Han bruker mest penger i Reklame-Norge

Men rivalen øker mest og tar andeler. Se listen over landets ti største annonsører her!

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman og Dag Robert Jerijervi

De norske dagligvareaktørene kjemper intenst mot hverandre – og bruker enorme summer på markedsføring. Fem av de ti største annonsørene i fjor kom herfra.

I norsk dagligvarebransje er det beintøff konkurranse. Den desidert største aktøren er Norgesgruppen, som eier dagligvarekjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. Det viser de siste tilgjengelige tallene fra Nielsen Media - totaltallene fra 2015. Norgesgruppen har 41,2 prosent i markedsandel, mens Coop er nest-størst med 27,9 prosent. Rema 1000 er på tredjeplass med 24,2 prosent.

Og det er ingen tvil om at det knives om posisjoner disse tre konsernene imellom. Tall Kampanje har hentet inn, viser at av de ti største annonsørene i fjor, er hele fem aktører fra dagligvarebransjen.

Selv om det er Telenor som troner på toppen med 556,3 millioner brutto annonsekroner i fjor, er Norgesgruppen som konsern det selskapet i landet som bruker mest penger på reklame. Totalt bruker Norgesgruppen 1,33 milliarder brutto på sine reklameinvesteringer, hakket mer enn rivalen Coop, som bruker 1,29 milliarder brutto.

Norgesgruppens flaggskip Kiwi er den enkeltkjeden som bruker mest penger, med 564,5 brutto annonsemillioner. På femteplass på topp ti-listen kommer Rema 1000, fulgt av Norgesgruppens kjede Spar. På åttendeplass kommer Coop-kjeden Extra, mens vi finner Meny, også den eid av Norgesgruppen, på en niendeplass. Se hele listen i bunnen av saken.

- Konkurransesituasjonen i norsk dagligvare er ganske ekstrem. Det er rimelig intenst, og det er en kamp om posisjoner. Og det er stor kamp om å være billigst på pris, sier markeds- og analysedirektør Truls Fjeldstad i Norgesgruppen, til Kampanje.

Tallene fra Nielsen er i brutto, og inkluderer ikke sosiale medier, søk og programmatiske reklamekjøp.

Her er dagligvaregigantenes reklamebudsjetter

Fem av de ti største annonsørene i Norge er dagligvarekjeder. Her er kjedenes brutto medieinvesteringer i 2016. Tallene er i millioner kroner. Kilde: Nielsen.

- Rema har sparket oss på leggen

Når Kampanje møter Fjeldstad, har han akkurat snakket til en sal fylt med direktemarkedsførere under Max Marketing Mix (MMM) om dagligvarekjedenes bruk av lojalitetsprogram. For årets største happening i bransjen så lang i år, er Rema 1000s storstilte kampanje for lojalitetsprogrammet «Æ».

Konkurrentene fnyste lett av at lanseringen besto av et lojalitetsprogram og en app i media i forbindelse med lanseringen. Men når det nå har gått noen uker, anerkjenner Norgesgruppen at Rema 1000 har lykkes godt med flere ting knyttet til «Æ» - blant annet når det gjelder antall nedlastninger av appen. 

- Jeg har ikke så lyst til å snakke om Rema 1000 og «Æ», men det er klart at det var en spennende lansering.  Vi trodde nok at det skulle komme mer, ikke bare en app.  Så det kommer nok mer etter hvert. De har sparket oss på leggen, og vi må bare ta av oss hatten for at de har klart over 900.000 nedlastninger på så kort tid, sier Fjeldstad.

Han avviser at Rema 1000s strategi knyttet til «Bestevenn» og det at flere merkevarer måtte bort fra butikkhyllen hos Rema-kjeden, er noe som konkurrentene bruker som brekkstang eller forhandlingskort overfor leverandører.

- Men det er åpenbart at det er bra for oss å ha akkurat de varene. Mangfoldet er viktig. Spesielt på bryggerisiden.  Men det er ikke aktuelt å utnytte situasjonen for å presse leverandørene, det blir kortsiktig.  Vi må sikre at det er en god balanse. Kunden er viktigst, sier han.

- Nå har vi fått en tydeligere Extra som tar plass - det gjør det enda mer komplisert

Fjeldstad forteller at Norgesgruppen prøver å henge med i utviklingen og selv om konsernet har tre av de fem dagligvarekjedene blant de ti største annonsørene i fjor, satses det også på andre kanaler enn de tradisjonelle.

- Vi er til stede på de store flatene som Facebook og matbørsen til VG. Men vi jobber mer mot egne kanaler, forteller han.

Fjeldstad avviser at den knallharde konkurransen mellom dagligvareaktørene er et særnorsk fenomen.

- Det er nok like ille flere andre steder. Men det som er særnorsk, er jaget etter pris dag for dag. Vi har også høye lønnskostnader. Det er også en over-etablering i bransjen. Det gir en krig for hver krone i butikk. Det gir små marginer med svære volumer, mener han.

Her er også fokuset på VGs Matbørs unikt, og noe hele bransjen er ekstremt opptatt av. I tiden som kommer håper Fjeldstad at fokuset på lojalitetsprogrammer vil avta.

- I løpet av 2017 håper jeg at det legges mer vekt på pris og ikke fullt så mye på lojalitetsprogram. Men vi kjører tøft, og forbedrer våre programmer. Samtidig er det viktig at det ikke skal være unaturlig mye man går glipp av, dersom man ikke deltar i lojalitetsprogrammene. Ikke alle vil med.

- Blir det så mange rabatter fra dagligvarebransjen at vinninga går opp i spinninga?

- Nei. Og vi kommer aldri til å gi oss på pris, sier han.

- Hvem vinner krigen om dagligvarekundene?

- Vi vinner, sier Fjeldstad selvsikkert.

- Hvorfor det?

- Vi har en god mix av profiler og kundene i fokus. Men jeg verken håper eller tror vi vinner slik at det betyr færre aktører eller butikker, det er ikke heller ikke ønskelig for oss. Nå har vi fått en tydeligere Extra som tar plass - det gjør det enda mer komplisert. Så dette er et bikkjeslagsmål, sier han.

- Vi ga litt gass i 2016 for å bygge kjennskap og kunnskap

At Coop-kjeden Extra har blitt mer tydelig i markedet, forstår man godt etter å ha tatt en kikk på tallene fra Nielsen. Brutto medieinvesteringer i 2016 var på 367,4 millioner kroner, opp 60 prosent fra året før.

Markedsdirektør i Coop, Aud Lundstad, forteller hvorfor:

- Med Extra er vi i en annen fase enn de andre kjedene, og vi ga litt gass i 2016 for å bygge kjennskap og kunnskap til lavpriskjeden. Vi var vekstvinner på sammenlignbar vekst i 2016, selv om vi ligger bak på spending, sier Lundstad.

Extra hadde en organisk vekst på 5,6 prosent i sammenlignbare butikker i 2016. Den totale markedsandelen ble på 12 prosent, og det er en dobling fra året før. Det skyldes at en stor andel tidligere Rimi- og Ica-butikker ble døpt om til Coop Extra-butikker i fjor.

- Hvilke kanaler har vært viktigst?

- Det er ikke alle kanaler som kommer frem i disse tallene, som sosiale medier, men vi er opptatt av å treffe kundene i de kanalene der de er. Selv om det blir færre tv-seere, så er det fortsatt et viktig medium for å nå bredt.

Coops markedsdirektør har tidligere snakket om hvordan mediehusstrategien deres har gitt dem 35 millioner besøk på egne nettsider, men det er ikke denne kostnaden som slår ut i Nielsen-tallene, forteller Lundstad.

- Nei, spendingen har ikke noe med mediehuset å gjøre. Det fanges ikke opp her i det hele tatt.

- Så veksten er egentlig enda større?

- Ja, men det gjelder jo for alle kjeder, så det er sammenlignbart.

Les også: - 70 prosent bevarer vi, 20 prosent stjeler vi og 10 prosent er nytt

Reklamebudsjettet vil ikke minske i 2017, men Coop skal bli «flinkere til å treffe bedre med de kanalene som treffer riktig målgruppe».

Lundstad mener de sitter på en enorm fordel i reklamekrigen som pågår rundt kundelojalitetsprogrammer.

- Vi har hatt Norges beste kundeprogrammer i mange, mange år, så vi har veldig gode og treffsikre kampanjer rettet mot de lojale kundene våre.

Tele og dagligvare på toppHer er landets ti største annonsører

Annonsør Brutto investering 2016 Brutto investering 2015 Endring i prosent
Telenor 566.329.564 555.674.810 + 1,9
Kiwi 564.520.810 590.956.048 - 4,7
Telia 516.888.968 479.924.024 + 6,6
Tine 484.667.750 542.340.340 - 10,3
Rema 1000 426.076.225 463.841.423 - 6,8
Spar 416.777.339 381.308.951 + 6,3
Norsk Tipping 386.100.674 556.869.089 - 30,7
Extra 367.428.765 228.969.580 + 24,9
Meny 363.130.208 435.694.414 - 13
Lilleborg 346.775.450 434.393.932 - 15,7

Han bruker mest penger i Reklame-Norge