Tuastad peker også situasjonen rundt menneskerettigheter.

- Rettigheter til arbeidere er noe som det har blitt jobbet bra med og har blitt godt belyst i Norge. Men når man snakker om menneskerettigheter så forbinder man det gjerne med fengslinger også, og fengslingen av politiske fanger. Slik jeg forstår det så er det tre politiske fanger i Qatar. Jeg mener norske journalister ikke har gått i dybden eller kontekstualisert menneskerettigheter og at Qatar har blitt et symbol på uholdbare menneskerettighetssituasjoner, sier han. 

Han forteller at Qatar blant annet har tatt imot politiske flyktninger fra Egypt – et land hvor det sitter om lag 60.000 politiske fanger. Kritikken til tross så mener forskeren at han kjenner på at det ikke er enkelt å stille norske mediers Qatar-dekning til veggs.

- Jeg tenker at man blir mistenkeliggjort ved å stille spørsmål. At det blir suspekt. Men jeg mener at journalistene har virket feige. At de ikke har tørt å gå utenfor den moralske boblen som har vært i Norge, sier han og fortsetter:

- Det har vært ett narrativ og en diskurs som har vært helt dominerende. En eurosentrisk og norgesentrisk. Det man går glipp av med det er hvordan folk i det globale sør og Midtøsten tenker. Det har ikke vært en helt substansiell diskusjon. Jeg føler det er skapt en polarisering gjennom en vestlig arroganse og manglende vilje til å se ulike sider på Qatar og måten VM har blitt arrangert på.

Tuastad avslutter med å si at han mener brorparten av kritikken, som handlet om at Qatar ble tildelt mesterskapet, er en kritikk som burde kommet for 12 år siden.

Mari Norbakk, postdoktor ved Christian Michelsens institutt og sosialantropolog med spesialisering i Midtøsten, mener norske medier har gjort en god jobb med dekningen av Qatar. Særlig sammenlignet med sine internasjonale konkurrenter.

- På et generelt, globalt grunnlag har mediedekningen vært litt reduksjonistisk. Man har lent seg veldig på et enkelt og begrenset vokabular som jeg har vært kritisk til fordi man har satt opp styrtrike oljesjeiker mot slavearbeider, og så har menneskene bak merkelappene forsvunnet litt, sier hun.

Den umiddelbare harmen som ble rettet mot Fifa og Qatar da Lionel Messi fikk på seg en tradisjonell kappe kalt «bisht» før han løftet pokalen etter Argentinas seier mot Frankrike i finalen, er et eksempel på kritikk Norbakk mener blir for enkel.

- Her har vi sittet og sett på «The Qatar Show» i en måned og det er finale i Doha på Qatars nasjonaldag. Da synes jeg forklaringen om at Qatar skal inn og kuppe troféseremonien blir for enkel. Det ligger en rasistisk undertone i kommentarer i sosiale medier som «få av han den latterlige kåpen», sier Norbakk.

- Tror du Qatar bryr seg om den kritiske mediedekningen i Vest-Europa?

- Jeg tror Qatar er fornøyd med dekningen. Nå vet alle hvor Qatar er, og det var også noe av årsaken til at de bød på VM. Det var et sikkerhetspolitisk grep som de fikk en bekreftelse på i 2017 at fungerer. Da ble det startet en blokade mot Qatar av nabolandene som fikk global oppmerksomhet.

Les også: - Overskrifter i Skandinavia blir ikke «headlines» i Midtøsten, Afrika og Asia

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand i Høyre har også engasjert seg i årets fotball-VM, blant annet i kommentarer på Nettavisen. Han er født i Iran og kom til Norge i 1987 og sier han opplever at ikke norske medier helt traff med sin dekning av årets fotball-VM.

- Det har nærmest virket litt pliktskyldig når mediene kritiserer Qatar. Jeg er enig i mye av den kritikken som er kommet, men sitter med et inntrykk av at man hver gang man har hyllet en god fotballkamp, skal det legges til ett eller annet om noen uverdige arbeidsforhold, sier Farahmand til Kampanje.

Også stortingspolitikeren sier det er viktig å huske på at årets VM har hatt flere perspektiver.

- En kan kritisere Qatar for mye og det bør vi gjøre, men det virker som om den kritikken er forbeholdt Vesten, men store deler av verden ser på dette som et kjempeflott og vellykket VM, sier Farahmand.