Dagligvarebransjen bruker milliarder på reklame: - Det er et våpenkappløp

Her er listen over landets største annonsører. Én bransje utmerker seg.

Publisert / Oppdater

Bror Remen
Bror Remen Journalist

Analyseselskapet Nielsen har undersøkt hvilke bedrifter som brukte mest på annonser i 2022. Oversikten deres viser at kampen om matkundene dominerer. Blant de ti største annonsørene i fjor, er hele åtte bedrifter innen dagligvarebransjen. Tallene fra Nielsen er i brutto, og inkluderer ikke sosiale medier, søk og programmatiske reklamekjøp.  

Ragnhild Silkoset er professor i markedsføring ved Handelshøyskolen BI og leder av prisrådgivningsselskapet Prisbeslutninger.no. Hun tror at årsaken til at dagligvarebransjen bruker så store summer på markedsføring, skyldes den skjerpede konkurransen om å bli sett av forbrukerne. 

- Jeg tenker at dette kan ha en selvforsterkende effekt. Fordi noen av aktørene bruker mye penger på annonsering, må de andre følge etter for å opprettholde sin synlighet i markedet, sier Silkoset.

Dagligvarekjeden Kiwi er den største annonsøren, med 798 millioner kroner brukt på annonser og reklame i 2022. Kiwi har blant annet kjørt kampanjer på at de presser prisene ned, og nå i det siste med prisoppgang på mat har kjeden markedsført seg ved å promotere at de låser prisene.

- Hva blir viktigst i kommunikasjonen fremover med tanke på økte priser?

- Fremover kommer vi til å oppleve veldig mange tidsbestemte priskampanjer på utvalgte produktkategorier. Metoden bruker kjedene for å signalisere til hverandre, slik at de unngår priskrig på produkter de ikke ønsker skal rammes, sier Silkoset.

Kiwi er en del av Norgesgruppen, det samme er Meny og Spar, som også er blant de største annonsørene på oversikten. Norgesgruppen er også landets største dagligvarekonsern og til sammen brukte deres største dagligvarekjeder rundt 1,4 milliarder kroner på annonser, ifølge Nielsen. 

Andre dagligvarekjeder blant Norges ti største annonsører er Norgesgruppens konkurrenter Rema 1000 og Coop-kjedene Extra og OBS samt mat- og drikkeprodusentene Tine og Orkla Foods. Legger en de samlede investeringene til grunn for landets største dagligvarekjeder og matprodusenter, ble det brukt rundt 3,7 milliarder kroner på annonser. Tar en med aktører som Freia-eier Mondelez og de andre Orkla-divisjonen blir tallet enda høyere, så selv med en gjennomsnittlig rabatt i mediekjøpene på rundt 50 prosent er det snakk om milliarder av kroner som pumpes inn i reklamemarkedet fra denne sektoren. 

Les også: Kaller Kiwi-prising et PR-stunt: - Dette er ulogisk

- Det handler om strategisk prising

Heller ikke professor i politisk økonomi ved Høyskolen i Innlandet, Bent Sofus Tranøy, er overrasket over at matvarebransjen er de største annonsørene. 

 - Nei, uten å være ekspert på markedsføring, så er ikke det er overraskende. Så lenge prismodellen deres er så strategisk som den er, må de jo informere folk om tilbudene som skal lokke dem til butikken, sier Tranøy. 

Hvorfor trenger dagligvarebransjen å bruke så mye penger på markedsføring, for trenger ikke folk mat uansett?

- Dette handler om strategisk prising. Butikkene har noen lokkevarer, noe som er «normalt priset» samt varer med ekstra god margin som skal tjene inn igjen det de har tapt på lokkevarene. Og skal folk lokkes, må tilbudene formidles. Dessuten er konkurransen på lokkevarer ganske intens og dynamisk. Ting er på tilbud en kort stund, eller etter sesong, så kommer noe nytt og konkurrentene følger som regel etter. Det er et slags våpenkappløp dette her, der man hele tiden må passe på hva konkurrentene lokker med og hvor de annonserer det, sier Tranøy.

Tranøy var nylig ute og i mediene og mente priskrigen som utspiller seg nå i dagligvaremarkedet er gull for Kiwi og trekker frem at Kiwi kan påvirke andre dagligvarekjeder til å endre prisene sine. 

- Det er et PR-kupp for Kiwi. Samtidig tror jeg Kiwi har råd til det siden den er del av NorgesGruppen som jo er størst og har de laveste innkjøpsprisene. Samtidig tror jeg de andre vil føle seg presset til å følge etter, sier Tranøy. 

Advarer mot «prisvasking»

Ragnhild Silkoset mener at dagligvarekjedene bruker «mye penger på markedsføring for å gi kundene inntrykk av at de er konkurransedyktige.» 

- Det hadde vært interessant å sammenligne andelen penger de bruker på markedsføring opp mot internasjonale markeder hvor det er større konkurranse. En hypotese er at fordi det norske markedet er dysfunksjonelt, investerer de mer i markedsføring for å gi inntrykk av hard konkurranse, sier hun.

Silkoset forteller at hun har løftet frem «prisvasking» som et begrep i matvarebransjen. 

- «Prisvasking» handler om at kjedene forsøker å gi massivt inntrykk av at de alltid presser priser lavest mulig nedover, samtidig som de kjører store priskampanjer. De forsøker å flytte fokus over på butikkene i stedet for de tre store kjedene som kontrollerer markedet. Så lenge dette er en bransje som slipper unna markedskreftene, kan de diktere prisene, understreker hun.

Tranøy mener at bransjen må være bevisst sin troverdighet når det gjelder prisingen.

- Nå får bransjen oppmerksomhet fordi det er inflasjon i Norge og i verdensøkonomien. Det krever prisjusteringer. Men det er også en anledning til å legge på litt ekstra, sier hun. 

Orkla øker mest

Når en ser på listen til Nielsen, kommer det frem at noen merkevarer og annonsører investerer mer enn andre. En av dem som øker aller mest på Kampanjes «Topp 25»-liste er Orkla. I 2022 brukte Orkla Mat AS 282,5 millioner på annonser. Dette er over 80 millioner mer enn de gjorde året før, en oppgang på 40 prosent. Kommunikasjonsdirektør i Orkla, Dag Olav Stokken, sier Nielsen-tallene gir «et ufullstendig bilde».

- Vi kjenner oss ikke helt igjen, sier Stokken til Kampanje.

Nielsens reklamestatistikk som i all hovedsak viser investeringer i medier som TV, radio og utendørs, fanger ikke opp alle digitale medier.

- I både 2020 og 2021 ble flere av disse mediene, slik som utendørs og kino, nedprioritert som følge av korona. Disse budsjettene ble i stor grad flyttet til digitale kanaler som ikke vil vises i en slik oversikt, og tallene tar heller ikke innover seg flytting av midler fra produksjon til visning, sier Stokken.

- I hvilke merkevarer ble mesteparten av trykket ble lagt i 2022?

- Orkla Foods Norge legger mye av reklameinvesteringene sine inn mot folkefavoritter som Toro og Grandiosa, sier Stokken.

- I disse dager så er det mange annonsører som skrur igjen kranen og sliper ned markedsbudsjettene. Kommer Orkla Foods Norge til å holde oppe samme reklametrykk som dere hadde i 2022 eller om dere setter på bremsen i 2023? 

- Planene våre for 2023 de velger vi å holde for oss selv, men jeg kan forsikre at norske forbrukere også i år vil møte Toro, Grandiosa og andre av våre merkevarer i ulike kanaler, sier Stokken.

Her kan du se en oversikt over landets største annonsører i 2022. Alle tall i MNOK. Kilde: NielsenHer er Topp 25 over landets største annonsører

Plassering Annonsør 2022 2021 Endring i %
1 Kiwi 798,3 770,1 4
2 Rema 1000 790,1 761,5 4
3 Coop Extra 623,6 605,5 3
4 Spar 371,2 431,1 -14
5 Coop OBS 341,7 339,9 1
6 Telenor 307,1 293,4 5
7 Tine 304,7 278,7 9
8 Orkla Foods 282,5 200,5 41
9 Meny 279,8 287,7 -3
10 Power 270,5 295 -8
11 Coop Mega 236,9 210,6 12
12 Orkla Snacks 228,8 234,0 -2
13 Harald A Møller 223,9 217,0 3
14 Telia 199,1 233,9 -15
15 Lilleborg (Orkla) 197,6 182,5 8
16 Onecall  187,6 220,0 -15
17 Mondelez Norge 183,8 157,0 17
18 Elkjøp 180,9 180,4 0
19 The Walt Disney 177,6 143,8 23
20 Coca-Cola Norge 175,4 156,7 12
21 Ice Communication 174,8 154,7 13
22 Norsk Tipping 174,0 184,9 -6
23 Mills 171,0 173,9 -2
24 TV 2 167,3 156,3 7
25 MCDonald’s 166,3 159,1 5

 

Dagligvarebransjen bruker milliarder på reklame: - Det er et våpenkappløp