Undersøkelsen er ført i pennen av medieforskerne Erik Wilberg og Stig Berge Matthiesen fra Handelshøyskolen BI. Der har de to BI-forskerne med bakgrunn i bransjens økonomiske bakteppe, sett nærmere på redaktørenes arbeidssituasjon og redaktørrollen. For det er liten tvil om at industrien har endret seg. Siden 1994, som var et toppår i den norske avisverden hva gjelder opplag, har avisenes samlede opplagstall falt med 37 prosent og andelen av befolkningen som leser en papiravis gått ned fra 84 prosent i 1991 til 42 prosent i 2015.

Forretningsmodellene har gått fra papir til digitalt, først og fremst ved at annonseinntektene har forflyttet seg fra papiravisen og over i digitale medier og denne uken skal Dagbladet internt ha varslet at papiravisa enkelte dager vil forsvinne fra avisstativene.

Ifølge forskerne har utviklingen medført at redaktørene i dag, i like stor grad som rent redaksjonelle beslutninger, også må tenke økonomiske konsekvenser.  I rapporten som har fått navnet «Redaktør i omstilling: Endringstrykk, rolleoppfatning og fremtid» er en redaktør sitert på følgende:

- Helheten i redaktørjobben har nok aldri vært mer krevende, men også givende enn nå. Digitaliseringen har gitt oss mye mer kunnskap om leserne, men også gjennom inntektstap gitt oss mye mindre ressurser til å levere godt nok. Vissheten om hva vi kunne fått til med mere muskler er en stor frustrasjon.

Blant endringene som merkes hardest på kroppen finner en endringer i teknologi og endrede arbeidsoppgaver kombinert med budsjettkutt og i løpet av fjoråret har Kampanje rapportert om store kutt både i Aftenposten, TV 2 og Adresseavisen. Virkemidler som lønnskutt og permitteringer har forekommet i mindre grad. 

Men til tross for de store teknologiske endringene, omstillinger og budsjettkuttene, ligger jobbengasjementet fortsatt veldig høyt og redaktørene sier de nesten daglig både er «stolte», «entusiastiske» og «fullt ut konsentrert».

 - Vi hadde forventet at jobbengasjementet i seg selv uansett ville ligge høyt blant redaktører og vi finner at resultatene bekrefter dette, sier Wilberg.

Forskerne har også sett på redaktørrollen og hvordan redaktørene opplever denne rollen med tanke på klarhet og konflikter. Her kommer det frem at norske redaktører er trygge på hva som er deres arbeidsområde og hvor stor myndighet de har.  Forskerne har også funnet ut at redaktører på et litt høyere nivå i organisasjonene opplever at de «utfører arbeidsoppgaver som er unødvendige».

- Dette er en interessant diskusjon som peker på redaktørenes rolle som redaktører versus direktører. Selv om nivået her er lavt, peker det på en rollekonflikt som sannsynligvis også blir viktigere i årene som kommer, sier han.

- Hvordan har redaktørrollen utviklet seg den senere tiden?

- Flere av redaktørene har også blitt direktører og redaktørrollen har blitt redusert i forhold til direktørrollen.

Selv om redaktørene opplever mye usikkerhet i jobbene sine, er de ikke nevneverdig bekymret for egne jobber og tror det vil være behov for redaktørkompetansen fremover. Samtidig er man ikke spesielt optimistisk med hensyn til lønnsutviklingen. 

- Vi ser at usikkerhetsnivået gjennomgående er lavt. Det vil si at det i liten grad oppleves jobb-usikkerhet blant redaktørene. Den eneste faktoren som har et lite utslag omhandler det å bli satt på sidelinjen, sier han.

I redaktørundersøkelsen kommer det også frem hvilke oppgaver norske redaktør anser som viktigst med tanke på å utøve samfunnsoppdraget fremover.  Her svarte 73 prosent av den viktigste delen av samfunnsoppdraget er «å avdekke kritikkverdige forhold». Dette punktet kom så vidt foran «sette dagsorden (70 prosent) og «bidra til kunnskap i samfunnet». Laveste score fikk utsagnet «gi folk underholdning og adspredelse». 

En sak som preget både den nasjonale og den internasjonale medie-scenen var Aftenposten-redaktør, Espen Egil Hansen, åpne brev til Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg. Aftenposten-redaktørens angrep gikk verden over, og punktet som går på «å forsvare ytringsfriheten» ligger helt i toppen av hva norske redaktører uthever som viktig i forhold til samfunnsoppdraget.

- Ikke uventet ligger rollen som den «fjerde statsmakt» øverst på listen over viktige elementer ved samfunnsoppdraget, sier Wilberg.

- Hva blir den største utfordringen til redaktørene i årene som kommer slik du ser det?

- Det kommer til å handle om å få det maksimale ut av de ressursene man til en hver tid har. Det betyr at omstillingsevnen og omstillingskraften må være til stede hele tiden. De såkalte «normale tidene» kommer aldri igjen, sier Wilberg.

Han mener «slitestyrken i merkevaren til avisene», som han kaller det, er det som kommer til å avgjøre fremover når de tradisjonelle avishusene skal konkurrere med de store og globale teknologiaktørene om den nye generasjonen mediekonsumenter.

- Det eneste halmstrået av en viss tykkelse som jeg ser det, er merkevaren til avisene og at avisene står for noe. Bergens Tidende må stå for noe i Bergen på samme måte som avisa Hadeland må bety noe for de som bor på Brandbu. Robustheten og det en kan kalle slitestyrken i merkevaren er det som blir avgjørende for om avisene vil overleve i fremtiden.  Troverdighet er ikke kopierbart av roboter, sier Wilberg.