På Pressens Hus møtte VG-redaktøren KI-forsker Inga Strümke til en diskusjon om dilemmaene med kunstig intelligens. Den nye OpenAI-avtalen dominerte samtalen fullstendig. Strümke minner om at språkmodellene er gode på å lage setninger, men ikke forholder seg til hva som er sant og ikke.

- Er du overrasket over at Schibsted gjør denne avtalen med OpenAI?

- Jeg er nok litt overrasket, men jeg reagerer nok ikke like sterkt som folk i bransjen. Jeg tenker ikke at dette er åpenbart idiotisk eller kjempelurt, sier Strümke.

KI-forskeren som i fjor ga ut boksuksessen «Maskiner som tenker» sier hun ser både «fordeler og ulempe med avtalen», men mener mediekonsernet fremstår som «fremoverlente» når de ha gått i partnerskap med KI-giganten.

- Hva er fallgruvene her?

- Man skulle prøve å skape et slags skille og at journalistikken skulle være en motvekt til kjapp innholdsproduksjon og chatbotter. Risikoen nå er jo at det blir litt mer sammensausing, og at man kanskje legitimerer å gå og spørre ChatGPT om en nyhet, selv om den bare genererer setninger og ikke gjør journalistikk. Det er det mest risikable, sier hun.

- Hvem har mest å tjene på denne avtalen Gard Steiro eller Sam Altman?

- OpenAI har jo absolutt alt å tjene på det, sier KI-forskeren.

Les også: Medieforsker skeptisk til KI-samarbeid: - Mange fallgruver

Sjefredaktør Gard Steiro mener avtalen har verdi både for Schibsted og OpenAI.

- Men hvor viktig den er for OpenAI i den store sammenhengen er jeg usikker på. Den er neppe avgjørende for OpenAIs utvikling fremover, sier han.

Avtalen Schibsted har gjort med OpenAI følger en rekke større avtaler selskapet bak ChatGPT-tjenesten har gjort med store internasjonale mediehus som Axel Springer, Financial Times og Le Monde. Beløpene som har vært nevnt i den internasjonale finanspressen har vært på flere hundre millioner, men Steiro går langt i tone ned beløpenes størrelse for Schibsteds del.

- Pengene flytter ikke noen pil her og er ikke nok til å redde mediebransjen. Det var ikke det økonomiske som gjorde at jeg ble overbevist, sier Steiro.

- Er dette et signal om at VG og Schibsted når går all in på kunstig intelligens?

- Nei, det vil jeg ikke si. Jeg opplever at hele den norske mediebransjen er agnostiske her. Man vet ikke helt hva det vil føre til, men man ser at det kommer til å påvirke journalistikken og det kommer åpenbart til å påvirke publikum. Min holdning er at vi må prøve og teste, sier Steiro.

Les også: Financial Times-toppen om OpenAI-avtalen: - Kan ikke holde tidevannet tilbake

VG-toppen tror den nye teknologien kommer til å endre måten vi bruker internett og finner frem til informasjon. Mange peker på en utvikling der brukerne i stadig større bruker ChatGPT-tjenesten  på samme måte som man bruker Google-søk i dag.

- Det dummeste vi gjør i norske medier, det er å bare sitte helt stille. Vi må følge utviklingen og beskytte journalistikken, sier Steiro.

Schibsted som selskap har lenge tatt kampen mot de store teknologigantene og hatt en strategi om ikke å gjøre seg for avhengig av teknologiselskaper som Meta og Google. Tilbake i tid svidde mediekonsernet til og med store summer på å bygge søkemotorer og bygget også opp sin egen programmatiske annonseplattform.

- Er dere i dag blitt mer pragamatiske her i kampen mot tech-gigantene?

- Vår spisskompetanse er journalistikk, ikke å utvikle store språkmodeller. Det tror jeg andre må gjøre. Vi skal ikke inn og gjøre dette selv, men vi må både kunne åpne for partnerskap og si nei til partnere. Og så tror jeg at nå er vi i en startfase på dette. Og jeg tror at det å bare nå snu ryggen til denne utviklingen, er jeg usikker på om er riktig av oss, sier Steiro.

Les også: Tech-topper slåss om KI-tronen: - De er ikke raske nok

Etter det Kampanje forstår er avtalen strukturert på den måten at Schibsted både får penger som kan kompensere journalistene, får tilgang på verktøyene og data samt penger som skal gå til å utvikle KI-tjenester. Ifølge den kjente forskeren Rasmus Kleis Nielsen ved Reuters, skal tilsvarende avtaler med tanke på vederlag ligge i størrelsesorden 0,5-1,0 prosent av omsetningen til mediehuset. Det vil med en omsetning på seks milliarder kroner for Schibsteds del tilsvare et sted mellom 30 og 60 millioner kroner, men kilder Kampanje har snakket tror summene også kan være lavere.

Konserntillitsvalgt i Schibsted, Finn Våga, bekrefter imidlertid at det er gjort en avtale om vederlag for journalistene.

-  Vi har en avtale som sikrer redaksjonelt ansatte i Sverige og Norge, økonomisk kompensasjon gjennom opphavsgodtgjørelse i forbindelse med Schibsteds OpenAI-avtale, sier til Kampanje.

Han jobber i Stavanger Aftenblad og er konserntillitsvalgt i Schibsted. Våga forklarer at avtalen om økonomisk kompensasjon gjelder for alle de 1.050 journalistene i Schibsted i Norge og Sverige. Men om det er snakk om 5.000, 10.000 eller 20.000 kroner årlig vil ikke Våga si noe om.  

- Det er en avtale som sikrer alle redaksjonelt ansatte rettigheter og opphav til materiale de har skapt - og at dette kompenseres.

Han vil ikke si noe om hva denne kompensasjonen innebærer.

- Dette er en avtale som er gjort mellom Schibsted og journalistene, og ikke med OpenAI, så det ville vært et brudd på fortrolighet med konsernet å si noe om denne avtalen. Men det jeg kan si, er at vi er glade for en avtale som sørger for at opphavsretten sikres og respekteres, sier Våga.

Les også: Bonnier-topp reagerer på Schibsted-avtale: - En farlig vei å gå