Myhrvold sier at samarbeidet med Norad har vært «alt de kan drømme om», og at de er en gjeng det er lett å bli glad i.

- Vi har fått mye spillerom og tillit. Det har gjort at vi har lansert konsepter med en stor dose kreativitet og risiko. Ikke alle hadde sagt ja til å arrangere en nattevandring opp til Gaustatoppen, eller lansert en landsomfattende test for å finne nordmenns personlige bærekraftsmål. Jeg tror at vi og Norad har vunnet over 15 internasjonale priser for kampanjene våre. Det har vært begivenhetsrike år og gode minner som alltid vil følge oss, sier han. 

Haukaas i Norad beskriver også samarbeidet med Gambit H+K som godt. Hun mener de har forstått Norads mandat og hvem de er, og at de likevel har klart å utfordre dem med kreative og svært gode ideer.

- De har også gjennomført med glans. Det å arrangere bærekraftsuker og nattevandring for bærekraftsmålene på toppen av fjell over hele Norge, og få fram budskapet rundt bærekraftsmålene – som er en arbeidsplan for hele verden for å utrydde fattigdom, stoppe klimaendringene og bekjempe ulikhet innen 2030 - krever masse kompetanse og godt samarbeid, sier hun.

Myhrvold i Gambit H+K forklarer at nattevandringene har vært en informasjonssatsning over fire år som skal øke kjennskap og kunnskap om bærekraftsmålene.

- Fra å være et enkeltstående arrangement på Gaustatoppen løftet vi konseptet til å bli et større samarbeidsprosjekt med kommuner, organisasjoner, næringsliv og akademia over hele landet, sier han. 

Haukaas sier at Norads kommunikasjonsarbeid de siste årene hovedsakelig har dreid seg om informasjonskampanjer rettet mot den norske befolkningen, og da særlig knyttet til å øke kjennskapen til bærekraftsmålene. 

-  I disse kampanjene har vi forsøkt å jobbe så bredt og helhetlig som mulig i ulike kanaler. Det har vært alt fra sosiale medier til stunts - som nattevandringene, til presse og display-annonser, TV-intervjuer, nettportaler, og informasjon rettet mot skoleelever. Vi har også hatt debatter, musikkonkurranser, flere infotainmentsider slik som gjenfødt.no – en side der du fikk en helt ny identitet i ett av våre samarbeidsland, sier Haukaas. 

Hun forteller at ved kampanjestart i 2016 lå befolkningens kjennskap til bærekraftsmålene på omtrent 35 prosent, mens den ved kampanjeslutt lå på 65 prosent.

- Over 70.000 deltok på selve nattevandringene som ble arrangert over hele landet, mens over 1,3 millioner nordmenn ble eksponert for filmene fra disse vandringene i sosiale medier. Vi har også hatt over 350 presseoppslag om bærekraftsmålene og kampanjen, sier Haukaas. 

Hun sier at den siste kampanjen de hadde med Gambit gikk i høst og frem til julen. Den gikk primært i sosiale medier, og handlet om bærekraftsmålene.

- Der er det gjort veldig mye spennende. Vi utviklet en «bærekraftsmåltest, som heter verdensviktigstemaal.no», og utarbeidet informasjon for å nå ulike målgrupper. Vi samarbeidet med om lag femti organisasjoner og bedrifter og testen om å finne sitt bærekraftsmål bletatt av 110.000 personer. Den er nå integrert i flere undervisningsopplegg om bærekraftsmålene, og vil bli brukt videre i skolen, forteller hun videre. 

Haukaaas forteller at den interne kommunikasjonsavdelingen i Norad i består av 9,4 årsverk.

- Det er både kommunikasjonsrådgivere, ansvarlig for event og ansvarlig for digitale kanaler, ansvarlig for intern kommunikasjon og administrative funksjoner. 

Videre forklarer hun at hele kommunikasjonsbudsjettet til Norad ikke forvaltes av kommunikasjonsavdelingen.

- Norad fikk i år tildelt 23,8 millioner over egen post i statsbudsjettet. Det dekker både Norads informasjonsarbeid og Bistandsaktuelt, som er en selvstendig redaksjon og ikke en del av kommunikasjonsavdelingen. Kommunikasjonsavdelingen disponerer rundt 18 millioner av de 23,8 millionene Norad fikk tildelt. Kontrakten vi har utlyst finansieres også av disse midlene, sier Haukaas.

- 60 millioner er en høy sum å bruke på kommunikasjon - kunne en større del av dette vært brukt i det faktiske bistandsarbeidet? 

- Norad har som en av sine instruksfestede oppgaver å kommunisere om langsiktig utviklingssamarbeid og resultater av norsk bistand, og det er en egen driftsbevilgning på statsbudsjettet som er satt av til kommunikasjonsformål, sier Haukaas.

Hunm sier at sammenlignet med bistandsbevilgningene, er midlene til kommunikasjon litt over en promille.

- Norad har ikke anledning til å omdisponere disse pengene og for eksempel bruke dem på tilskudd til bistandsarbeid i fattige land. 60 millioner er en øvre ramme over fire år, med forbehold om hvilke bevilgninger som vil komme fra politisk hold, sier Haukaas.