Daniel Redgert ble opplært av podkastdronningene Hannah Widell og Amanda Schulman på Perfect Day. I 2017 startet han det influencer-drevne Redgert Comms, som har vokst til 100 millioner i omsetning på fem år etter å ha doblet inntektene i hvert regnskapsår. Siden pandemien har byrået åpnet kontorer i London, Berlin, Helsinki og New York.

I et helgeintervju med Resumé forklarer han modellen for ekspansjonen: 

• Ansett en lokal kapasitet som landssjef med PR-bakgrunn som kan hjelpe byrået med å forstå medielandskapet, prismodellene og språket i det etablerte markedet.
• Deretter kan eksisterende kunder få en nøkkel til et nytt marked, ikke sjeldent med et PR-oppdrag som første oppdrag.
• Neste trinn vil være å legge til prestasjonsmarkedsføring eller influencer-markedsføring fra hovedkontoret i Stockholm. Landssjefen tilpasser deretter markedsføringsdesignet.
• Etter hvert kan det lokale kontoret overta flere og flere av funksjonene fra hovedkontoret. På denne måten kan inntektene øke raskere enn kostnadene.

Fremover har Redgert ambisjoner om å etablere seg som investor. For eksempel er Daniel Redgert for tiden en av investorene i selskapet Boxbollen. Selskapet har vokst raskt og har brukt profiler som Khloe Kardashian og Bill Gates i markedsføringen.  Han har også investert i moteselskapet Residus, og en tredje investering vil snart bli annonsert.  

- Vår rådgivning er i dag forretningsorientert, snarere enn bare markedsføring og PR. Vi bygger tross alt forretninger. Og vi vil alltid ha den virksomheten fordi vi gjennom den alltid har et øre mot bakken og ser hva som fungerer bra, hvilke selskaper som er populære, hvilke kategorier og sektorer pengene går til og så videre. Basert på det kan vi ta investeringsbeslutninger. 

 En børsnotering er et mulig utfall gjennom firmaets opsjonsprogram, men det er ingen aktiv plan å gå på børs. Det er imidlertid klart at listen er lagt høyt.

- Vi ønsker å skalere den lokale kunnskapen til alle markeder i verden. Vi får se hvor langt vi kommer med det, for det er en ganske stor oppgave. Jeg elsker Kardashians og hele reality-TV-greia. De er utrolige, spesielt Kim, en utrolig gründer. På en eller annen måte vil jeg jobbe med dem eller samarbeide med dem.

Les også: Pr-konsulten som glömde bort sitt bekräftelsebehov – så har Daniel Redgert fått byråns tillväxt att rusa

Kunstig intelligens er en diskusjon som har ligget og putret gjennom 2010-tallet. Nå har lanseringen av ChatGPT tatt diskusjonen til nye høyder. Derfor bestemte svenske Resumé Insikt seg for å slå et slag for virkeligheten. Hvordan brukes kunstig intelligens av svenske kreatører og i hvilken grad er de bekymret for hvordan den nye teknologien kan påvirke deres yrkesliv fremover? 

Av de 50 kreatørene som svarte, oppga 70 prosent at de allerede hadde begynte å bruke verktøyene. Det vanligste er å bruke de grafiske verktøyene til skisser, storyboards og som erstatter for de ofte upopulære arkivbildene. 

Få kreatører, enn så lenge, er bekymret for at AI vil påvirke arbeidslivet deres på en negativ måte. Bare én av ti kreatører sier de er bekymret, men flere av dem sier de har blandede følelser. Mange påpeker at verktøyet kommer til å redusere antall sjeledrepende oppgaver, men også at det kommer til å kreves tilpasninger for å orientere seg i et nytt landskap. 

Noen kreatører lurer på hvorvidt man vil miste respekten for design i og med at teknologien blir tilgjengelig for alle. De er bekymret for at design vil møte samme skjebne som foto gjorde da smarttelefonen gjorde sitt inntog. En anonym kreatør er bekymret for hvordan AI vil påvirke yrkeslivet, og mener reklameverdenen allerede har utviklet seg mot å handle mer om teknologi enn om idéer, og at AI forsterker denne utviklingen. 

- AI og automatisering generelt vil åpenbart bli et problem for alle yrkesgrupper og livene våre. Jeg tror for eksempel at «produsenter av bilder», uansett om det er fotografer, illustratører eller 3D-kunstnere, er bekymret akkurat nå, sier kreatøren. 

Les også: Hot eller möjlighet? 50 svenska kreatörer i stor enkät om hur AI stöper om yrkesrollen 

Flere danske selskaper er forsiktige med å kommunisere grønt fordi de frykter at de kan bli kritisert for grønnvasking eller få store bøter.

Det sier seks danske selskaper - Semler Gruppen Danmark, Velux, Bestseller, Coop, Hummel og Søstrene Grene - i en undersøkelse for mediet Markedsføring.

- Det er ikke morsomt å få en reprimande fra for eksempel Forbrukerombudsmannen, og det får ofte mye presseomtale. Det kan skade omdømmet vårt, og det er vi selvsagt ikke interessert i, sier Coops markedsdirektør Dorte Tandrup til Markedsføring.

Reaksjonen kommer etter flere tilfeller av grønnvaskingskritikk i pressen. Samtidig har Forbrukerombudsmannen i Danmark begynt å slå hardt ned på villedende klimamarkedsføring.

Det betyr også at bilimportøren Semler Gruppen helt avstår fra å kommunisere klimatiltak.

- Bærekraftsbudskap er en vanskelig disiplin, og slik tolkningen av loven er nå - og for ikke å havne i en situasjon der vi kommuniserer i strid med loven om villedende markedsføring i Forbrukerombudsmannens øyne - gjør vi det ikke, selv om vi har historier vi ønsker å få ut," sier Semlers markedsdirektør, Morten Friis-Olsen.

Han etterlyser en generell oppmykning av reglene for å gjøre det lettere å kommunisere grønt - selv om man ikke er helt i mål ennå.

Selskapet Aarstiderne sier også at det er behov for mer rom for å kommunisere grønt. Det sier markedssjef Rachel Seow, selv om Aarstiderne har bygget hele sin kommunikasjon rundt bærekraft og ikke er redd for å kommunisere grønt.

- Det kan ikke bli for tungvint. Retningslinjene er gode, og det er viktig at alt kan dokumenteres. Men bærekraft er et stort ord og et komplekst tema, så det må være frihet til å fortelle og beskrive hva man gjør i ulike kanaler, sier Rachel Seow.

Her kan du lese mer om utfordringene med grønn kommunikasjon i Danmark og bekymringene til selskaper som Velux og Semler Gruppen.

Les også Markedsførings guide for å unngå beskyldningene om greenwashing her.  

Det viser en ny studie utført av Copenhagen Business School (CBS) som har 22.000 deltakere.  Totalt er 63 prosent av danskene medlemmer i en kundeklubb – i 2015 var tallet 75 prosent.

Ifølge førsteamanuensis ved CBS og direktør i Efficiens, Per Østergaard Jacobsen, skyldes dette blant annet at vi nettopp har kommet ut av en periode med karantener og korona-stans.

En annen forklaring kan også være at det har oppstått en trøtthet i kundeklubbene. At folk føler at de får det samme overalt, så det er ikke nødvendig å være medlem i alle slags klubber, sier han.

Selv om det er færre medlemmer i kundeklubbene, er medlemmene generelt veldig aktive, sier CBS-professor Torsten Ringberg.

- Medlemmer av kundeklubber bruker mer penger og kjøper mer av det aktuelle merket. Derfor ser kundeklubber fortsatt ut til å være en fordel for bedrifter», sier han.

Les historien her. 

Irma-kjeden lukker og slukker i Danmark. Det har Coop besluttet i en stor strategisk omlegging av organisasjonen. Samtidig fjernes også de to dagligvarekjedene Kvickly og Super Brugsen.

I stedet vil Coop ha følgende tre butikker i Danmark: Coop, Coop365discount og Daglig Brugsen.

Det har blant annet ført til at markedssjef i Irma Danmark, Lise Hørdam, har gått av.

- Nå har jeg bestemt meg for at karrieren skal fortsette et annet sted og bruker all min energi på å finne ut av hvordan jeg kan hjelpe mitt talentfulle team – og Irma-jenta, sier hun og fortsetter:

- Det har vært – og er fortsatt  mye følelser i spill. Mange har blitt rystet og er nesten i en slags sorgstilstand, både på hovedkontoret og ute i butikkene. Det er folk her som har tilbrakt hele sitt yrkesaktive liv hos Irma, og som derfor har et veldig sterkt forhold til både kjeden og merkevaren. Så det har vært vanskelige dager for oss, sier Hørdam.

Nedleggelsen av merkevaren Irma har skapt stor debatt i Danmark, og flere steder har det vært protester mot nedleggelsen. Eksperter har påpekt overfor Marketing at Irma hadde en helt unik merkevare blant danske dagligvarekjeder.

Likevel var det en god idé å legge ned kjeden, mener annet Mogens Bjerre, professor ved Copenhagen Business School.

- Det er klart at det må bygges opp bevissthet, og folk sliter fortsatt med om det heter «kuup» eller «co-op». Men det er en mulighet, om ikke å starte helt på nytt, så i det minste å sette innholdet i navnet de ønsker. Coop er ikke så tung i folks hoder, sier han og legger til:

- På 60-, 70- og 80-tallet var Irma en merkevare som skapte relevans og mening da kvinner i større grad kom inn på arbeidsmarkedet. De hjalp husmoren som hadde problemer med å finne tid til å lage mat. Men de har ikke klart å finne en tilsvarende meningsfylt rolle i dag. Skal vi være kritiske til Kvickly og Super Brugsen, har de heller ikke det, sier han.

Coops markedsdirektør, Dorte Tandrup, forteller at det kjeden  har en stor jobb foran seg med å profilere den nye Coop-kjeden, som blir en sammenslutning av de tidligere Irma-, Kvickly- og Super Brugsen-butikkene.

– Det betyr at vi kan effektivisere ting. I fremtiden vil kundene møte Coop på tvers av mange ulike plattformer. Butikkene skal hete Coop, appen vår skal hete Coop, siden vår skal hete coop.dk, og alt vårt samfunnsansvar skal knyttes til Coop. Det gir rom for en tydelig posisjon for å aktivisere arv som vi veldig gjerne vil bygge videre på, sier hun.

Les intervjuet med Irmas tidligere  markedssjef, Lise Hørdam, her.