Under Schibsted-avdelingenes egne allmøter vil de konkrete detaljene deles for de ansatte. Av det Kampanje kan erfare vil man hos Aftenposten eksempelvis kutte over 20 årsverk av arbeidsstaben som består av 214 årsverk.
Klubbleder i Aftenposten, Kristjan Molstad, vil ikke kommentere konkret på Kampanjes tall, men sier følgende om stemningen internt før allmøtet:
- Folk føler at vi har tjent penger, så det er veldig mange som spør om akkurat det knyttet til kuttene. Vi går i pluss er det mange som sier, men kuttene handler i første rekke om at inntektene forsvinner. Vi kutter ikke på bakgrunn av det vi har levert, men hva man tror vi vil levere. Prognoser er uansett alltid usikre, sier Aftenpostens klubbleder til Kampanje.
I 2023 leverte mediehuset et overskudd på 115,7 millioner kroner.
Ifølge kilder vil alle de store mediehusene måtte ta kutt i arbeidsstyrken på mellom 12 og 13 prosent. Ikke-redaksjonelle avdelinger vil derimot rammes enda hardere og noen steder vil så å si en tredjedel av ansatte måtte gå.
Det skjer samtidig som Schibsted-sjefen Siv Juvik Tveitnes setter en ny organisasjonsmodell, der blant andre Espen Sundve går inn i konsernledelsen som leder av det nye og selvstendige forretningsområdet Produktutvikling. Andre områder er brukerbetaling, salg, personal og kommunikasjon, økonomi og teknologi.
Kuttene i disse områdene skal ligge på mellom 20 til 30 prosent og er altså vesentlig høyere enn det man må kutte i mediehusene der de redaksjonelt ansatte arbeider.
Et av områdene som må kutte hardest er personal og kommunikasjon, mens salgsavdelingen skal slippe langt rimeligere unna. Enkelte områder må ta rene årsverkskutt, mens andre også vil måtte supplere med kutt i andre kostnader for å nå målet og sikre at Schibsted fortsatt driver lønnsomt.