Flere av redaktørene som Kampanje har snakket med i forbindelse med de store endringene som herjer i mediemarkedet og som påvirker redaktørrollen mener det er blitt mer krevende å være redaktør.

- Jeg mener absolutt det. Vi lever i en verden som er langt mer komplisert enn tidligere, med et helt annet konkurransebilde og raskere endringer. Det gjør det mer krevende, men også mer spennende å være redaktør, sier sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adresseavisen til Kampanje.

Mørseth har vært sentral i arbedeidet med den store nedbemanningsprosessen der landets eldste avis skal kutte mellom 60 og 75 årsverk frem mot 2020. Mediehuset har i dag 230 årsverk i dag og samlet skal kuttene gi resultatforbedrende tiltakene i størrelsesorden på 110-130 millioner. 

- Det er vanskelig å si hva som er den største endringen, men den mest krevende er iallfall den store nedbemanningen vi gjennomførte de siste månedene av 2016. Det har tatt mye tid, krefter og oppmerksomhet for mange. Den tiden skulle jeg helst brukt på helt andre ting, sier han.

Mørseth er ikke alene. Hele åtte av ti redaktører har opplevd budsjettkutt det siste året, kommer det frem i rapporten.

- Hva er det som er det mest frustrerende ved jobben din som redaktør i dag?

- Jeg skulle gjerne ønske jeg kunne få gjort litt mer, litt fortere. Vi har behov for store endringer, og så er kapasiteten til det litt begrenset. Av og til skulle jeg også ønske jeg var leder i en virksomhet som ikke hadde 250 års historie. Det gjør noe med viljen til å ta risiko, som kan være nødvendig for å lykkes fremover. Jeg tror mange kjenner seg igjen i en skvis mellom drift og utvikling. Der dras jeg i begge retninger selv, og det er frustrerende av og til.

I rapporten der alle de spurte er medlemmer i Norsk Redaktørforening, en forening som spenner over redaksjonelle ledere i alt fra NRK og TV 2 til Aftenposten og Andøyposten, listes endringene opp som «jobbengasjement», «klarhet i lederrollen», «jobb-usikkerhet», «fremtid i jobben» og «rollekonflikt». Mange av de spurte opplever omstillingene og endringene som pågår som «svært intense» og de oppleves som mye større i redaksjoner som er kategorisert som reaktive eller bakpå i utviklingen .

- Opplever du at du jobber i et mediehus og leder en redaksjon som er frempå med tanke på utviklingen og endringene som kommer, eller bakpå?

- Jeg opplever at vi er frempå på mange områder, og at vi ligger bakpå på andre. Og så opplever jeg en mye større forståelse av endringene og utfordringene vi står overfor enn tidligere, og en sterk vilje til å bidra blant medarbeiderne våre, sier Mørseth.

Sigmund Kydland er sjefredaktør i lokalavisen Tønsberg Blad, den største avisen i Vestfold. Han opplever at jobben er krevende, men ikke at det er blitt så veldig mye mer frustrerende å være redaktør i dag.

- Ingen tvil om det om at det er krevende, men derfor er det også mer spennende enn noen gang. Aldri har vi vært tettere på leserne våre enn nå, og det gir oss helt nye muligheter. Samtidig som de stiller krav som vi må jobbe knallhardt for å tilfredsstille. Dagens lesere er krevende på mange måter, det skjerper oss, sier han, 

- Hva er det som er det mest frustrerende ved jobben som redaktør i dag?

- Det er heldigvis ikke mange frustrasjoner i min jobb. Bortsett fra at jeg kan bli litt frustrert over avgjørelser i PFU er det vel bare en ting som alltid er irriterende for en redaktør, følelsen av at du ikke får gjort alt du gjerne vil. Det er klart at dagens ressurssituasjon krever tøffere prioriteringer, og da er det ting vi gjerne skulle gjort som vi må la ligge.

- Hva er den viktigste redaktøroppgaven din slik du ser det i dag?

 - Min viktigste jobb er å sørge for at Tønsbergs Blad blir like viktig for leserne som vi har vært de siste snart 150 årene. Vi har en sterk posisjon basert på papir, vi må være like viktige på andre plattformer. Vi er godt på vei, med flere lesere på mobil og nett enn på papir. Men skal vi holde posisjonen vår må vi klare å engasjere leserne våre, og det betyr både underholdning og avsløringer. Tønsbergs Blad har bygd opp en solid profil på gravende journalistikk, den skal vi holde på, sier han. 

 Til Kampanje kunne Erik Wilberg fortelle at han så den største utfordringen til norske redaktører i årene som kommer blir å få det maksimale ut av de ressursene man til en hver tid har og at de «normale tidene aldri kommer igjen». Wilberg mener «slitestyrken i merkevaren til avisene» blir «halmstrået» når de tradisjonelle avishusene skal konkurrere med de store og globale teknologiaktørene om den nye generasjonen mediekonsumenter.  

De tre avisredaktørene sier følgende om konkurransen fra de store de store teknologiplattformene Google og Facebook.

- Facebook er en viktig kanal for leserne våre, da er det en viktig kanal for oss også. Som vi må bruke redaksjonelt med vett, sier Kydland.

 I Adresseavisen mener Mørseth noe av det samme som Kydland i Tønsberg Blad. Han trekker også frem identiteten til Adresseavisen i kampen mot Facebook og Google.

- Vi må klare å sette leserne våre i sentrum for alt vi gjør og fortsetter å være relevante for dem. Også må vi klare å ta i bruk ny teknologi og makter å endre oss raskt nok. Og så blir det avgjørende for oss å dyrke identiteten vår som et regionalt mediehus i Midt-Norge.

Monstad i Drammens Tidende mener det blir avgjørende og lykkes med «digital leserbetaling».

- Vi jobber nå med analyser av hvordan vi skal spre innholdet vårt i best mulig balansegang med sosiale medier, men det handler selvsagt også om å beholde flere av annonsekronene som forsvinner til Google og Facebook, sier Monstad.