Slik kutter virksomhetene på Vedums «verstingliste» i PR-kjøpene: - Har fått klar beskjed

OsloMet slanker PR-avtale og NTNU varsler færre anbud.

Publisert / Oppdater

Dag Robert Jerijervi
Dag Robert Jerijervi Journalist
Øyvind Hofsrud
Øyvind Hofsrud Journalist

Som Kampanje omtalte tirsdag morgen har det siden årsskiftet vært langt færre offentlige kommunikasjonsutlysninger over terskelverdi ute på anbud enn på samme tidspunkt i fjor. En opptelling Kampanje har gjennomført viser at det i perioden 1. januar til 18. februar i fjor, var hele 11 utlysninger norske kommunikasjonsbyråer kjempet om. I samme periode i år er det kun snakk om to utlysninger, hvorav ingen av disse var rettet særskilt mot PR-arbeid.

Dette skjer på en tid der norske, statlige foretak og tilsyn har fått en klar marsjordre fra den nye regjeringen om å kutte ned på kostnadene til konsulentbruk og i særdeleshet knyttet til kommunikasjonstjenester.

Les mer: PR-byråene kjemper om færre offentlige kontrakter: - Innkjøperne har fått beskjed om å roe seg

Flere statlige virksomheter Kampanje har vært i kontakt med bekrefter at de allerede har tatt grep for å redusere innkjøpene av konsulenttjenester.

Kommunikasjonsdirektør Sverre Molandsveen i OsloMet opplever at de har fått klar beskjed fra regjeringen om å redusere konsulentbruken og den følger de opp. De var på listen over de 20 statlige virksomhetene som har regnskapsført mest på «artskonto 672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjonsrådgivning mv.» i løpet av de to siste regnskapsårene og dermed ble pålag et særskilt kutt i budsjettet. 

- Fra OsloMet sin side har vi et bredt kommunikasjonsmiljø allerede. Det betyr at vi kan løse de aller fleste kommunikasjonsoppgaver med intern kompetanse, sier han.

Storbyuniversitetet vil samtidig benytte seg av muligheten de mener regjeringen åpner for til å bruke konsulenttjenester i informasjons- og holdningskampanjer.

- Vi tenker i hvert tilfelle gjennom om dette er oppgaver vi kan utføre med interne krefter eller om det må settes ut til for eksempel et byrå, og det aller meste lar seg utføre med interne krefter. Det vi bruker kommunikasjonstjenester på nå er informasjon om studietilbudene våre og litt kursing av forskere.

Bruker PR-avtale til kursing

I fjor høst inngikk OsloMet en ny rammeavtale med kommunikasjonsbyrået Wergeland Apenes. Den har en anslått verdi på 3,1 millioner kroner over fire år og omfatter alt fra kommunikasjonsrådgivning og innleie av rådgivere til kurs for ledere og ansatte.

Les mer: OsloMet bytter PR-byrå - tror ikke avtalen får stryk av ny regjering

Foreløpig er avtalen kun blitt brukt til kursing, opplyser Molandsveen.

- Jeg tolker føringene fra regjeringen sånn at det ligger en viss mulighet når de sier at konsulenttjenester som hovedregel ikke skal benyttes, sier han.

- Betyr det at den reelle verdien på avtalen med Wergeland Apenes ligger an til å bli mindre enn anslått?

- Det er litt vanskelig å si nå, men jeg regner med at den vil være lavere enn vi opprinnelig la opp til.

Kommunikasjonsdirektøren avviser at det er aktuelt for OsloMet å gå direkte til leverandører og handle for under terskelverdi i stedet for å lyse ut oppdrag, slik flere PR-ledere Kampanje har snakket med tror statlige virksomheter vil gjøre.

- Nei, det tror jeg ikke. Vi er en offentlig virksomhet og vi skal forholde oss til anskaffelsesregelverket. Da er det mest ryddig, hensiktsmessig og effektivt å ha rammeavtaler på kommunikasjon

NTNU varsler færre anbud

Kommunikasjonssjef i NTNU, Siv Anniken Røv, sier at de «helt sikkert» vil gå ut med færre anbud om kommunikasjonstjenester.

- Vi vil følge opp intensjonen bak regjeringens innstramming, sier hun.

Den sentrale kommunikasjonsavdelingen i NTNU har ikke brukt midler på PR så langt i 2022, forteller hun.

- Så vidt jeg vet har heller ikke fakultetene kjøpt PR-tjenester.

- Hvordan skal dere i større grad klare å dra nytte av interne ressurser og kompetanse?

-
Vi er en stor og kompetent kommunikasjonsavdeling og kan bruke interne ressurser i kommunikasjonsarbeidet. Vi ser også på hvordan vi kan samordne NTNUs totale kommunikasjonsarbeid og finne synergieffekter og samarbeidsarenaer der vi bruker vår interne kompetanse.

Også Skatteetaten ble pålagt å kutte i konsulentbruken sin. Det får likevel ikke noen direkte konsekvenser for kommunikasjonsarbeidet i inneværende år, ifølge kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Bugge Mjærum.

- På grunn av at vi i stor grad benytter interne ressurser til kommunikasjonsarbeid har vi ikke gjort store endringer i våre prioriteringer. I dag løser vi i all hovedsak kommunikasjonsoppgavene med egne ressurser. Men vi bruker blant annet et reklamebyrå for å hjelpe oss med å lage kampanjer for å nå ut til hele befolkningen med informasjon om rettigheter og plikter, blant annet i forbindelse med skattemeldingen. Eksakt beløp varierer fra år til år, basert på behovet for eksempel om å nå ut til publikum med ny informasjon, sier hun.

Gjør det selv:

- Internt jobber vi aktivt for å skape en kultur der vi deler på tvers, og vi tror derfor vi er i stand til å utføre det meste av kommunikasjonsoppgavene selv, sier Astrid Bugge Bjærum i Skatteetaten.

Forsvaret kutter over tre millioner kroner

Forsvaret skal redusere kjøp av konsulenttjenester med 3,5 millioner kroner. Det opplyser Aslak Sletten, direktør Forsvarets mediesenter, til Kampanje.

- Vi har i år redusert budsjettene på kommunikasjon med tre millioner kroner. Dette er et generelt kostnadsgrep vi gjør knyttet til modernisering og effektivisering, og ikke til konsulentbruk spesielt, sier Sletten.

- Vi har allerede over lang tid bygget opp et av landets største interne og mest kompetente kommunikasjonsmiljøer innen de fleste disipliner. Så når vi bruker eksterne selskaper er det på fagområder vi ser som lite effektivt å investere i på egen kjøl, økonomisk og ressursmessig. Et godt eksempel på det er programmering. Når det gjelder mye omtalte PR-tjenster har vi bygd opp egen kompetanse, fortsetter han.

Slik kutter virksomhetene på Vedums «verstingliste» i PR-kjøpene: - Har fått klar beskjed