Han kommer ikke halsende til kaffeavtalen, som Kampanjes journalist hadde ventet. Men han runder hjørnet i rask gange. Nøkkelbåndet svinser glad rundt halsen. Når han setter seg, blir nøkkelbåndet med «STATSMINISTERENS KONTOR» synlig.
Det ble nemlig noen e-poster og sms-er frem og tilbake før intervjuavtalen med politisk rådgiver Hans Christian Kaurin Hansson var i boks. Det var nesten så man kunne tenke at han var litt vanskelig. De tankene forsvinner fort, for han fremstår som oppmerksom og tilstedeværende. Når han først setter seg ned i solskinnet ved Akershus festning, synker han godt ned og puster ut før han tar seg slurk kaffe.
- Nei, når jeg først har kommet meg hit, har jeg det ikke så travelt. Det pågår regjeringskonferanse akkurat nå, så jeg trenger ikke å være der hele tiden, sier han.
Han rødmer lett når han får høre at andre har beskrevet ham som et stort, politisk talent.
- Nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg ser på meg selv som et politisk stjerneskudd. Da jeg begynte i Høyre og over i politikken, var ikke tanken at jeg skulle gjøre et karrierehopp. Det var aldri en sånn type plan, bedyrer han.
For det har gått slag i slag for den 33 år gamle melbuværingen. For et år siden meldte han seg inn i Høyre, i mars i år begynte han å jobbe for Høyre, og kun måneder etter det igjen, ble han hentet til Statsministerens kontor og tjeneste for Erna Solberg.
I sommer ble det kjent at Hansson trådte inn i statsminister Erna Solbergs aller innerste kretser. På Kampanje ble denne saken blant de mest leste sakene i sommer.
- Hvorfor beveget du deg inn i politikken?
- Det var kanskje litt tilfeldigheter som spilte inn. Men det er klart, jeg har i mange år vært over gjennomsnittet interessert i politikk. Og var journalist i VG i mange år, korrespondent i Berlin i over sju år. Og så, etter at jeg flyttet tilbake til Norge, måtte jeg ta en del valg om hva jeg ville gjøre videre, sier han.
Vanskelige valg
På listen over valg, sto blant annet spørsmålet om han ville bli lege eller ikke. Planen var jo egentlig å gjøre ferdig medisinstudiet. Han hadde mye erfaring fra lokalavisen, men var godt i gang med studiene da han fikk et jobbtilbud.
- Jeg fikk jo et tilbud fra VG om å bli helsejournalist. Også ble det mer og mer, som det så ofte blir for unge journalister. Så gikk jeg til utenriksavdelingen. Da jeg fikk korrespondentjobben i Berlin, sa jeg fra meg studieplassen. Men jeg har aldri angret på den beslutningen.
Som 24-åring reiste han til landet han hadde bodd i deler av videregående skole. Han snakket flytende tysk og syntes at selv den tyske grammatikken var gøy.
- Da jeg jobbet som korrespondent i Tyskland, jobbet jeg jo alene med hjemmekontor. Det fordrer en streng sjøldisiplin. Det er jo ingen som ser deg over skulderen. Så det er ganske annerledes nå, jeg synes det er hyggelig med kolleger, sier Hansson. Den blå-hvite Høyre-pins’en glimter i solskinnet.
Han er full av lovord om sin tidligere arbeidsgiver i Akersgata.
- VG var en fantastisk arbeidsgiver. Det var en fantastisk tid og jeg hadde en fenomenal leder her i Frode Holst, som ga meg masse tillit, og lot meg få lov fokusere på viktige ting. Jeg fikk ta mange beslutninger på egen hånd, bygget opp et rikholdig kildenettverk over hele Europa, og dekket etter hvert saker over hele kloden, egentlig. Det var en veldig fin tid, sier han.
- Men hvorfor sluttet du da?
- Det var to ting; endringer i redaksjonen i VG som sannsynligvis var riktig og nødvendig, men som jeg nødvendigvis ikke følte at… Ehm, sier han nølende. Før han starter setningen på ny: - Jeg har jo full forståelse for at ulike organisasjoner må tilpasse seg den virkelighet de opererer i - i dag, det gjelder jo VG også.
Da valget om å forlate VG var tatt etter korrespondent-perioden var over, tok han en bachelorgrad i realfag og gjorde ferdig en MBA innen energi. Og i fjor høst startet han på en deltids-mastergrad innen helsepolitikk ved Imperial College i London.
Artikkelen fortsetter.
