Norske medieledere får kritikk for å være tause - NRK-sjefen svarer

Kristin Clemet, leder for tankesmien Civita, mener norske medieledere møter seg selv i døra når de etterlyser næringslivsledere- og eiere i offentligheten.

Publisert / Oppdater

Øyvind Hofsrud
Øyvind Hofsrud Journalist

- Hadde debattklimaet blant medielederne vært sunt, hadde de vært mye mer opptatt av å diskutere med og kritisere hverandre. Da hadde medieledere som er betenkt over Dagbladets utvikling, skrevet og snakke om det, forklar og begrunnet det, og Dagbladets redaktør hadde måttet svare og forklare hvorfor hun gjør de valgene som hun gjør, skriver Clemet i en kommentar publisert av Minerva torsdag formiddag.

I kommentaren har Clemet notert seg at norske medier etterlyser næringslivsledere til den offentlige debatten, men at medielederne selv står utenfor.

Overfor Kampanje forteller Kristin Clemet at hun savner kritiske diskusjoner blant landets redaktører, og da spesielt rundt redaksjonelle avgjørelser.

- Det er vel mest bekvemt – men hvorfor den mediekritiske debatten i Norge er sånn, det vet jeg ikke. I Danmark for eksempel er det helt andre tradisjoner for dette. Det er mulig at journalister beveger seg mye mellom ulike medier og at det har oppstått en misforstått lojalitet, men det vet jeg ikke. Jeg synes det er veldig rart at Norge har så dårlige tradisjoner for det, sier Clemet til Kampanje.

- Det er god folkeopplysning

I et eksempel i kommentaren skriver Clemet at bedriftseiere «antagelig heller ikke ser seg tenkt med å delta i samfunnsdebatten. De er nesten dømt til å komme dårlig ut».

- Tror du det kan være sånn at medielederne er redd for å bli straffet på samme måte som næringslivslederne?

- Ja, det kan godt være, at det er det som er mest bekvemt, sier Clemet.

Hun mener imidlertid at medielederne må tørre å kritisere andres medier når det er fortjent.

- De skal også rose hverandre når det er fortjent, og det skjer, men det er sjeldent du leser skikkelig kritikk fra et medium til et annet – og det er ganske viktig. Det opplever jeg som nevnt i dansk debatt. Det er det mye større bevissthet rundt det. Her kan de kritisere hverandre sønder og sammen. Så må redaktørene svare for seg, sier Clemet.

- Hvorfor er det viktig?

- Det er god folkeopplysning. Det skaper mer åpenhet. Man har en holdning om at det skal være åpenhet i politikk, næringsliv og andre debatter. Skal dette tåle konstruktiv kritikk, så må det gjelde mediene også. Det er veldig rart at kun de som står utenfor mediene skal mene noe, sier hun.

- Misforstått lojalitet:

- Det er mulig at journalister beveger seg mye mellom ulike medier og at det har oppstått en misforstått lojalitet, men det vet jeg ikke, sier Kristin Clemet. Foto: Heiko Junge/NTB

NRK-sjefen svarer

Kristin Clemet reagerer også på at den nye NRK-sjefen, Vibeke Fürst Haugen, har sagt at hun ikke har noen «ønsker om at publikum skal merke så mye til» henne. 

- Her har vi altså en leder for en institusjon som årlig mottar mer enn seks milliarder kroner over statsbudsjettet, og som planlegger å synes minst mulig – uten at noen reagerer på at hun sier det, skriver Clemet i kommentaren sin.

Kampanje har stilt NRK-sjefen spørsmål om hva hun tenker om kommentaren og om hva hun tenker om det norske debattklimaet i Norge. 

- Mange har meninger om NRKs virksomhet. Jeg svarer hyppig på spørsmål om hvordan vi prioriterer. Det gjorde jeg også i Vårt Land, der Clemet har hentet dette sitatet fra. Det jeg mente å si i dette intervjuet var at NRKs programvirksomhet utformes utfra oppdraget vårt og publikums løpende behov, ikke utfra Kringkastingssjefens personlige preferanser, skriver hun i e-posten til Kampanje.

Norske medieledere får kritikk for å være tause - NRK-sjefen svarer