I Schjærven skal Machulla sikre at teknologien spiller på lag med kreativiteten og han sier selv at «lekenheten i det kreative, kombinert med høye teknologiske ambisjoner», var det som lokket ham over til Schjærvens nye lokaler i Mølleparken. Han tror det er fullt mulig å møte den tyngre datadrevne konkurransen fra konsulentselskapene som et tradisjonelt reklamebyrå.

- Det tror jeg hvis man velger sin posisjon med omhu. Da vil du få spillerom. Det er mye bransjeglidning og buzzord der ute og mange er grepet av litt panikk og fear of missing out, men jeg opplever at Schjærven har et godt utgangspunkt. De har mange sterke miljøer som er knyttet tett til hverandre, de har fortsatt en fot innenfor det gode kreative håndverket samtidig som man har en veldig aggressiv tilnærming til å fornye seg på innenfor det digitale Jeg har virkelig fått fornemmelsen av den intensjonen i Schjærven, sier han.

Pål Machullas karriere innen teknologi og kreativitet strekker seg helt tilbake til 1995, hvor han har bidratt i ulike roller i en rekke selskaper slik som Funcom, Schibsted-eide Aspiro, Adform og ulike roller hos Telenor i Norge, New York, Thailand og Malaysia. I tillegg har han også vært involvert i flere ulike gründerprosjekter som Live the game og Plutolife.

- Hadde du noe forhold til Schjærven fra før av?

- Jeg har var innom byrået i Adform-øyemed. De lever på et veldig godt rykte og er et nøysommelig byrå med en tradisjonsrik bakgrunn, sier han.

De siste par årene av sitt arbeidsliv har Machulla brukt på å bygge opp en intern tradingdesk og programmatisk-satsingen i Telenor, før han begynte å jobbe med oppkjøpet og restruktureringen av Tapad – annonseteknologiselskapet Telenor kjøpte for tre år siden for den nette sum av 3,1 milliarder kroner.

- Jeg har vært med på en del av de M&A-løpene i Telenor (mergers and aqusitions, red. anm.) der vi tittet på ulike teknologier og med bakgrunnen jeg hadde om Tapad, ble jeg sendt til New York som en del av eierskapsteamet til Telenor, sier han.

Det var stor ståhei da Telenor kunngjorde oppkjøpet av Tapad for ganske så nøyaktig tre år siden. Tapad-teknologien identifiserte ulike devicer og fant ut om en smarttelefon, PC, laptop, smart-tv eller smartklokke tilhørte én og samme bruker og selskapet hadde voldsomme ambisjoner.  Men ett år etter ble Tapad skrevet ned med én milliard kroner og i dag er verdiene skrevet ned til 400 millioner kroner.

- Hva gikk egentlig galt med Tapad?

- Det man kan si er at ad tech gikk galt for veldig mange. Det har vært noen tøffe år både med tanke på GDPR som på godt og ondt vesentlig innskrenker handlingsrommet til cookie-basert annonseteknologi, samt den generelle tilliten til bransjen etter diverse avsløringer rundt ikke-menneskelig trafikk og tvilsomt annonseinventar. I ettertid kan man selvsagt også ettergå og vurdere om de var rett priset, men Tapad i seg selv er et veldig sterkt selskap og jeg tenker de står veldig mye bedre rustet i dag til å møte de utfordringene som er kommet på banen.

- Sagt litt enkelt var det GDPR som ble Tapads største hindring?

- GDPR satte en del begrensninger i Europa, men Tapads kjerneteknologi lever i beste velgående på både det amerikanske og det asiatiske markedet, sier han.

Han sier det «føltes naturlig å gå videre fra Telenor» i forbindelse med at Tapad har blitt trimmet som selskap og gått fra å være «en medieaktør til å bli en skybasert dataaktør»

- GDPR satte en del begrensninger i Europa, men Tapads kjerneteknologi lever i beste velgående på både det amerikanske og det asiatiske markedet. Men nå tar man med seg kjerneteknologien videre og bygger en kundedataplattform (CDP) på toppen av dette og beveger seg inn i et datadrevet martech-landskap (marketing technology, red.anm.), sier han.

- Og nå ser du for deg et langt liv i reklamebransjen?

- Ja, jeg tror det. Med litt mindre blådresser og litt mer løs snipp er det vel egentlig her jeg hører hjemme.