INNSIKT

Skadelig reklame:

Datatilsynet mener atferdsbasert markedsføring kan ha skadevirkninger både for individer og for demokratiet. Foto: Mariam Butt/NTB

Datatilsynet går imot medietoppene: - Mister kontrollen over egne data

Direktør i Datatilsynet ber regjeringen se bort ifra mediebransjens innvendinger og utrede et forbud mot målrettet markedsføring.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist

I fjor høst fikk kommunal- og distriktsministeren overlevert Personvernkommisjonens utredning. Det er 13 år siden en lignende utredning ble gjennomført og fjorårets utgave inneholder ikke mindre enn 140 forslag til tiltak ministeren kan gjennomføre for å styrke befolkningens personvern. Ett av dem er å utrede et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring. Det vil si reklame i digitale kanaler som bygger på data som er samlet inn om brukerne.Regjeringen har allerede gått inn for et forbud av atferdsbasert markedsføring mot barn, noe hele kommisjonen stiller seg bak. Et flertall i kommisjonen mener denne formen for markedsføring også kan være skadelig for voksne og at det derfor bør utredes hvorvidt et generelt forbud er nødvendig for å beskytte norske og europeiske forbrukere. 

Et mindretall, bestående av konserndirektør Ingvild Næss i Schibsted og kommisjonens leder, John Arne Moen, som til daglig er administrerende direktør i Trønder-Avisa, er imot en slik utredning.

- Vår argumentasjon er at vi ikke ønsker et helt generelt forbud, ikke en gang en utredning av det. Vi mener målretting kan gjøres forsvarlig og da kan det ikke forbys. Det er også en viktig kilde til finansiering av fri og uavhengig journalistikk, sa Næss til Kampanje da rapporten ble lagt frem i fjor.

Som Kampanje tidligere har skrevet, får mindretallet i kommisjonen støtte av en samlet mediebransje, inkludert Mediebedriftenes landsforening (MBL) og Medietilsynet i spissen. De mener regjeringen må legge forslaget om utredning i skuffen.

- Et generelt forbud mot målrettet markedsføring får konsekvenser for finansieringen av norske medier, noe som kan gå på bekostning av mediemangfoldet og mediebrukernes tilgang til nasjonale og lokale nyhetstilbud, har direktør Mari Velsand i Medietilsynet sagt til Kampanje.

Les også: Medietopper vil blokkere reklameforbud - nå reagerer lederen av kulturkomiteen

- Alle er tjent med at systemet tas opp til diskusjon

Avdelingsdirektør Jørgen Skorstad i Datatilsynet mener mediebransjen har alt å tjene på å utrede et forbud.- Det vil kunne gi mer informasjon om hvordan dette systemet fungerer. Det er det ikke så mange som vet så mye om. Vi vet at det samles inn mye data om hva folk gjør på nett, hva de leser og hvor de er. Det som skjer er at enkeltindividet mister kontrollen over egne data og disse opplysningene kan brukes til veldig mye, sier han til Kampanje.Han er likevel ikke overrasket over at mediebransjen går imot forslaget.- Vi er klar over at mye av inntjeningen går den veien i dag og skjønner at mediene har en annen oppfatning enn oss.- Medietilsynet mener et forbud kan svekke mediemangfoldet. Er ikke det et viktig hensyn å ta?- Det er selvfølgelig et relevant hensyn. En utredning kan være en måte å veie dette hensynet opp mot andre hensyn, som personvernhensynet. Det vil være opp til politikerne og Stortinget om man skal innføre et sånt forbud. Det er i alles interesse at politikerne får så mye informasjon om dette systemet som mulig for å få et best mulig grunnlag til å ta en sånn beslutning, sier Skorstad.- Vi forstår ikke helt hvorfor man ikke kan ønske en utredning velkommen fra medienes side. Alle er tjent med at dette systemet tas opp til diskusjon. Det er hensiktsmessig i et demokrati som Norge, fortsetter han.

Vil ha utredning:

Jørgen Skorstad er avdelingsdirektør for juss i Datatilsynet. Foto: Ilja Hendel

- Debatten har vært omfattende

Blant de som tar til orde for en utredning, finner vi en allianse bestående av tenketankene Agenda og Civita, som har sine utspring på venstre- og høyresiden av norsk politikk. De har gått sammen med annonseselskapet Kobler om et høringssvar.
 
Rådgiver Hilde Nagell i Agenda har skrevet boken «Digital Revolusjon» som konkluderer med at forretningsmodellen til de store teknologiselskapene er roten til flere av personvernsproblemene vi står overfor, inkludert innsamlingen av data og hvordan oppmerksomheten vår brukes for å tjene penger på reklamefinansierte digitale plattformer.- Debatten har vært omfattende i Europa og nå har vi Digital Services Act, som er den nye lovgivningen i EU, som sier at det er riktig å forby atferdsbasert markedsføring overfor barn. Da er mitt neste logiske spørsmål hvorfor det bare skal gjelde barn og unge, når dette er et økende problem for folk i alle aldre, sier Nagell.Hun mener datainnsamlingen som pågår i markedsføringsøyemed er dypt problematisk fra et personvernsperspektiv.- En samlet mediebransje går imot forslaget om å utrede et generelt forbud. Forstår du bekymringen om at et forbud kan ramme det norske mediemangfoldet?- Jeg respekterer at det kan være markedshensyn de har som gjør at dette kan bli litt problematisk, men jeg tror også at de fremover uansett vil gjøre store endringer i forretningsmodellene sine. Det er mye som er oppe til revurdering nå, og i den forbindelse har man muligheten til å endre hvordan man tenker rundt reklame. - Hvordan håper du regjeringen vil følge opp denne rapporten?- Jeg håper først og fremst at regjeringen tar Digital Services Act på alvor, for det ligger veldig mye mer der enn det vi snakker om akkurat nå. Det viktigste er å se at forretningsmodellene har blitt til en gang i tiden. De er ikke hugget i stein.
 
Rådgiver Eirik Løkke fra Civita har skrevet under på høringssvaret. Han understreker at han mener man må ha svært sterke argumenter for å forby atferdsbasert markedsføring.

- En nærmere utredning vil få frem hva som faktisk er mulig og gi oss en klar definisjon av hva overvåkningsbasert markedsføring faktisk er. Det er flere hensyn å ta, sier han.

Tenketanke-alliansen foreslår også et forbud mot at offentlige markedsføringsmidler skal brukes på atferdsbasert markedsføring fra og med 1. januar 2024.

- Jeg synes at det offentlige kan gå foran. Det er ikke sånn at alt som ikke er forbudt, burde alle gjøre. Det er forskjell på det som er umoralsk og det som er ulovlig. Det handler om å kultiuvere en god atferd for det offentlige, sier Løkke. 

Les også

Datatilsynet går imot medietoppene: - Mister kontrollen over egne data