Som svar på lovforslaget som pålegger Google og Facebook å betale for nyhetsinnhold, stanset Facebook deling av nyheter i Australia i forrige uke.
Seks dager senere – altså i går – gikk Facebook med på å åpne for australskproduserte nyheter igjen, etter at regjeringen endret lovforslaget i siste liten. Endringene åpner blant annet for en to måneder lang overgangsperiode for å gi partene bedre tid til å bli enige.
Ifølge Wall Street Journal er Australias «krangling med Facebook bare begynnelsen», og storavisa peker på at flere land har utrykket frustrasjon over at Facebook ikke betaler utgivere for nyhetsinnhold. Blant dem er Danmark, og ifølge danske Ekstrabladet vil den danske regjeringen om en måned presentere et lovforslag som skal medføre at techigiganter må betale for medieinnhold.
I går sendte de europeiske presseorganisasjonene EMMA, ENPA, EPC, NME og Microsoft ut en pressemelding der de etterlyste en løsning for å kunne kreve betaling for bruk av nyhetsinnhold og inkludere voldgiftsbestemmelser som kan sikre at rettferdige avtaler forhandles frem.
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) mener modellen som er etablert i den australske loven bør tas i betraktning.
- Vi har en situasjon der mediene bruker mye ressurser på å lage innhold, samtidig så har vi sett over tid at mediene har tapt store annonseinntekter som i realiteten har gått til Google og Facebook, gjennom en digitalisering av annonsemarkedet. Så ser vi også at Google og Facebook i stor grad tjener penger på innhold som er skapt av mediene gjennom at de formidler dette innholdet til publikum, og at publikum leser innholdet gjennom disse plattformene, sier Bjørn Wisted, fagsjef for næringspolitikk i MBL til Kampanje.
Han sier at europeiske land er i en litt annen situasjon på grunn av EUs Copyright Directive, som også vil bli en del av norsk lovverk. Dette vil styrke utgiveres rettigheter opp mot Google og Facebook.
- Australia går imidlertid et skritt videre, med en mekanisme som trer i kraft dersom man ikke blir enige om en fair pris, sier Wisted.
Han mener mediemangfoldet er avhengig av inntekter, og at pengene andre tjener på innholdet også kommer tilbake til utgiverne.
- Jeg savner engasjement fra norske politikere rundt dette. Det hadde vært bra hvis norske politikere var mer engasjert i disse spørsmålene, sier Wisted.