Havnet i stormen: - Det var helt vanvittig og folk ville boikotte oss

Et av de virkelig store temaene under årets Arendalsuka har vært bærekraft og samfunnsansvar, og det har vært en rekke av arrangementer og debatter som har handlet om hvordan vi skal redusere klimaavtrykket vårt, omstille til ny og fornybar energi og drive selskaper og virksomheter på en bærekraftig måte. Så da telegiganten Telenor la frem sin rapport «Digital Outlook 2030» i Arendal på sesjonen «Den digitale fremtiden – hvem tar ansvar?» handlet det nettopp om miljø og samfunnsansvar og hvordan private selskaper kan ta bedre vare på samfunnet og menneskerettigheter.

- Samfunnsansvar er i hjertet av det vi driver med. Som en pådriver for digitalisering, omfavner vår virksomhet de aller fleste, og vi jobber for å skape verdier for hele samfunnet og bidra til en bærekraftig fremtid. Vi engasjerer oss i en rekke temaer av stor samfunnsmessig betydning som klima og miljø, digital mobbing og utenforskap, og jenters deltakelse i utviklingen av og jobber innen teknologi for å nevne noe, sier konsernsjef Sigve Brekke i Telenor til Kampanje.

De fleste private selskaper er i dag på en eller annen for klimareise eller mangfoldsreise for på den måten ta mer samfunnsansvar. Men går det en grense for hvor langt bedrifter skal bevege seg inn i ulike diskusjoner, aktiviteter og markeringer og ofte med politiske overtoner enten det er klima, Pride eller flagging for Ukraina på nettsider? Og hva skjer med selskaper som ikke melder seg på i den offentlige diskusjonen? I USA fikk verdens største underholdningskonsern Disney opplevd at det ikke bare er drømmene som blir virkelighet, men også marerittene. Selskapet befant seg i sommer i sin kanskje største PR-krise etter at ledelsen i starten ikke ønsket å mene noe om en ny lov i Florida som åpner for at foreldre til barn opp til ni år kan saksøke et skoledistrtikt hvis en lærer deltar i en hver form for disusjon rundt seksuell orientering og kjønnidentet.

- Vi engasjerer oss i mye, og takker nei til noe. Det viktigste for oss er å prioritere de områdene vi ser at vi kan tilføre verdi, og som har en betydning for både samfunnet og oss. Selv om vi ikke endrer logoen på sosiale medier, støtter vi både Pride og budskapet bak initiativet helhjertet, ikke bare i juni, men hele året. Vi heiser Pride-flagget på Fornebu, har rettigheter for LHGBTQ som tema på allmøter og får besøk av foredragsholdere, sier Brekke.

Les også: Vedum legger ingen demper på PR-festen – byråene nærmer seg milliarden for første gang

Google med tydelig abortstandpunkt

Google-toppene Tine Austvoll Jensen og Sondre Ronander er også i Arendal denne uken. De kan fortelle at heller ikke et av verdens største selskaper skygger banen i politisk ladede diskusjoner og saker.

- Vi var veldig tydelig på hva vi syntes om Roe versus Wade og vi implementerte med en gang tiltak som gikk på å beskytte personvernet til de som søker på abortrelaterte ord og termer. Det er et superkonkret nytt eksempel, sier Ronander.

Roe versus Wade er en amerikansk høyesterettsdom som kom på 1970-tallet og som for kvinner innebærer retten til selvbestemt abort. Men i år kom det uttalelse fra høyesterett i USA om at man har tolket grunnloven feil og at delstatene i stedet fritt kan velge om abort skal være lovlig eller ikke. Google har derfor også uttalt offentlig at de støtter ansatte finansielt dersom de nå bor i stater der abort ikke lenger er lov.

- Google sier at de dekker kostnadene for å ta abort i en annen stat, hvis du bor i en stat der dette er ulovlig. Det er viktig og riktig for våre ansatte og det har en signaleffekt overfor samfunnet, sier Austvoll Jensen.

Google har med sine nærmere 150.000 ansatte en voldsom stor arbeidstokk og selskapets rapporter innenfor mangfold har vært med å påvirke den politiske diskusjonen i USA, mener Google-sjefen.

- Vi har en ansattemasse som har klare meninger om hvilke standpunkter selskapet skal ta. Det er veldig høyt under taket i Google i forhold til det å engasjere seg og det er en forventning om at man mener noe og tar stilling. Vi tok også stilling til krigen i Ukraina når vi begrenset mulighetene Russland hadde til å tjene på tjenestene våre, noe Russland ikke var fornøyd med og vi har fått en hel rekke av bøter, sier Ronander.

Her blokkerte Google-eide YouTube statsfinansierte russiske medier globalt og Google selv stanset å selge online-annonser i Russland.

- Setter man da bort profitten og tenker kun på samfunnsansvaret?

- Når vi slår av muligheten til å tjene penger i Russland, men forsøker å holde tjenester som YouTube og Google Søk oppe slik at den russiske befolkningen skal få tilgang til kvalitetsinformasjon, så setter man profitten til side, i hvert fall i det tilfellet, sier Google-sjefen i Norge, Tine Austvoll Jensen.

- Du må gjøre ting der du har muligheten til å påvirke

Også bærekraft er noe Google har engasjert seg i når selskapet sier «de vil bidra til at én milliard mennesker skal ta mer bærekraftige valg» og under debatten i Arendal fikk Google følge av Microsoft på miljø- og bærekraftstoget. Den nye Microsoft-sjefen, Kristine Dahl Steidel, snakket også varmt om hvordan selskapet tar samfunnsansvar i særlig klimasaken.

- Vi skal utslette hele vårt historiske karbonavtrykk og har satt av en milliard dollar i et klimafond. Det er ganske ambisiøst. Vi har ikke alle svarene på hvordan vi skal klare det, men noen må gå foran å vise vei. Det ansvaret har vi og det tar vi, sier Dahl Steidel.

- Hvordan ser Microsoft på dette med å ta samfunnsansvar der det også kan støte noen og ramme egen merkevare?

- Det viktigste for oss er at vi er tro mot våre grunnprinsipper. Vi setter bærekraft og grønn energi i høysete. Vi har mange kunder verden over som jobber med olje og gass, men i stedet for å si at det kan støte noen vil vi snu på det. Vi sier heller bli med oss på denne reisen så vil vi investere i grønn teknologi. Vi jobber blant annet med Equinor i forhold til deres skifte til grønn energi, sier Steidel.

Her bygger Microsoft digitale modeller til simulering av havvind, vann og karbonlagring.

- Fremtidens ansatte krever at bedriften har et godt verdigrunnlag. Vi skal være et selskap som inspirerer og går foran, sier hun.

- Er det noen temaer eller saker som dere ikke vil ta i?

- Du må gjøre ting der du har muligheten til å påvirke. Jeg tenker det er en god tommelfingerregel. Se på bedriftens verdigrunnlag, sier hun.

Havnet i ulvestormen

Men med en forventning om at selskaper skal ta mer og mer ansvar kan man også komme i en situasjon der man provoserer og støter fra seg kundegrupper. Det kunne den norske klesprodusenten Stormberg erfare. Stormberg var også i Arendal for å delta i en debatt om bærekraftskommunikasjon.

- Vi er en virksomhet som har et veldig tydelig verdisett og en visjon om å gjøre verden til et bedre sted. Vi skal drive kommersielt, men vi skal gjøre det på en måte som er positiv for samfunnet, sier kommunikasjonssjef Ida Kristin Moe i Stormberg.

Hun mener det er bra at selskaper deltar i samfunnsdebatten, også de diskusjonen som har politiske overtoner, selv om det skulle provosere deler av kundegrunnlaget.

- Ja, jeg tenker det. Vi har et ansvar utover det å tjene penger og vi har en mulighet til å påvirke. Det å bruke den muligheten til å påvirke i positiv retning tror jeg er bra. Vi kan ikke unnlate å si noe av fare for at noen er uenige, sier Moe i Stormberg.

Hjertesakene til Stormberg i dag er flere, og sentralt står både inkludering og mangfold på arbeidsplassen, kampen mot netthets og bevaring av naturen. På det sistnevnte området har Stormberg hatt et samarbeid med WWF og for et par år siden havnet produsenten av tur- og fritidsklær i stormen.

- Samarbeidet med WWF skapte i sin tid mye debatt alene, men da vi la ut en meningsmåling til ulv og hva folk mente om ulv så tok det helt av. Jeg visste at ulv engasjerte, men ikke på det nivået der. Det var helt vanvittig. Folk ville boikotte oss, brenne tøyet og det begynte å komme ubehagelige meldinger til de som jobbet på kundesenteret og på Facebook, sier Moe.

«Boikott Stormberg», «Da var det slutt på å handle fra Stormberg, gitt» og «Siste plagg kjøpt, de gamle er brent opp», var noen av kommentarene som haglet. Moe sier at det i slike saker alltid vil være en fare for at en mister kunder samtidig som man også kan «vinne noen nye».

- Men dette var en viktig sak for oss og det var viktig å stå i det også som virksomhet. Svaret vårt på motstanden var at vi gikk enda lengre. Vi tegnet et fadderskap for hver person som boikottet oss. Det endte med over 200 rovdyrfadderskap, sier Moe.

- Som virksomhet så har man et ansvar utover det å drive kommersielt. Vi har en stemme og i Stormberg er vi opptatte av å bruke den, sier Moe.

Hun sier de ikke har regnet på om ulveengasjementet til Stormberg gikk utover profitten til selskapet, men Moe sier de hadde gode omsetningsmåneder og kundevekst i den samme perioden.

- Ville dere gjort det igjen?

- Ja. Jeg tenker at det ikke er noen grunn til at vi ikke skulle gjøre det.

- Er det noen temaer i dag som Stormberg ikke ville gått inn i dag?

- Vi diskuterer jo hele tiden samarbeidene våre og hvem vi skal samarbeide med, men det meste her er langsiktige perspektiver som strekker seg i mange år. Våre samarbeid er basert på vårt verdigrunnlag, sier Moe.