Dette portrettintervjuet ble opprinnelig publisert februar 2014. Foto: CF Wesenberg.
Historien vil ha det til at Knut Haavik oppdaget Roger Hansen i en DnC-filial ved Allergruppens hovedkontor på starten av 80-tallet. Se og Hør-gründeren og kollegaene hans skal ha lagt merke til den blide og sjarmerende fyren bak skranken. Spesielt damene kom tilbake med stjerner i øynene. Hansen ble overtalt til å si opp jobben sin i DnC og begynne som markedskonsulent i Aller-gruppen. «Jeg fant ham i kassa på DnCs filial på Økern», fortalte Knut Haavik til Dagens Næringsliv i 2006. En utrolig start på en utrolig karriere. For utrolig, skal det vise seg.
Han står og venter på oss med et fast håndtrykk bak inngangsdørene til Aller Media midt i Oslo sentrum. Ukebladkongen har beinbygning som en ishockeyspiller og solbrun hud som fortsatt gløder etter et ukesopphold i feriehuset i Tyrkia.
– Fotografen er her allerede, forteller han, og tar oss med på en kombinert omvisning og fotoshoot i det som fortsatt er hjertet i Aller-konsernet; Se og Hør-redaksjonen. Kronprinsesse Mette-Marits bekymringsrynke lyser mot oss fra pc-skjermene: «Hvor syk er Mette-Marit?», står det på forsideutkastet til neste utgave, etterfulgt av: «Ekspertene er bekymret».
– Enda en uke der vi skal slå Her og Nå, gliser Hansen, før han snur seg rundt og jakter i lokalet med blikket.
– Er Ellen her? spør han, og haster av gårde mot kontoret hennes.
– Hun blir fort ledig når vi sier at vi har med en fotograf!
Se og Hør-redaktør Ellen Arnstad – den andre halvdelen av «gass- og bremsekameratene», som de ble kalt på midten av 90-tallet – finner vi i et møterom innerst i lokalet. Hansen og Arnstad begynte på et tett samarbeid da Hansen ble administrerende direktør i Allers Familie-Journal i 1994 og fikk jobben med å skape økt lønnsomhet i driften.
– Ellen var nok gassen og jeg var bremsen. Hun var nok mer risikovillig enn jeg. Men har man ikke en brems, har det en tendens til å smelle, sier Hansen.
Fotografen har funnet frem til en vegg som er tapetsert med Se og Hør-forsider, og trosser bekymringer om at den ikke representerer hele Aller Medias portefølje.
– Se og Hør er det viktigste! ler Arnstad.
Trange kår
Det var fra gutterommet på Vålerenga at 19 år gamle Hansen helt tilfeldig fikk med seg et vaskeekte stykke Se og Hør-historie. Roger Hansen vokste opp i det som i dag ville blitt beskrevet som «trange kår»; to rom og kjøkken fordelt på to voksne og to barn, do på gangen og kaldt vann i springen.
– Jeg er ikke oppvokst med foreldre som var stinne av penger, men jeg opplevde det som en god og trygg oppvekst med mange muligheter, flotte foreldre og en herlig bror, som hjalp meg gjennom masse, sier han.
Året er 1978 og norske bladhyller skal aldri bli det samme igjen. Ikke kjendisene heller, for den saks skyld.
– Jeg husker en kveld det var vanvittig med sirener fra pol’ti-biler «Det må skje noe oppe i Brinken», tenkte jeg. To dager senere kommer det et nytt blad ut på gata, Se og Hør, hvor det på forsiden står «Politi-razzia på Kampen». Så jeg var på mange måter indirekte et vitne til den første Se og Hør-saken som ble publisert, sier han.
– Fra den dagen var jeg en ivrig leser.
Men det var ikke sånn at det i dette øyeblikket går opp et lys for Hansen, og han skjønner at det er i mediebransjen han hører hjemme. Like lite som at han ble overtalt til å si opp bankjobben i DnC av Aller-toppene, som hadde forelsket seg i den høye og mørke bankmannen.
– Det er nok en sannhet som er omskrevet litt, smiler Hansen.