- Reklamebyrået fremdeles viktigst

Annonsørene er mest opptatt av at ideen er god og kan skape verdi, heller enn om det er reklamebyrået, PR-byrået eller mediebyrået som står bak.

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman
Hilde Nyman Journalist

Det vrimler av annonsører og andre bransjeaktører i lobbyområdet til Det Norske Teatret. Det er bransjens mingle- og vrimledag når Anfo arrangerer Den Store Annonsørdagen (DSAD).

Blant de største annonsørene i Norge, finner vi blant annet Coop OBS – som var den sjuende største annonsøren i 2012. Markedsdirektør Geir Jostein Dyngeseth i matvarekjeden Coop proklamerer at de fremdeles henvender seg først og fremst til reklamebyrået.

– Vi henvender oss nok mest til reklamebyrået. Men det er ikke gitt at det er de tradisjonelle byråene, for de har ikke nødvendigvis en helhetlig tilnærming. Det er vanlig at vi bruker flere fagmiljøer i samspill for å skape fra analyse og retning til idé og kreasjon, samt løsninger for flere kanaler, sier Dyngeseth. Han har akkurat forsert svingdøren i Det Norske Teatret og skal fotograferes sammen med Postens markedsdirektør Gro Myking.

I en undersøkelse Anfo har fått gjennomført blant sine medlemmer, der de blir spurt om hvem som er deres viktigste samarbeidspartner innen markedsføring, svarte de aller fleste annonsører «mediebyrå, reklamebyrå og analyseinstitutt». I den rekkefølgen. I sjiktet under kom digitale byråer og PR-byråer.

– Gode rådgivere finner man i mange miljøer. Og når man finner en god rådgiver, er det derfor kanskje mindre viktig hvor vedkommende befinner seg, tror Anfo-leder Jan Morten Drange.

Schjærven utvidet til mediebyrå
I fjor høst startet Schjærven reklamebyrå opp sitt eget mediebyrå med navnet Re:Media. Byråleder Ståle Schjærven proklamerte den gang at denne oppstarten blant annet skulle motvirke dobbeltarbeidet som i dag finner sted i mange reklame- og mediebyråer, og som derfor skal gagne annonsørene.

– Reklame og mediebyråer har i stadig større grad overlappende interesser og kompetanseområder. En slik løsning vil sikre at vi kan ha fokus på å skape resultater for kundene våre gjennom hele prosessen, uttalte Schjærven den gang.

Byråleder Kjetil Try i Try Reklamebyrå avviste også den gangen at han hadde tilsvarende planer, selv om han ikke var helt avvisende til tanken.

– Foreløpig har vi valgt å fokusere på det som har vært kjernevirksomheten til et reklamebyrå. Det første steget vi tok ut av den tradisjonelle byråvirksomheten var da Apt ble en del av Try. Det samme gjelder også for CRM. Men i medierådgivning ligger det vel også i kortene at du må investere ganske mye i en startfase. Jeg tror ikke dette er noe vi kommer til å starte med det første selv om vi allerede har inne mange av landets største annonsør, sa Try til Kampanje.

Ikke så bekymret
Men verken Dyngeseth eller Myking er nevneverdig bekymret for bransjeglidningene som de siste årene har funnet sted.

Myking holder en knapp på at uansett hvem man spør om råd, er ønsket til annonsøren det samme; å finne den gode ideen.

– Vi ønsker å finne en idé som skaper bølger. Det kan komme inhouse eller fra reklamebyrået. Men mange ganger får vi de gode ideene i samarbeid med reklamebyrået. For eksempel da vi skulle lage den digitale kampanjen «Norges fineste pakke», da var Kitchen og Mediacom flinke til å tenke nytt sammen med oss, sier Myking.

Og selv om det er en reklamefilm som står i sentrum for denne kampanjen, er det ikke tv som kanal som er viktigst, forteller Myking.

– Vi oppfordret folk til å nominere noen man syntes fortjente å motta Norges fineste pakke, levert på døren av Posten. Over 3000 nominasjoner viste at vi traff et behov for å uttrykke at man setter pris på andre, og det var et rørende utvalg av hjertevarme nominasjoner som kom inn, sier Myking.

Coops Geir Jostein Dyngeseth trekker også frem at dagens komplekse marked gjør det mer uoversiktlig, og krever at annonsøren jobber tettere med byråene.

– Det stilles nye, sterkere krav. Og det krever at vi jobber tettere med de kreative miljøene. Og du kan ikke lenger si at ‘dette er en PR-idé eller en reklame-idé’. Vårt arbeid med sponsoratet Petter Northug er et svært godt eksempel som krever mange disipliner i godt samspill, sier Dyngeseth.

– Vanskeligere å lage markedsplan
I gamle dager kunne en annonsør kanskje lage en markedsplan for et helt år fremover, og holde seg til denne. Det er uaktuelt for storannonsører som Coop og Posten i dag.

Gro Myking trekker frem at bransjeglidningene og dagens teknologi tilsammen skaper nye utfordringer.

– Det er vanskeligere å lage en markedsplan nå. Man kan ikke lenger lansere en kampanje og tenke at ‘det var det’. Det er jo da det begynner!, sier Myking og oppfordrer andre annonsører til å følge godt med på sosiale medier og hvordan kampanjen løpende utvikler seg der.

– Interaksjonen med kunder på sosiale medier gir nye muligheter som det er opp til oss markedsansvarlige å utnytte på best mulig måte, sier hun.

FAKTA: Nye Byråprofil 2013
Byråprofil har vært gjennomført blant norske annonsører siden 1970-årene. Formålet med undersøkelsen har vært å måle reklamebyråenes profil og omdømme blant Norges største annonsører samt styrkeforholdet mellom byråene. I år er Byråprofil gjennomført av TNS Gallup i samarbeid med Kampanje for 23. gang, og nytt av året er at også mediebyråer og PR-byråer er blitt målt.

Reklamebyråene og mediebyråene er målt blant Norges største annonsører, mens PR-byråene er blitt målt blant Kommunikasjonsforeningens medlemmer. Metoden har vært den samme for alle byråtypene.  

Byråer som ikke er med i Byråprofil, kan skåre høyt, men de er ikke tilstrekkelig kjent i markedet til å komme med i vurderingen. Vi har satt en grense på 20 byråvurderinger for å komme med i rangeringen. Det ingen grense for hvor mange byråer en respondent kan svare på, men kravet er at de kjenner godt/noe til byrået.

29 reklamebyråer er vurdert, 28 av disse hadde nok antall vurderinger til å komme med

15 mediebyråer er målt, hvorav 12 hadde tilstrekkelig antall vurderinger til å bli rangert. 

24 PR-byråer er målt, og av disse hadde 21 nok vurderinger til å bli rangert.

Gjennom årene har det vært foretatt flere justeringer i opplegget med bakgrunn i diskusjoner og tilbakemeldinger fra markedet. Byråprofil fremstår nå som et robust måleinstrument med et godt og stort utvalg:

Bak rangeringen av reklamebyråene i Byråprofil 2013 ligger hele 3081 byråvurderinger og over 15 400 svar.

Rangeringen av mediebyråene bygger på 823 byråvurderinger, og over 4100 svar.

Bak rangeringen av PR-byråer, ligger det 3206 byråvurderinger og 16 030 svar.

I tidligere år (før 2009) ble rangeringen gjort på bakgrunn av ett enkeltstående spørsmål om total oppfatning av de ulike byråene. Nå gjøres rangeringen med bakgrunn i en beregnet indeks bestående av byråenes omdømme og kjennskap i markedet hvor omdømme betyr desidert mest. Byråets omdømme følger TNS sin globale og veldokumenterte tilnærming for denne type målinger og måles ved fem omdømmerelaterte spørsmål. I tillegg vektes resultatene som ligger bak totalrangeringen i forhold til andelen kunder/ikke-kunder som har svart for hvert byrå. I årene fremover vil fortsette å vurdere tiltak for å utvikle undersøkelsen.

Byråprofil var tidligere en todelt undersøkelse:
Del 1: Profil:
Annonsørene vurderer reklamebyråene de kjenner godt eller noe til, ut ifra utvalgte omdømme og profil parametre. Både kunder og ikke-kunder teller med.

Del 2: Kundevurdering:
Kunder av et reklamebyrå vurderer sitt reklamebyrå nærmere ut ifra hvor fornøyd/misfornøyd man er med forholdet.

Med utvidelsen av Byråprofil har vi denne gangen valgt å utelate kundetilfredhetsdelen. Hvert byrå vil få mulighet til å kjøpe en egen oppfølgerstudie med kundetilfredshetsmåling.

Byråprofil er gjennomført i oktober 2013. Undersøkelsen er web-basert. I utvalget er det i år 445 besvarelser fra Norges største annonsører på reklamemålingen, 256 på mediebyråmålingen og 588 på PR-byråer.

- Reklamebyrået fremdeles viktigst