Forfatterne mener også utvalget svikter når de ikke skiller mellom anonymiserte varslere og anonyme kilder, og etterlyser et større fokus på førstnevnte i Kildeutvalgets gjennomgang.

- Det har blitt en myte at mediene generelt og VG spesielt har gjort en dårlig jobb i metoo-dekningen. Vi mener mediene har gjort en god jobb og i all hovedsak vært sitt ansvar bevisst. Det betyr ikke at mediedekningen har vært feilfri, og VG gjorde en stygg feil da de presset en uerfaren kilde. Men det største feilskjæret til mediene var råkjøret mot varslerne for å få dem til å stå frem mot sin vilje og forsøket på å diskreditere de som var anonyme. Det har fått mye mindre oppmerksomhet, og det er en skjevhet som blir historieløst.

- Og det bidrar Kildeutvalget til?

- Ja, det gjør de.

- Hva er konsekvensen av dette?

- Konsekvensen er at en slik foreslått endring vil trolig ta bort mye av medienes ryggdekning til å grave i slike saker og i verste fall bidra til å heve terskelen for å varsle om seksuell trakassering i politiske miljøer, sier Orgeret.

De stiller spørsmål ved begrunnelsen bak forslaget om å stramme inn punkt 3.1 i Vær Varsom-plakaten som sier at «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson» med tillegget «Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt».

- Sånn som det står ordrett, så gir det mye mening. Men det er noe med bakgrunnen i Kildeutvalgets rapport. Da er faren at det kan bli enda vanskeligere å varsle. Det vi er opptatt av, er at metoo sporet litt av med Giske-saken.

Lederen for Kildeutvalget mener argumentasjonen til forfatterne bygger på en misforståelse. Sven Egil Omdal sier til Kampanje at utvalget, ikke går inn i sakene knyttet til Trond Giske og metoo.

- Vi har overhodet ikke vurdert det de kaller for Giske-saken og vi stilte heller ingen spørsmål til våre intervjuobjekter om metoo, men det var såpass mange redaktører og journalister som uoppfordret nevnte metoo-komplekset som så problematisk når det gjelder bruk av anonyme kilder, at vi fant ut at vi ville skrive et underkapittel om det under det store kapittelet om anonyme kilder, sier Omdal.

Han forteller at de derfor heller ikke har søkt etter kilder som har jobbet med metoo-dekningen.

- Men det er unektelig Trond Giske-saken som gjennomsyrer kapittelet om metoo?

- Nei. Det er fem-seks sitater i kapittelet og to av dem er fra Aftenposten og dreier seg om de sakene Aftenpostene hadde som utløste metoo-sakene i Norge innenfor kulturfeltet. Det er ett sitat som dreier seg om Giske-saken.

- Dere har også snakket med Trond Giske og Haddy Njie om hvordan de har opplevd deningen?

- Det er fordi det er et aspekt som vi ikke drøfter, men som er interessant for oss, nemlig det massive presset som oppstår hos et enkelt menneske og i en liten familie. Det er et tema som pressen har vært opptatt av og som har vært diskutert med jevne mellomrom.

- Forfatterne reagerer også på at dere ikke skiller mellom anonyme kilder og anonymiserte varslere. Hva sier du til det?

- Det er også en misforståelse. Varsler problematikken er viktig, men det er ikke en del av mandatet vårt. Det handlet om bruken av anonyme kilder og utfordringer med dette.

Han tror ikke rapporten deres kan bidra til å heve terskelen for å varsle om seksuell trakassering. Tvert imot, mener han.

- Vær Varsom-plakaten gjelder bare det som skal ut i offentligheten gjennom mediene. Den regulerer ikke hvordan organisasjoner, institusjoner og bedrifter håndterer varsler. Som vi skriver har det vært viktig for oss at forslagene ikke skal gjøre det vanskeligere å skrive kritisk journalistikk. Vår oppfatning er at den kritiske journalistikken blir styrket av at presseetikken er tydelig og blir respektert.