Den nordiske betal-tv-kanalen C More med sine rundt én million abonnenter igjen fått en ny eier. De siste to årene har eieren, svenske Bonnier og deres tv-konsern TV4, forsøkt å finne en løsning på betal-tv-kanalen som de siste årene har tapt nesten én milliard kroner, og først i dag ble det klart hvem som tar over. TV 2 kjøper kanalen som sitter med rettigheter innen både sport, film og tv-serier for en hittil ukjent sum med penger.
Det er ikke første gang tapssluket C More kjøpes og selges. Et dykk i betal-tv-historien til C More, som tidligere het Canal+, viser at siden etableringen av Canal Plus Nordic i 1997 har selskapet vært forsøkt solgt hele seks ganger og når TV 2 overtar selskapets betal-tv-kanaler for sport, har C More hatt nærmere ti forskjellige investeringsselskaper og mediekonsern inne på eiersiden de siste 15 årene.
C More-salg for 15 milliarder
Blant eierne oppgjennom tidene finner en selskaper som franske Vivendi, tidligere TVNorge-eier SBS Broadcasting og dagens eiere Bonnier og TV4. I tillegg har også investeringsselskapene Nordic Capital, KKR og Permira vært inne på eiersiden enten direkte eller indirekte.
Verken Bonnier eller TV 2 ønsker å kommentere noe rundt oppgjøret for kanalen, men sist gang det ble kjøpt og solgt aksjer i betal-tv-selskapet ble 35 prosent av aksjene i betal-tv-kanalen på nordisk nivå solgt til Telenor for 787 millioner svenske kroner. Det priset kanalen den gang til 2,2 milliarder svenske kroner. Bonnier kjøpte i sin tid C More for tre milliarder kroner tilbake i 2008.
Betal-tv-kanalen C More har med andre ord vært en kasteball på det nordiske mediemarkedet de siste 15 årene og ser en alle transaksjonene under ett har det vært kjøpt og solgt C More-aksjer for opp mot 15 milliarder kroner i løpet av denne perioden før dagens avtale.
Telenor tapte stort
Betal-tv-kanalen har langt fra vært noen god butikk for eierne heller og verst gikk det kanskje utover Telenor som var den sist ankomne eieren. C More ble en økonomisk hengemyr for Telenor.
Betal-tv-selskapet slet på dette tidspunktet tungt i kampen om betal-tv-kundene etter at TV 2 stakk avgårde med Premier League-rettighetene i 2010 og det rammet selskapet så mye at telegiganten skrev ned hele aksjeverdien på 800 millioner kroner til null.
Men selskapet har ikke bare spist eiere og penger. Selskapet har også hatt det lite sympatiske trekket å spise toppsjefer.
Gjennomtrekk av sjefer
De mange eierskiftene har nemlig gitt en liste over toppledere lang som et vondt år, men flere har sluttet på dramatisk vis. Til å lede selskapet har profilerte medie-topper som Manfred Aronsson, Johan Kleberg og Jonas Eriksson.
Siden 2002 har Canal+ i Norden hatt 10 toppsjefer. Disse har vært Charles Bornot, James Wells, Antoine Villeneuve, Marc-Antoine d`Halluin, Christian Anting, Per Borgklint og de nevnte svenskene, Aronsson, Kleberg og Eriksson.
Ingen har med andre sittet som toppsjef i C More i særlig langt tid. Rekorden i denne sammenhengen har franskmannen Antoine Villeneuve. Han satt i stillingen i bare ni måneder.
Men også i Norge har det vært flere toppsjefer innom. De mest kjente i mediebransjen er nok Steinar Brændeland og Bente Klemtsdal, men også Eivind Helgaker og Bjørn Stangjordet har vært inne som norsk betal-tv-sjefer for kortere perioder.
Kampanje har forsøkt å komme i kontakt med flere tidligere ansatte i betal-tv-kanalen, men ingen har ønsket å snakke med Kampanje om hvorfor det har vært så mange eiere og toppsjefer i kanalen.
