Henter millioner til ny strømme-tjeneste - lokker med skyhøy verdistigning

TRONDHEIM (Kampanje): - Målet er «world domination», sier gründer. Ny emisjon ventes i løpet av året.

Publisert / Oppdater

Erlend Fossbakken
Erlend Fossbakken

Det skorter ikke på høye ambisjoner i det nye selskapet ParrotPlay i teknologihovedstaden Trondheim. I gründer- og kontorfelleskapet Work Work i Munkegata sitter daglig leder og seriegründer Borgar Ljosland sammen med sine kolleger og skrur sammen det de selv omtaler som «verdens råeste tv- og strømmeguide».

ParrotPlay er «state of the art» når det gjelder databaseteknologi, forteller Ljosland stolt til Kampanje.

ParrotPlay skal samle flest mulig strømme-tjenester på ett sted. Slik får brukeren en felles pålogging til Netflix, HBO, TV 2 Sumo, Viaplay, Dplay og andre tjenester. Alle kan spilles av i én portal. ParrotPlay ligger som et «skall» over strømmetjenestene og bringer innholdet ut til brukerne. Du får personlige anbefalinger basert på hva du har sett på de ulike tjenestene tidligere.

De fleste befinner seg i et superfragmentert strømmeunivers i dag, og det er her ParrotPlay kommer inn og guider brukerne til det innholdet de ønsker å se. Borgar Ljosland

- Fra kundens ståsted er det blitt et kaos

I tillegg kan du se hva som går på vanlig, tradisjonell tv akkurat nå. Det er også mulig å gi anbefalinger til venner og man kan følge venner. ParrotPlay har fått navnet sitt etter den snille papegøyen fra sjørøverskipet. Dette er altså ikke en pirattjeneste, men en webapplikasjon som skal samle all verdens lovlige strømmetjenester.

Ingen aktør i dette markedet evner å samle innholdet på ett sted. Vi skal gjøre det lettere å finne fram. Bare i USA og Canada har man 100 premium strømmetjenester og vi ser at det samme skjer i Europa, det blir stadig flere. En naturlig utvikling sett fra rettighetshaverens ståsted, sett fra kundens ståsted er det blitt et kaos. Det er ikke lett å finne seriene og filmene som man har lyst til å se, sier Ljosland.  

ParrotPlay inntar først strømmemarkedet, men har ifølge Ljosland enda større mål.

Visjonen vår er digital underholdning som helhet, men vi starter med strømmetjenester fordi det er blitt kaotisk og fordi det er betalingsvilje i dette markedet. Folk ser i gjennomsnitt 45 minutter daglig på strømmetjenester. En annen undersøkelse viser at man bruker 18 minutter daglig på å lete etter filmer og serier før man finner å noe å se på. Denne tiden opplever ikke folk som særlig meningsfull. Klarer vi å korte ned denne tiden, og kanskje gjøre den litt underholdende, så har vi oppnådd mye, sier Ljosland. 

- Hvem er idealkunden? 

Kunden får ikke tilgang til noen strømmetjenester som den ikke har abonnement på, så ParrotPlays idealkunde er den som mange abonnementer. Gjennomsnittshusstanden i Norge har 2,1 strømmeabonnement i dag og det fortsetter å vokse, i  tillegg til at man strømmer YouTube og NRK Nett-tv. Så de fleste befinner seg i et superfragmentert strømmeunivers i dag, og det er her ParrotPlay kommer inn og guider brukerne til det innholdet de ønsker å se.

Tech-selskapet ble startet opp av Ljosland og tv- og medieveteranene Stig Eide Sivertsen, Hein Espen Hattestad i 2014. Sivertsen har blant annet jobbet i Telenor og Schibsted, og var med og grunnla Nettavisen. Hattestad jobbet en årrekke i Modern Times Group, et svensk mediekonsern som i Norge eier TV3, Viasat, Viaplay og P4. Ljosland solgte, sammen med gründere og eiere, teknologiselskapet Falanx til britiske ARM for 25 millioner dollar for 11 år siden, et av de største bedriftssalg i Trøndelag noensinne.

Nå er det ParrotPlay for alle pengene for Borgar Ljosland og hans kolleger og medeiere.

Seriegründer:

Borgar Ljosland er administrerende direktør og en av gründerne i ParrotPlay. Foto: ParrotPlay.

- Vi ser etter strategiske og finansielle investorer

Og penger er det behov for når ParrotPlay skal utvikles. Ved juletider ble det hentet inn rundt fem millioner kroner i en aksjeutvidelse. I tillegg kommer Innovasjon Norge med 2,9 millioner i 2018. Samarbeidspartneren Adresseavisen, som er det desidert største mediehuset i Midt-Norge, bidrar også tungt med ressurser og penger. Selskapet lokket med en verdistigning på 300-500 prosent i 2018 i forbindelse med emisjonen før jul. Nå har selskapet over 300 aksjonærer.

Jeg tror vi er Norges største oppstartsselskap målt i antall aksjonærer. Jeg vet i alle fall ikke av noen andre nye selskaper med flere aksjonærer, forteller Ljosland.

Ny emisjon er på trappene i 2018. Investorjakten har startet og man ser etter både finansielle og strategiske investorer. ParrotPlay-gründerne sikter høyt.

- Vi har som mål å levere verdier gjennom vårt innovasjonsprosjekt sammen med Adresseavisen dette året. Med de resultatene som utgangspunkt, planlegger vi en ny og større emisjon, tidligst fjerde kvartal i år. Vi ser etter strategiske og finansielle investorer for denne runden. Vi mener selv at vi er edruelige med at vi kan nå «break-even» i 2019. «Break-even» er ikke et mål i seg selv, målet er «world domination». Så når du spør om hvor mye penger vi kommer til å hente, så vil jeg si betydelig, sier Ljosland.

Bygger norsk mediehus-allianse

Markedet for strømming av tv, filmer og serier vokser voldsomt. Ifølge undersøkelser er markedet i dag på 250 millioner betalende brukere. Det ventes å doble seg i 2022 og enkelte tror markedet kan omsette for 100 milliarder dollar i 2026. ParrotPlay har alliert seg med Adresseavisen i det som blir det første steget i utrullingen av en ny nasjonal strømmeguide.

Det vi fant ut fort var at å bygge opp antallet brukere til én million i Skandinavia, i tillegg til å utvikle tung teknologi og bygge opp en stor organisasjon i stor skala, ville kreve mye finansiering. Da så vi på hvordan bruken av levende bilder skjer i dag. Det er jo et kaos der ute, men det er samtidig en tradisjon for at etablerte mediehus distribuerer tv-guiden. Den bruker folk daglig, forteller Ljosland.

Dermed rettet man blikket mot byens største mediehus.

- Den beste måten å nå ut til brukerne på er å være tilknyttet en etablert tv-guide med brukere. Slik oppstod samarbeidet med Adresseavisen. Vi snakket med folk i Adressa, både i redaksjonen og på forretningssiden, gjennom hele betaperioden i 2016. Vi er blitt godt kjent med organisasjonen og vi sitter sammen med dem hver dag for å utvikle tjenesten, forteller Ljosland.

Nå er Parrotplay lansert på Trd.by, som er eid av Adresseavisen, og blir tilgjengelig via PC, Mac og mobil. Nettstedet retter seg mot yngre lesere, slik at det er byens yngste publikum som først blir kjent med den nye strømmetjenesten. Senere i år kommer ParrotPlay på Adressa.no. 

Vi har sluppet det i det stille etter jul. Første fase er på Trd.by. Neste fase er brukerregistrering og engasjement, det vil skje i løpet av sommeren.

ParrotPlay kan lett integreres hos andre mediehus, og etter det Kampanje forstår vil nettopp det skje i månedene framover.

- Adresseavisen investerer betydelige ressurser i dette prosjektet, men det er ingen som sitter og tenker eksklusivitet her. ParraotPlay som oppstartsselskap kommer med en en personalisert og sosial tv- og strømmeguide som lett kan integreres og framstå som «native» for brukeren. Vi har lansert Parrotplay på Trd.by, så brukere som benytter Parrotplay-plattformen er i Trd.by-universet.  Slik tilfører vi en verdi til Adresseavisen og slik går det an å gjøre sammen med andre mediehus også, sier Ljosland, som ikke vil røpe hvilke andre mediehus som står for tur.

- Skaper nye pengestrømmer

Den videre lanseringsplanen er slik, ifølge ParrotPlay-sjefen:  

- Vi har sett for oss at Parrotplay som rulles ut først i Norge, så Sverige, så land for land. Det er en mulig strategi. Vi starter i Trondheim, men jobber målrettet for Norge og Norden de neste 12-18 månedene. Vi ønsker å gjøre dette i samarbeid med flest mulig mediehus. Vi har som mål å være riksdekkende i løpet av året, men Norge blir nesten en betatest for Norden og resten av verden.

Bare i Norge mener Ljosland det skal være mulig å få et solid fotfeste i strømmemarkedet.

Det er 2,1 millioner nordmenn som strømmer. I og med at ParrotPlay blir en gratis tjeneste, så tror vi at vi kan ta en betydelig del av denne trafikken.

Blir alt gratis?

 Vi jobber med en del premiumfunksjoner og andre potensielle partnerskap  som skaper nye pengestrømmer, og der blir det en inntektsdeling mellom oss og mediehusene. Hvordan de forvalter brukerne videre, for eksempel over til plussabonnement eller på andre kommersielle måter, er ikke noe vi legger oss borti. Det vi vet, er at når vi klarer å få brukerne til Parrotplay-plattformen på mediehusene, så tikker sidevisningene. Jo lengre man klarer å holde brukerne der, desto større verdier skapes for mediehusene.

Vurderer dere å gjøre det samme som Spotify og tilby en reklamefinansiert gratisversjon og en abonnementsbasert og reklamefri versjon?

Vi tror at våre partnere – mediehusene  – er bedre egnet og skikket til å finne ut hvordan man skal utvikle denne tjenesten fra en reklamefinansiert nettavis, men i forretningsmodellen legges det opp så kan man gjøre det hvis man ønsker det.

Fra null til 37 prosent andel på fem år : Strømmer for over to milliarder i året

  • I 2016 brukte nordmenn 7,1 milliarder kroner på film og serier. Vi betalte 1,7 milliarder kroner gjennom kabel- og satellitt-leverandører og 0,6 milliarder gjennom NRK-lisens, altså 2,3 milliarder til sammen.
  • Samtidig betalte vi nesten like mye - 2 milliarder kroner - for filmer og serier igjennom abonnementer på strømmetjenester.
  • Regner man med det digitale kjøpe- og leiemarkedet, var det totale digitale omsetningen av filmer og serier på 2,4 milliarder kroner i 2016.
  • Strømmetjenestenes andel av forbrukernes utgifter til film og serier har steget fra nesten null til 37 prosent, viser tall fra 2012 til 2016. Det er ikke innhentet tall etter 2016.

Kilde: Menon Economics i samarbeid med Handelshøyskolen BI Centre for Creative Industries (BI:CCI).

Henter millioner til ny strømme-tjeneste - lokker med skyhøy verdistigning