Men forsøkene på å stanse en utredning er fånyttes, mener leder av Familie- og kulturkomiteen, Grunde Almeland (V). Han viser til at Stortinget allerede i desember ba regjeringen undersøke hva slags handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester utover EUs lovgivning med bakgrunn i et forslag fra Venstre om å utrede et forbud mot reklame basert på  «masseovervåkning, sporing og profilering av enkeltpersoner».

Mediebransjens motargumenter vil derfor ikke vil føre frem, ifølge Almeland.

- Det er for sent. Stortinget har vedtatt at utredningen skal komme, så spørsmålet jeg håper mediebransjen heller bruker tid på, er hvordan en eventuell regulering skal se ut sånn at den oppnår det alle er enige om, at vi skal ha minst mulig persondata eksponert og at hver enkelt av oss skal eie sine persondata. Samtidig skal ikke norske mediehus måtte vike i konkurransen mot internasjonale teknologigiganter. Utredningen må finne denne balansen, sier han til Kampanje.

- Er du overrasket over at mediebransjen ikke ønsker en utredning?

- Jeg er overrasket over at man ikke ønsker kunnskap om hvordan dette skal være, all den tid man har vedtatt at dette skal skje. Det er noe spesielt at man bruker tid på å prøve å stoppe det. Mediehusene bør ønske kunnskap velkommen og bruke energien på å diskutere et regelverk som treffer.

MBL skriver i sitt høringssvar at et forbud mot atferdsbasert markedsføring vil sende annonsekronene til aktører som er sterke på kontekstuell annonsering, som Google.

- Jeg mener det er en forenklet argumentasjon fra MBL. Jeg tror en del av de bekymringene MBL har fort kan være gyldige og reelle, men det understreker bare mitt poeng om at man i prosessen må klare å utrede dette. Når man kommer til det tidspunktet at man skal diskutere hvordan alternativet skal se ut, er det bedre at vi i Norge er i førersetet og får på plass et regelverk som er tilpasset norske forhold, sier Almeland.

Les mer: Full splid om målrettet reklame i personvernkommisjon - medietopper frykter konsekvensene av forbud

MBL-sjefen ser ingen motsetning mellom det de foreslår og det som står i stortingsvedtaket om å vurdere det norske handlingsrommet innenfor EØS-regelverket.

- Vi er enig med Venstre og Grunde Almeland i at det må tas grep mot teknologigigatene for å sikre folks personvern, men vi er opptatt av at det må gjøres på en måte som ikke svekker norske redaktørstyrte medier. Vi mener målrettet annonsering kan og må gjøres forsvarlig, sier Randi S. Øgrey til Kampanje.

Hun mener et europeisk forbud mot datainnsamling på tvers av internett vil bedre personvernet til norske og europeiske borgere, gi mindre makt til de globale teknologigigantene og et bedre finansieringsgrunnlag for fri og uavhengig journalistikk.

- Utfordringene knyttet til personvern og annonsering er globale, og aktørene man særlig ønsker å regulere befinner seg utenfor Norges grenser. Regelverksutvikling må skje på EU-nivå, ikke nasjonalt nivå. Skulle Norge forsøke på egenhånd, ville det ikke bare være problematisk EØS-rettslig, men det ville ramme mediene hardt og ytterligere styrke teknologigigantene, uten å løse personvernproblemet for norske borgere.

Direktør Mari Velsand i Medietilsynet frulter konsekvensene av et forbud kan bli reduserte inntekter for den norske mediebransjen og dermed et svekket tlbud til norske mediebrukere.

- Redaktørstyrte medier spiller også en viktig rolle som motvekt mot desinformasjon og propaganda, og som et middel for å styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen. Derfor er det å ha livskraftige redaktørstyrte medier utrolig viktig i den tiden vi er inne i, med økonomisk nedgang, krig og politisk uro, sier hun.

- Når dette er sagt, er Medietilsynet selvsagt også opptatt av mediebrukernes personvern, men vi mener at dette kan ivaretas uten et generelt forbud mot målrettet markedsføring, legger hun til.

- Vil ikke disse konsekvensene kunne avdekkes gjennom en utredning, slik flertallet i kommisjonen foreslår?

- Et forbud ble grundig diskutert i EU under behandlingen av DSA, uten å få flertall. Fokuset nå bør være å utnytte regelverket maksimalt for å styrke personvernet til norske brukere. Hvis det viser seg at dette ikke er nok, får vi heller komme tilbake til spørsmålet om en utredning av et generelt forbud, sier Velsand.

- Gjennom DSA kommer det dessuten et forbud mot målrettet markedsføring mot mindreårige, noe Medietilsynet støtter fullt ut. Vi vet at barn og unge er sårbare for målrettet markedsføring og har et særlig behov for beskyttelse mot skadelig innhold og atferdsbasert markedsføring, og derfor mener vi et slikt forbud er riktig og viktig.

Grunde Almeland mener kritikken om at det ikke nytter å lage et regelverk for norske forhold faller på steingrunn.

- Jeg er enig i at om et regelverk skal ha effekt, så må det være internasjonalt, men det er ingen hindring for at Norge som enkeltland kan starte arbeidet med å se på hvordan det kan se ut, heller enn å være prisgitt det som eventuelt kommer fra EU og andre.

- Er du kritisk til hvordan norske mediehus samler inn data om brukerne sine?

- Jeg har ikke full oversikt over hvordan alle mediehus gjør dette, men generelt mener jeg det samles inn for mye informasjon om norske brukere i dag, også i norske mediehus. Jeg vet at enkelte medieaktører er veldig opptatt av dette og der er det gode eksempler og innspill som kan bidra til en god og treffsikker regulering.

- Når forventer du å se noe håndfast fra regjeringen på vedtaket i Stortinget?

- Jeg håper vi i løpet av våren vil høre hvordan regjeringen har tenkt å følge opp dette vedtaket og at vi får oversikt over prosessen fremover. Jeg regner med at de vil levere før det er gått altfor lang tid.