Sist gang noe liknende ble målt i norske medier var da noen studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2015 analyserte kilder i en rekke norske aviser i 2014 fordelt på kjønn.

Når hun blir forelagt resultatene som Kampanje har fått satt sammen, nikker professor Elisabeth Eide ved institutt for journalistikk og medievitenskap på Høgskolen i Oslo og Akershus gjenkjennende.

- Disse tallene er litt bedre enn undersøkelsen fra 2015, siden kildeprosenten den gangen var 72 prosent menn og 28 prosent kvinner. Så det er trolig en viss bedring på tross av feilmarginen, sier hun til Kampanje.

For sammenlikningens del kunne hun ønsket seg at det i Kampanjes utvalg også var inkludert en dagsavis med kvinnelig sjefredaktør.

- Det ville vært interessant å se om det hadde slått ut. Derfor hadde både Vårt land og Nationen vært artig å ha med her. Tidligere forskning indikerer likevel at det ikke betyr veldig mye, sier Eide. 

Listen over papiravisenes bruk av kvinner i spaltene spenner fra nærmere 40 prosent kvinneandel til like over 20 prosent. Spennet er altså stort mellom topp og bunn.

Nederst på listen befinner den rosa næringslivsavisen Dagens Næringsliv (DN) seg. Her er 77,2 prosent av alle stemmer menn, og kvinneandelen ender dermed på 22,8 prosent.

Ansvarlig redaktør Amund Djuve innrømmer at disse tallene er ikke er gode nok.

- Vi er ikke fornøyd med kjønnsbalansen i spaltene. Det henger dels sammen med at vi ofte intervjuer virksomhetenes toppsjefer og at disse ofte er menn, sier Djuve til Kampanje.

- Hva kan dere gjøre for å bli bedre?

- Vi må bli flinkere til å systematisk arbeide med å finne kvinnelige aktører. Vi har satt i gang enkelte tiltak, for eksempel arbeides det systematisk med å intervjue kvinnelige ledere i det faste lederintervjuet på mandager. Vi har sett at det ikke er nok at vi i redaksjonsmøter snakker om viktigheten av å få flere kvinner i spaltene. Vi arbeider derfor med å utvikle konkrete systematiske tiltak for å bedre kjønnsbalansen i spaltene, forteller Djuve.

Elisabeth Eide blir ikke overrasket over at det er akkurat Dagens Næringsliv som er papiravisen med den dårligste kvinneandelen.

- Jeg gjettet på DN. Ikke fordi de vil mindre enn de andre, men fordi det i deres felt er mange menn.

- Unnskylder det dem?

- Nei, det unnskylder dem litt, men ikke helt. Innenfor det feltet de opererer kan man gjøre mange krumspring, sier Eide.

Nest-nederst på listen ligger VG med en kvinneandel på 27,1 prosent i spaltene. Sjefredaktør Gard Steiro er kritisk til at det er papiraviser som er målt i Kampanjes undersøkelse.

- Det er en stor svakhet, nesten litt underlig i 2017. Mesteparten av VGs journalistikk publiseres kun på digitale plattformer. Tellingen gir derfor ikke nødvendigvis et korrekt bilde av kjønnsbalansen i VGs eller de andre avisenes innhold, sier han.

Men Steiro innrømmer likevel at de har et problem. VGs egne, redaksjonelle regnskap har vist tall på kjønnsbalansen som har vært i samme størrelsesorden som tallene Kampanje kan legge frem.

- Jeg er imidlertid ikke overrasket over resultatet. Dette stemmer overens med mitt inntrykk av kjønnsbalansen i papirutgaven og andre tellinger. VG har et åpenbart problem. Det er vi klar over, sier han.

Av årsakssammenhenger trekker Steiro frem VGs sterke sportsprofil.

- En avgjørende forklaring er VGs profil og prioriteringer. Vi er landets ledende sportsavis. Andelen sportssaker er trolig høyere i VG enn andre medier. Ettersom de mest omtalte idrettsutøverne er menn, får vi en skjevhet som forplanter seg i VG som helhet. Vi satser blant annet tungt på Eliteserien i fotball. Det slår inn på totalen, tror han.

Akkurat dette punktet knyttet til sport trekker også Elisabeth Eide frem som en viktig grunn. For hun er slett ikke overrasket over at Schibsted-avisen VG havner på nest-siste plass.

- Dette er en avis som prioriterer sport svært høyt. Hvis man for eksempel regner antall sider brukt på sport i norske aviser kontra helsestoff, er min hypotese at det brukes langt flere sider på sport. Og VG har jo et eget sportsbilag, sier hun.

For det stoffområdet der kvinner nærmest er helt fraværende, er sport. Her er det kun 6,8 prosent kvinner og altså 93,2 prosent mannlige stemmer i de målte artiklene. Helse er det området som har den høyeste andelen kvinner, med en kvinneandel på 43,8 prosent. Men av de til sammen ti tematiske oppdelingene, er ikke kvinner i flertall i noen av dem.

- Jeg må si at jeg er litt overrasket over at det ikke er et eneste felt der kvinnene er i flertall. Det er også interessant at kvinnestemmer innen politikken er nest-nederst på listen, når man vet at både lokalpolitikken og rikspolitikken – og ikke minst blant statsråder har en høyere andel av kvinner enn kildetallet skulle tilsi. 

Og selv om Gard Steiro i VG trekker frem at kjønnsbalansen i VG speiles av de samfunnsområdene de skriver om, som norsk politikk og kriminaljournalistikk, er ikke dette hele årsakssammenhengen.

- Ansvaret er også vårt eget. Vi er ikke flinke nok til å finne og bruke kvinnelige kilder. Etter mitt syn henger VG etter samfunnsutviklingen. Jeg er særlig opptatt av at vi får bedre bredde blant de såkalte ekspertkildene. Min hypotese er at vi for ofte tyr til «usual suspects» når vi trenger kommentarer. Og blant disse er menn fortsatt i flertall, sier Steiro.

Og man har tatt grep. For staben i Akersgata har vært kjent med kjønns-ubalanse når det gjelder stemmene i saker.

- Ubalansen i VG er ingen nyhet, i alle fall ikke for oss som jobber i VG. Vi har satt i gang flere konkrete tiltak. VG Helg-redaksjonen har vi lenge lagt vekt på å få flere kvinnelige kilder og spaltister. Det har gitt resultater. Vi følger kjønnsbalansen i magasinene våre nøye. Også i VGTV har vi i år satt i gang prosjekter for å bedre kjønnsbalansen og lage mer innhold med kvinner rettet mot kvinner, forteller Steiro. 

Kampanje fant ut at det ville vært unfair å ikke måle seg selv i denne sammenhengen, og fikk M-Brain til også å måle kjønnsprosenten i saker publisert i samme tidsrom. Disse tallene viser at det i Kampanjes spalter var 70,5 prosent menn og 29,5 prosent kvinner, noe som plasserer oss noe under snittet for papiravisene.

- Vi kan ikke være bekjente av en så høy andel mannlige kilder. Vi må prestere bedre enn dette, sier ansvarlig redaktør Knut Kristian Hauger.  Men han minner om at Kampanje dekker en del av næringslivet som er mannsdominert.

- I hvert fall på ledernivå er det mange menn, noe som har blitt ettertrykkelig slått fast av en rekke nyhetsmedier denne høsten, sier Hauger.

- Hva skal Kampanje gjøre for å bli bedre?

- Vi har allerede begynt dette arbeidet der vi forsøker å rekruttere nye kilder og ikke bare gå langs de vante veiene. Vi ser vi har lykkes allerede på konferansesiden der vi har blitt mye bedre på å rekruttere kvinnelige foredragsholdere, så det er ingen grunn til at vi ikke skal klare å få til en høyere kvinneandel også på de tradisjonelle redaksjonelle flatene våre, sier Hauger.