Influencer-skandale, prisen på PR og reklamekrise: - Et av de stedene hvor mange vil se på nedskjæringer først

Her er de beste nyhetssakene fra den nordiske kommunikasjonsbransjen i november.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

«Cancel culture» er et ofte omtalt begrep de siste årene. I Sverige skjøt det ny fart da en YouTube-video fra influenceren Margaux Dietz ble en nasjonal sak.

En kort oppsummering: Da Margaux Dietzs ansatte kom til henne en morgen for å spille inn innhold, la hun merke til en beruset mann som sov utenfor døren til influenceren. Hun ringte Margaux – og begynte å filme. Margaux Dietz gikk ut av leiligheten med sin fem år gamle sønn, som hun leende oppfordret til å komme ut og pirke i mannen. Så gikk hun tilbake inn i leiligheten, ringte PT-en sin og spurte om han syntes hun burde ringe ambulansen eller ikke. Deretter ble det klippet inn morsomme lydeffekter inn i videoen før den endelig ble publisert på Youtube.

Det oppstod en massiv kritikkstorm mot Margaux Dietz og videoen som ble oppfattet både som uetisk og som et eksempel på hvordan influenceres jakt på innhold går foran medmenneskelighet.

Annonsørene ble dratt inn i sinnet mot Margaux Dietz. Kommentarfeltene deres ble raskt fylt opp av sinte stemmer, som truet med boikott om ikke merkevarene tok avstand og brøt med Margaux Dietz.

Og én etter én falt annonsørene fra. Sportsvaremerket Stronger, som hadde et mangeårig samarbeid med Margaux Dietz og også hadde laget en kolleksjon med henne, var en av de første til å bryte. Så fulgte kosttilskuddsselskapet ElixirPharma, vinleverandøren Minetto og hudpleiemerket Lumene etter. Estfield Täby centrum gikk så langt at de ba Margaux Dietz å ikke bare bryte, men også ta ned alle innlegg som hun noensinne hadde publisert med dem.

I skrivende stund har det gått tre uker siden skandalen var et faktum og Margaux Dietz, som tidligere har vært svært aktiv på Instagram, har holdt en ekstremt lav profil. Etter noen innlegg der hun ba om forlatelse, har det vært stille.

Nå tar flere til orde for at influencere bør få utgivere, på samme måte som tradisjonelle medieforlag.

- For de mange som ikke lager innhold av hverdagen sin som influencere gjør, så er de vanskelig å forstå hvordan et sånt klipp i det hele tatt har blitt til. Og med fasiten for hånden så virker det åpenbart å være vanskelig også for innholdsskaperne. Jeg tror mange store influencere ville hatt godt av å ha et eksternt svar på redaktøren som kunne se på innhold fra et perspektiv utenfra. Da ville det vært et sikkerhetsnett for upassende handlinger, sier kriseekspert Hampus Knutsson til Resumé.

Flere påpeker også at annonsører trenger mer beskyttelse i fremtiden når de samarbeider med influencere.- Det er som sagt ikke første gang en ambassadør for et varemerke havner i stormen. Det er viktig å ha med seg det når man legger en strategi og plan for hvordan ambassadørene skal brukes. Er det et kommersielt samarbeid bør det også finnes en «skandaleklausul» som definerer hva som skjer dersom noe inntreffer. Dersom en avtale sies opp med umiddelbar virkning, er det lurt å vite hvordan det skal kommuniseres og så videre, sier kriseekspert Heidi Wold.

Les også:

Etter kritikken mot Margaux Dietz – nå bryter flere annonsører med influenceren

Annonsørenes krav til Margaux: Fjern våre tidligere samarbeid fra ferden

Kriseekspertene om Margaux Dietz krisehåndtering: - Skjer det igjen er hun virkelig ille ute

Etter Dietz’ skandale-video: Disse klausulene beskytter varemerkene når det er kriser

Mistet sponsorer:

Vinleverandøren Minetto var bare en av annonsørene som har trukket seg fra samarbeidet med den profilerte Margaux Dietz etter at influenceren postet en video som høstet mye kritikk,.

Mobbing og utfrysing i svensk reklame

Utad er det Gøteborgs-baserte reklamebyrået Stendahls en suksesshistorie. I desember 2019 ble Stendahls sammen med byråer som Weiden+Kennedy og tyske Serviceplan, trukket frem som et av verdens mest kreative byråer av Best Ads, Asias største publikasjon om markedsføring. Noen år senere nådde byrået sin kreative «peak» med den internasjonale storsuksessen «The Isolated Cinema» for Gøteborgs filmfestival, som vant priser i diverse internasjonale konkurranser som Cannes Lions. 

I løpet av samme år bomstret virksomheten. Driftsresultatet i 2021 landet på 39 millioner svenske kroner, med 26 millioner kroner året før. Det året tok styret ut 39,5 millioner svenske kroner. Men innenfor byråets vegger har det ikke vært like muntert. I en stor undersøkelse som Resumé har gjennomført, har nettavisen snakket med rundt 15 tidligere ansatte ved Stendahls. De tegner et samstemt bilde av at byrå-ledelsen var engasjert i mobbing og utfrysing for å systematisk kvitte seg med ansatte, og dermed pynte på tallene i forkant av en avtale med den belgiske byrågruppen Intracto Group, IO, som fant sted i 2021.

- Det var tydelig at man satset på å få den høyeste verdien på selskapet. HR og administrerende direktør plukket ut folk som skulle slutte. De tråkket folk ned og hevdet de ikke kunne jobben sin. Jeg mistet selvtilliten helt, sier en person vi kan kalle Adam. 

Han forteller om hvordan han fikk uklare oppgaver og roller som ikke føltes meningsfulle. En bevisst strategi for å bli kvitt ham, mener Adam. 

Flere ansatte vitner om det samme. Mange kreatører ble satt i administrative stillinger, der ansatte oppfattet at man ville kjede seg. 

- Det var et mantra som het kompetanseutveksling, det ble en måte å kvitte seg med folk på, for så å ansette ny og billigere arbeidskraft, sier han.

Andre tidligere ansatte forteller om seksuell trakassering og juks med permitteringsstøtte, det vil si at byrået har fått statlige tilskudd til å permittere ansatte under pandemien, mens de ansatte fikk jobbe fulltid.

Stendahls ledelse kjenner seg ikke igjen i kritikken, og mener de har gjort det de kan for å være «en grei arbeidsgiver».

- 2020 ble en ekstrem økonomisk berg-og-dal-bane, for hele verden og ikke minst for vår bransje og våre kunder. Ved inngangen til året førte nedbemanning hos kunder til akutt mangel på arbeid både for oss og for mange av våre kolleger. Vi har, som resten av bransjen, handlet ved blant annet permitteringer med påfølgende varsel og oppsigelser. I løpet av høsten kom økonomien seg overraskende raskt i vår bransje og også hos oss. Da fikk vi gjeninnsatt mange av de som ble sagt opp, sier Karin Engdahl, kundeansvarlig og markedssjef i Stendahls, til Resumé.

- Du etterlater et helt annet bilde enn de rundt 15 personene Resumé har snakket med. Er det noe dere kan ta selvkritikk på, noe dere kunne gjort annerledes?

- Det er lett å være etterpåklok, og kanskje vi skulle hatt mer is i magen, men vi følte at vi måtte handle relativt raskt, sier hun.

Les også:

Bak fortellingen om de fremgangsrike, internasjonale byråene – Stendahls anklages for mobbing og utfrysning. 

Stendahls ledelse: «Vi har gjort alt vi kan for å være en god arbeidsgiver»

 

Så mye koster det å kjøpe svenske PR-tjenester

Resume laget fiktive selskaper for å finne ut hva PR koster. Det er stor variasjon i pris blant svenske byråer.

Via de fiktive selskapene Climbe og GLW ba Resumé Sveriges PR-byråer om et tilbud for en lansering på det svenske markedet. Resume sa at de ønsket løpende støtte med strategisk rådgivning, taktisk PR og mediebehandling. 25 byråer svarte. Alle prisforslagene til sammen ga en gjennomsnittlig sum på 1.700 svenske kroner per time.

Prisene varierer sterkt avhengig av byrå. Helt på topp ligger Fogel & Partners, et byrå som spesialiserer seg på strategisk kommunikasjon. På det laveste ligger Abby World, som hovedsakelig tar for seg markeds-PR.

Disse prisforskjellene er spesielt interessante etter en stor bransjedebatt om prisdumping som har pågått i flere år på det svenske markedet. I offentlige anbud vinner noen ganger byrået som presenterer lavest pris, noe som ofte kritiseres av bransjeeksperter da prisene ikke dekker kostnadene som kreves for ting man kan forvente på en arbeidsplass: pensjoner, overtidsbetaling, forsikringer og så videre.

Les også:

Hva er koster PR? Resume undersøker byråenes prissetting

Forretningsmodellene som gir byråene mest: «En helt annen tilnærming enn den utdaterte timeprisen»

Dropper VM-reklamen i Danmark   

Coca-Cola i Danmark har bestemt seg for å ikke kjøre VM-relaterte reklamer på dansk jord under sluttrunden som sparkes i gang 20. november. Til tross for at Coca-Cola faktisk er offisiell Fifa-partner. Det forteller Anette Spanggard, som har tittelen Public Affairs, Communications & CSR Director hos Coca-Cola Danmark, i et intervju med nettavisen Markedsføring. 

- Av respekt for de menneskene som har lidd og fått rettighetene sine krenket, vil vi ikke reklamere for VM.

I stedet vil Coca-Cola fokusere på julen, hvor man nettopp har satt i gang den klassiske turneen med julelastebilen fra Coca-Cola, opplyser Spanggaard.

McDonald’s er global sponsor for VM 2022 og kjører en global VM-kampanje, men hos McDonald’s i Danmark har man valgt å ikke aktivere kampanjen. Det skriver kjedens markedssjef Marie Hürdum i en e-post til Markedsføring.

- Som ved tidligere VM-kampanjer er det opp til de enkelte McDonald’s-markeder hvorvidt man ønsker å aktivere kampanjen eller ikke. I Danmark har vi valgt å ikke delta i kampanjeaktivitetene i år og velger i stedet å fokusere på egne lokale aktiviteter og kampanjer.

Hun ønsker ikke å uttale seg om årsaken.

Markedsføring har skrevet til seks av Fifas og VMs sponsorer og partnere som er aktive på det danske marked. Bilgiganten Hyundai har via moderselskapet vært Fifa-sponsor i 20 år. Herfra skriver Annegrethe Skovby, som er PR, Influencer & Event Manager, at det er et sponsorat man har vært glade for.

- Ikke minst på grunn av de unike mulighetene det har gitt oss til å komme tett på fans fra hele verden i forbindelse med avviklingen av sluttrundene. Blant annet via store folkefester i våre fan-zones, også her i Danmark, lyder det.

Thomas Badura, ekspert i sportssponsorater hos SponsorPeople, mener at det kan gi mening å droppe sin VM-kampanje på grunn av det dårlige omdømmet VM i Qatar har.

- Mange virksomheter bør tenke seg om en ekstra gang før de inngår et samarbeid med Fifa, og de bør vurdere å se etter andre metoder.

Les mer her og her. 

Krise:

Krisene står i kø akkurat og heller ikke markedsføringsbransjen i Norden ser ut til å bli skjermet. Illustrasjon: Kristian Eskild.

Slik rammer krisen dansk markedsføring

- Vi er i ukjent farvann. Vi kan lene oss på hva økonomene sier. Men jeg tror det blir hardt og jeg tror marketing generelt er ett av de steder hvor mange vil se på nedskjæringer først.

Det sier den erfarne markedsdirektøren Michael Gade fra den globale møbelprodusenten Jysk.

Men de kunne vel så gjerne vært sagt av en av mange andre marketingsjefer i Danmark.  Krisen skaper bekymring, usikkerhet og tvil i mange av landets virksomheter, og ikke minst i marketingavdelingene som risikerer å bli hardt rammet i en resesjon.  Mange marketingansatte vil risikere å miste sine jobber, sier den engelske forsker og analytiker Mark Ritson, som blant annet har undersøkt hvordan resesjoner påvirker markedsføring.

- Du vil se mange ulønnsomme virksomheter skjære ned på marketing og fjerne midler til merkevarebygging. Noen vil i stedet kaste dem etter kortsiktige marketingfremstøt noe som faktisk er helt galt å gjøre. Dette er er virksomheter som vil få det vondt, sier Mark Ritson, som har en PHD i markedsføring og har undervist på blant annet London Business School og MIT.

Markedsføring har gjennomført en rundspørring blandt rundt 70 danske marketingavdelinger der spurte om de skjærer ned på markedsføringsbudsjettet nå, eller planlegger å gjøre det i 2023. Kun 11 har valgt at delta med sitater i undersøkelsen og generelt så er de fleste virksomheter forsikte med å fortelle hvordan de blir påvirket av krisen. Spesielt hvis de har kutt fremover.  Der er dog også flere virksomheter som varsler at de vil investere i krisen. Det gjelder for eksempel reiseselskapet Spies.

- I dag sier flere og flere at ferier er noe av det siste man vil skjøre vekk. Og derfor fortsetter vi å kjøre på, sier Jan Vendelbo, administrerende direktør i Spies.

Krisen kan bli en test på marketingsjefens reelle makt i forhold til toppledelsen, sier CBS-lektor Mogens Bjerre.

- Vi vil se marketingavdelinger i virksomheder hvor avdelingen er sterk, som vil styrke sin posisjon i stedet for å bli et offer, sier han.

Les mer her, her og her

Massiv julekampanje fra Coop

200.000 stearinlys. En «reach» på over to millioner dansker. Og en radiohit fra en av Danmarks største popstjerner. Det er ingrediensene i den massive julekampanjen som Coop i samarbeid med mediebyrået OMDB, reklamebyrået Republica og Folkebevegelsen mot Ensomhet nettopp har lansert.

Formålet er å skape oppmerksomhet og samle inn penger til å hjelpe ensomme dansker. Sentralt i kampanjen står kalenderlysene i Coops butikker, som i år er trykket med 25 og ikke 24 tall på. Kampanjens drivkraft har vært Jane Sørensen fra OMD; som fikk ideen for litt over et år siden.

Markedsføring har fått lov til å ta en titt bak kulissene på en av Danmarks største julekampanjer, som holdt på å bli til ingenting.

Les også: Fikk vite at det var umulig: Nå lanserer Coop en assiv julekampanje

 

Influencer-skandale, prisen på PR og reklamekrise: - Et av de stedene hvor mange vil se på nedskjæringer først