken forteller at de nylig har opprettet avdeling Z, en avdeling som skal sikre at de lager journalistikk som treffer unge brukere.

- Og der vet vi jo at klima er et kjempeviktig område å skrive godt om, sier hun. 

Erik Kolstad, klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret, er positiv til NRKs forsterkning på klimajournalistikk når Kampanje spør hva han syntes om at det nå ansettes klimajournalister. 

- Det syntes jeg er på høy tid. Jeg synes dessverre noen journalister har lav kompetanse på klima, med mange unntak selvfølgelig. Det er noen som har satt seg ordentlig inn i problemstillingen. Vi møter ofte journalister som skriver og du har en fin samtale med dem også får du sitatsjekk også står det noe helt annet enn det du har prøvd å forklare, sier Kolstad.

- Er det fordi journalistene forenkler?

- En ting kan være at jeg er veldig dårlig til å forklare, en annen ting kan være at de forenkler for mye også er det rett og slett at de ikke forstår, at de har en dårlig basiskunnskap.

- Hvordan er dekningen av klimakrisen generelt blant norske journalister?

-Det varierer veldig. Det er stor forskjell fra journalist til journalist. Vi hadde jo en litt uheldig sak i Bergens Tidene for litt siden da de hadde en klimaskeptiker på forsiden og vinklet saken på en veldig uheldig måte. Vi ser jo av og til at journalister har et behov for å gi det de mener er en større balanse i dekningen ved at de lar klimaskeptikere få komme til orde. Problemet her er at det er ikke en balanse. Det er ikke 50 prosent av forskere som er uenige i om menneskene har bidratt til klimaendringer. Det er kanskje heller en prosent. Jeg kjenner ingen klimaforskere som er uenige i det. Så jeg tenker det blir feil at man alltid skal ha en fra hver side når det er såpass ujevnt fordelt.

Kolstad forteller at de stadig opplever at klimaskeptikere kommer med de samme argumentene som de imøtegår igjen og igjen.

- Så er det alltid en journalist som ikke har gjort ordentlig research som da fremstiller synspunktene til klimaskeptikerne som om det er ny kritikk, men hvis de hadde gjort litt bakgrunnsarbeid hadde de sett at disse argumentene er blitt tilbakevist gang på gang både i Norge og utlandet tidligere.

På spørsmål om andre medier bør gjøre som NRK og ansette egne klimajournalister svarer Kolstad at det er selvsagt at ikke alle har ressurser til å ansette egen klimajournalist. 

- Men det hadde vært en fordel om de gjorde noe for å heve kompetansenivået. Jeg kan jo forstå at det ikke ble prioritert tidligere da det var en mindre sak, men nå ser vi at klimaendringene og konsekvensene av dem har skutt fart. Det er et viktig tema og da er det viktig at journalistene har kompetanse og at det ikke kommer ut feilinformasjon, for det er veldig uheldig, sier Kolstad.

- Jeg opplever ofte at journalister klarer å formidle ting på det som gjerne kan være en tabloid måte men essensen er likevel riktig. Av og til blir det litt sensasjonspreget fokus som ikke får frem essensen, sier Kolstad og trekker frem den varme sommeren i 2018 som eksempel: 

- Det tok ganske lang tid før journalistene så på de uheldige konsekvensene, for eksempel tørke og skog- og lyngbrann. Det var akkurat som om det kom litt som et sjokk på noen journalister at det kunne være store negative konsekvenser av høye temperaturer.

Astrid Arnslett, fungerene kommunikasjonsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning, sier til Kampanje at de syntes NRKs tiltak er veldig bra.

- Vi ser på dette som en viktig satsing fra NRKs side på kompetanse og formidling av klimanyheter. Det er viktig at journalister som dekker dette er godt oppdatert på det internasjonale forskningsgrunnlaget. Vi bidrar alltid gjerne til at NRK og andre medier har høy oppmerksomhet rundt klimaspørsmål, sier Arnslett.