For selv om det kan virke som en omvei til fortellingen om mediegründeren, må denne delen med. Fordi at uten partnerskapet hans i Mintra, hadde han ikke kunne realisere mediedrømmen som lå begravet i ham. Han startet i selskapet som drev med interaktiv opplæring for oljebransjen og andre bransjer som nyutdannet sivilingeniør. Straks det bød seg en anledning, lånte han penger for å kjøpe aksjer i selskapet.

- Jeg kjøpte mine første aksjer for 10.000 kroner, og pengene fikk jeg låne fra mamma og pappa. Så kjøpte jeg litt og litt underveis. Etter hvert tok jeg opp lån på leiligheten for å kjøpe flere aksjer, noe som viste seg å bli en god investering, forteller han.

Aamodt satt i ledergruppen i 2008, da det ble bestemt at man skulle rigge selskapet for salg.

- Vi startet å «pynte bruden» og forberede. Men det var vanskelig. Vi trynet mange ganger og det trakk ut i tid. Vi jobbet knallhardt, forteller han.

Alt lå til rette for innspurt i salgsprosessen. Da ble det bråstopp – for Aamodt.

- Jeg møtte veggen. Jeg hadde leilighet i Stavanger og kone i Oslo, jeg følte jeg var på en flyplass hele tiden. Så gikk jeg inn på et fly og husket ikke hva eller hvor jeg skulle, forteller han åpenhjertig.

Det ble tydelig for ham at noe måtte endres. Slik kunne det ikke fortsette. Etter en reise til Myanmar like etterpå, bestemte han seg.

- Det er kanskje litt klisjé, men når man ser folk som ikke har vegger i huset sitt, tenker man «Hva er det verste som kan skje?» Jeg ringte Mintra-sjef Ivar Viktil og sa jeg ville finne på noe annet. Jeg ville følge drømmen min, forteller han.

Da startet en periode hvor han visste at han hadde penger på vent, fordi Mintra kom til å bli solgt, men han visste bare ikke helt når. Og å gå fra å ha en nokså god inntekt til å være gründer av en nettavis for oljebransjen ble et lite sjokk. Restaurantbesøk og klesinnkjøp var noe av det første som ble kuttet.

- De eneste klærne jeg kjøpte i 2014 var grønne Enerwe-t-skjorter!

Men ikke alle deler av livet kunne settes på vent. Chul Aamodt og kona hadde lenge hatt lyst til å få barn. Og selv om timingen ikke var midt i blinken, fikk de to et barn like etter at Enerwe så dagens lys.

Og så løsnet det. Mintra ble solgt for nesten en halv milliard kroner desember 2014.

- Vi hadde klart å bygge noe som var mere verdt enn Amedia, tenk på det! Jeg gikk fra å ikke kunne kjøpe klær eller være med kamerater ut å spise, til å ikke vite hvor mange millioner jeg hadde på bok. Det kunne jo ødelagt meg, sier han.

- Hvordan da?

- I starten hadde jeg enormt stor selvtillit. Jeg tenkte at jeg var dritflink. I Mintra var jeg jo flink og hadde en plass. Jeg trodde det bare var å videreføre suksessen. Men så gikk jo oljebransjen ned for telling. Hele nettverket mitt mistet jobben og bransjen trynet, forteller han.

De to barna som kom som «perler på en snor» og som nå er to og tre år gamle, bidro til at han holdt beina på bakken, tror han.

- Jeg hadde sikkert brukt mer penger på meg selv, hvis ikke jeg hadde hatt to små barn hjemme. Det gjorde at prioriteringene og fokus ble annerledes. Jeg har stått med barnevogn i den ene hånda og intervjuet olje- og energiministeren med den andre. Man blir jo husket i alle fall, ler han.

Aamodt var blant de største aksjonærene da Mintra ble solgt, og satt igjen med 21 millioner kroner på bankkontoen etter salget.

- Det er klart at det forandret livet vårt, men ikke som vi hadde trodd. Fra 2008 til 2014 har jeg jobbet så ekstremt hardt. Plutselig kunne vi kjøpe nærmest alt vi ville, og da hadde vi ikke lyst til å kjøpe så mye. Hadde det ikke vært for at vi fikk barn, hadde jeg kanskje kjøpt noe dumt, sier han.

- Hva da for eksempel?

- Jeg kjøpte ikke Audi A6 Allroad som resten av de som fikk godt betalt for salget gjorde. Nå har jeg litt lyst på Tesla, men har ikke klart å argumentere godt nok for innkjøpet ennå overfor kona. Det er jo ikke miljøvennlig å kjøpe ny bil bare fordi man har råd.

Frem til nå nylig har Aamodt vært investor, aksjonær og styremedlem i nettavisen Medier24, startet av Gard Michalsen. Et samarbeid som startet da både Aamodt og Michalsen var i en tidlig gründer-fase.

- Gard (Michalsen) intervjuet meg til Medier 24 da han akkurat hadde startet opp. Han syntes det var interessant å intervjue meg siden jeg også var del av en oppstartsbedrift. Og vi var jo små begge to, sier han.

Og Aamodt hadde jo penger på bok, og hadde som ambisjon at han også skulle hjelpe andre gründere.

- Og Gard var jo i en situasjon der han trengte penger. For meg var situasjonen at jeg kunne hjelpe en annen gründer, slik at Medier24 kunne vokse, og samtidig kunne jeg få tilgang til hans erfaring. På én måte kjøpte jeg meg kunnskap, selv om jeg fremdeles ikke vet hva byråprovisjon er, mener Aamodt.

Han kjøpte først fem prosent av medieselskapet til Michalsen for 100.000, og deretter ytterligere fem prosent. Aamodt innrømmer at han ikke var spesielt begeistret da han fikk beskjed om at Gard Michalsen skulle slutte i Medier24 for å bli ansvarlig redaktør i E24.

- Det var et slag i magen da han fortalte at han skulle slutte. Det var ikke min plan. Selv om jeg har veldig stor forståelse for at han grep den muligheten da den dukket opp. Men da måtte jo jeg finne ut av hva jeg skulle gjøre med min investering i selskapet, sier han.

Det åpnet seg opp en ny mulighet for å kjøpe seg opp i Medier24 i forbindelse med jobb-byttet til Michalsen, som måtte selge aksjene sine. Aamodt forteller at han telte på knappene.

- Man måtte jo enten selge eller kjøpe seg opp hvis man har muligheten til det. Da valgte jeg å kjøpe det jeg kunne – fordi jeg hadde troen på Erik Waatland og teamet hans, sier han. Aamodt kjøpte seg opp til 22 prosent i selskapet.

Men i høst ble det åpnet opp for en ny emisjon i Enerwe, og Aamodt måtte på ny i tenkeboksen om hva han ville med denne investeringen.

- Jeg sitter i flere styrer. Og én erfaring jeg har med meg, er at man ikke er tjent med styremedlemmer som ikke investerer tid. Jeg vet hvordan det er å ha styremedlemmer som ikke bidrar. Nå hadde Medier24 vokst og jeg var ikke viktig lenger. Jeg kan for eksempel ingenting om brukerbetaling, som ble et viktig punkt på agendaen, og etter hvert trakk jeg konklusjonen om at det var riktig å trekke seg ut.

Men også behovet for frisk kapital i Enerwe, bidro til beslutningen om å gå ut av Medier24.

- Den største grunnen er at jeg trenger penger. Vi skal ansette i Enerwe, så jeg flytter egentlig bare investeringen dit, forteller han.

Nå er Medier24-aksjene solgt til Teknisk Ukeblad og han har også gått ut av styret. Han vil ikke si noe om salgsbeløpet.

- Men prosentvis er det den investeringen jeg har tjent mest på, inkludert indeksfond, sett bort i fra Mintra, sier han hemmelighetsfullt.

Han er også inne på eiersiden i enkelte andre selskaper, som blant annet Filter Media og Ask Undervisning, gjennom investeringsselskapet Screensailor. Her eier hans kone Guro 49 prosent.

- Uansett hvordan fordelingen hadde vært, tenker jeg at å være gründer er et felles prosjekt. Vi tok derfor opp felles lån da vi kjøpte oss opp i Mintra.

Han avslører at det i en årrekke har vært en drøm å starte et eget medieselskap. Faktisk helt siden han hadde arbeidsuke i en it-bedrift på ungdomsskolen.

- Da fikk jeg være med rundt og se hvordan de jobbet i papiravisene. Videre hadde jeg valgfag innen media på ungdomsskolen. Og da jeg studerte til sivilingeniør, hadde jeg min egen nettavis som skrev om hva vennene mine gjorde på fritiden. Denne nettavisen ble kun lest av vennene mine, forteller han.

Han lister opp ytterligere medie-erfaringer som borettslagsavis og kundemagasin på papir og etter hvert som en blogg.

- Underveis mens jeg jobbet i Mintra så søkte jeg faktisk jobb i både Aftenposten og VG, men de svarte høflig at jeg ikke var aktuell for noe jobbintervju. De hadde ikke behov for en sivilingeniør i deres redaksjon. Så til slutt forstod jeg at hvis jeg noen gang skulle få muligheten til å jobbe i en avis, så måtte jeg starte den selv, sier han.

Og da var det bare å starte på bar bakke. I oljebransjen - der han hadde mesteparten av sin erfaring fra – var det liten kultur for journalistikk, etikk og objektivitet. Og Aamodt trodde Vær Varsom-plakaten handlet om hvordan man omtalte barn, ikke om den generelle journalistikken.

- Min erfaring fra oljebransjen var at det var mulig å kjøpe seg til redaksjonell omtale. Jeg tenkte at det var dumt at man måtte kjøpe en bannerannonse for å bli skrevet om, så versjon 1.0 var en nettavis der man kjøpte retten til å publisere sakene sine hos oss. Altså nesten en native-plattform. Det tok én uke, så fikk vi beskjed om det ikke var greit, sier han med et skjevt smil.

Se video-intervju med Chul Christian Aamodt her (Artikkelen fortsetter under filmen):

Som nyslått gründer og nybakt far ruslet Chul Aamodt på én av de store shippingmessene - trillende på barnevogn med en liten datter oppi. Selv om han kjente bransjen godt, fikk han bransjens kvinnesyn rett i fleisen – bokstavelig talt - da han gikk bak to unge kvinner iført tettsittende drakter med oljeselskapets nettadresse på rompa.

- Dette var jo før Metoo, men det ble veldig annerledes da jeg så de to modellene som vrikket på rompa. Jeg tenkte at dette er ikke en jobb jeg vil at mine barn skal ha. Jeg tok et bilde, brukte 20 minutter på å skrive en kommentar og publiserte den sammen med bildet, sier han.

Han var ikke forberedt på stormen innlegget kom til å skape. Over 100.000 leste innlegget, han fikk hat-mail og trusler om søksmål for å publisere bilde av personer som ikke har samtykket.

- Jeg ble redd. Og ble plutselig usikker på om dette var dumt. Jeg fikk mail fra sinte menn som mente at «siden de jobbet så hardt, skulle det bare mangle at de skulle ha noe pent å se på».

Sammen med Dagbladet, som også ønsket at Aamodt skulle skrive kronikk der, ble han trygget på at han i alle fall ikke hadde gjort noe galt ved å publisere bildet.

- Jeg ville jo kun sette fokus på likestilling, også skulle jeg risikere å bli dømt for snikfotografering? Men jeg fikk heldigvis aldri noe brev fra politiet, sier han lettet.

Aamodt hentet tidlig inn Anders Lie Brenna til selskapets styre og redaksjon – for å bli enda mer relevant og profesjonalisert.

- Vi må sette agenda, og tanken ble etterhvert å bli en ordentlig nettavis. Jeg hadde jo vært i oljebransjen siden 2001 og hadde hele mitt nettverk der.

Så smalt det. Bunnen falt ut av oljemarkedet og folk mistet jobbene siden. Det var full stans på stillingsmarkedet og nettverket til Aamodt var pulverisert.

- Min erfaring var at hvis du hadde puls, kunne du tjene penger i oljebransjen. Jeg hadde jo høy selvtillit, også raste alt sammen. Da fikk jeg mindre selvtillit og mer selvinnsikt.

For pengene han har hatt på bok, har kommet godt med i oppstartsårene. Enerwe har levert røde tall alle årene siden oppstart med unntak av 2014, da vi kun tok ut 200.000 i lønn.  Men Aamodt har fremdeles tro på konseptet – selv om det har endret seg noe siden oppstart.

- Jeg har måttet overbevise kona om at vi skulle investere mer penger flere ganger. Men vi har vridd på konseptet med å gå fra å skrive om oljebransjen til å dekke en bred energibransje. Nå er krisen i oljebransjen over, og vi har økt omsetningen til fire millioner. Jeg tror vi kommer til å tjene penger neste år, sier han.

Han bedyrer at relasjoner med mediebyråer og research på hva «byråprovisjon» er, ikke har stått på hans liste siden oppstarten.

- Jeg skjønner at jeg egentlig burde smørt disse byråene og gått ut og drukket øl med dem. Og hadde jeg ikke hatt barn, hadde jeg sikkert gjort det, tror han.

Med den nye emisjonen som gjennomføres før jul, er planen å ansette en journalist – slik at han kan konsentrere seg om det kommersielle. I dag sysselsetter Enerwe totalt fire personer inkludert Aamodt.

I likestillings-ånden spør Kampanje derfor hvordan han får til jobb/privat-balanse. Slik kvinner oftere enn menn må svare på. Chul Aamodt slår oppgitt ut med armene.

- Det er kjempevanskelig! Vi har regler på mobilbruk hjemme som jeg bryter hele tiden. Men jeg ser hvorfor vi skal ha dem. Det er ikke noe særlig for barna at jeg sitter med hodet i mobilen. Men jeg jobber mindre nå enn før. Før jeg fikk barn kunne jeg jobbe døgnet rundt. Mens nå, når kvelden kommer og barna er lagt, orker jeg ikke jobbe mer. Nå drømmer jeg bare om åtte timers sammenhengende søvn, sier han med en latter.

Blant annet har dette betydd at han i mindre grad drar i gang diskusjoner etter arbeidstid i sosiale medier. Selv om han vet at disse diskusjonene går best – toppledere i oljebransjen – og energibransjen - sitter ikke på Facebook i arbeidstiden.

- Etter at jeg møtte veggen, har jeg skjønt at det kan være farlig å ikke ta hensyn til kroppens signaler. Å møte veggen handler ofte ikke bare om at du jobber mye, men om at man har dårlig samvittighet, sier han.

Han kunne kanskje blitt en rastløs sjel; adoptert fra Sør-Korea, og kom til Norge som ettåring. Familien flyttet mye – og bodde først i Gamvik i Finnmark, deretter i Holmestrand, Lørenskog og til slutt i Sarpsborg, hovedsakelig fordi hans far jobbet som pastor i Frikirken.

I voksen alder har han vært tilbake i Sør-Korea og sporet opp sin biologiske familie.

- Min biologiske mor døde like etter fødselen, og min biologiske far klarte ikke å ta vare på søskenflokken. I Sør-Korea hadde jeg en storesøster og to storebrødre. Jeg har vært tilbake i Sør-Korea én gang og møtt biologisk familie. Begge mine biologiske brødre døde før de ble 30 år. Det var rart å se bilder av dem, for jeg ble aldri kjent med dem, men de liknet veldig på meg utseendemessig. Det er vanskelig å si hvordan ting ville vært hvis jeg ikke hadde blitt adoptert til Norge, men jeg er veldig takknemlig for få vokse opp i Norge, og for å lande inn i den familien jeg gjorde. Jeg vokste opp med en lillesøster som også er adoptert fra Sør-Korea, forteller han.

Med seg i styret for Enerwe har Aamodt med seg sin tidligere sjef i Mintra, samt flere av hans tidligere kollegaer.

- Når vi nå går ut og henter penger, har vi «Target 21». I 2021 skal aksjonærene kunne selge med gevinst inne. Det betyr at vi fra neste år må begynne å tjene penger.

- Føler du deg rik?

- Nei. Jeg er hele tiden stresset for likviditeten i selskapet. Jeg ønsker meg nye ski, men har ikke tatt råd til det. Det er klart at jeg kunne jo bare kjøpt det, men fondet der en del av pengene står, vil jo ta slutt en gang. Jeg tenker også at barna mine skal oppleve at man må spare til ting. Det er viktig læring, avslutter han.