Prosjektet startet da serieskaper Petter Holmsen kom ferskt ut av filmskole. Han hadde med seg «en ide og en vanvittig energi som smittet over på alle sammen». Da  han skulle gjøre research til serien, gikk han uvanlig grundig til verks.

- Hvordan jobbet du frem ideen til serien - du jobbet i syv år i begravelsesbyrå? 

- Ideen som skulle bli til «Post Mortem: Ingen dør på Skarnes» ble til under en samfunnsfagstime på ungdomskolen. Jeg var 14 år og vi skulle lære om kapitalismen. Da læreren presenterte den kapitalistiske ideen om at man skal være sin egen lykkes smed, begynte jeg å sette denne tesen på prøve, sier Holmsen til Kampanje. 

Spørsmålet om man alltid burde være sin egen lykkes smed, fødte ideen om et begravelsesbyrå som sliter med manglende dødsfall. 

- Ideen lå i en skuff i mange år, før jeg begynte å skrive ut ideen som manus under filmstudiene i 2013. Ønsket med prosjektet var å si noe døden, kapitalismen og om verdien av et liv, men hvordan kunne jeg si noe verdt å høre når jeg ikke ante hva jeg snakket om? Det var på dette tidspunktet at jeg søkte jobb i Jølstad Begravelsesbyrå. Det var gjennom hundrevis av dødsfall og begravelser at serien fant sin form, sier han. 

Holmsen forteller at researchen han gjorde hos begravelsesbyrået først og fremst ble brukt til å finne seriens tone, bygge universet og å styrke tematikken. Skuespillerne i serien fikk også bli med ham på jobb. 

- Serien var egentlig ikke humoristisk, men det ble morsommere og mørkere jo lengre jeg kom inn i gravferdsbransjen, sier Holmsen. 

Han legger til at han ikke har tatt noen direkte eller gjenkjennlige situasjoner fra Jølstad. 

- Det ville vært uetisk, sier han. 

- Ønsker du å skrive flere sesonger av serien? 

- Akkurat nå er jeg kun opptatt med å følge sesong én over målstreken og ut til de mange millioner Netflix-brukere der ute! Men det skal sies at jeg har mer på hjertet, og at det hadde vært fantastisk å returnere til Skarnes og Hallangen Begravelsesbyrå, sier han. 

Holmsen mener det har vært «helt fntastisk» å jobbe med Netflix. 

- Mange forventer og frykter at Netflix som stor internasjonal aktør skal kjøre over den flate nordiske strukturen, men det er ikke tilfellet i det hele tatt. De er dyktige fagfolk som elsker fortellinger, og har stor respekt for prosjektet og filmskaperne de samarbeider med. Jeg opplever de som et lite indieselskap, men som samtidig har en gigantisk internasjonal plattform. 

Espen Horn forteller at de helt i startfasen var i kontakt med NRK om serien.

- Da lagde vi en pitch med NRK og var hos dem ganske lenge. Så stoppet det opp av ulike årsaker som jeg ikke er helt klar over, sier han.

Horn sier at de deretter tok en fot i bakken «etter å ha gått en lang runde», og spurte seg selv hva de egentlig ville lage.

- Så plukket vi det opp, tok et møte med Netflix og de var strålende fornøyde. 

Hverken Horn eller Sinkerud ønsker ikke å kommentere størrelsen på seriens budsjett, men sier at det nok har hatt en ganske gjennomsnittelig størrelse. 

- Det vi kan si er at å jobbe med Netflix er utrolig bra. Jeg vil si de er de beste i bransjen, både kreativt og på produsentsiden. De har jobbet veldig tett og integrert med oss gjennom hele prosjektet, helt frem til i dag. Vi har bare gode ting å si om det samarbeidet, sier Sinkerud.

Serien har fått støtte fra Norsk Filminstitutt (NFI) sin insentivordning. NFI opplyser Kampanje om at Post Mortem fikk innvilget 15,8 millioner kroner i refusjonsramme fra insentivordningen i 2020.

- Det synes vi at er helt fantastisk, at vi har en norsk insentivordning som kan være med å bidra til at flere norske prosjekter blir laget. Og således synes vi jo også det er fantastisk at vi nå har strømmetjenester som er interessert i å lage norsk innhold på norsk, sier Sinkerud.

En rekke norske TV-serier, filmer og dokumentarer har blitt produsert av internasjonale strømmeaktører de siste årene - Beforeigners og Velkommen til Utmark på HBO, Hjem til jul 1 og 2, Sisters on Track, Kadaver og Vikingane på Netflix, i tillegg til Battle 2 som er under produksjon. 

Horn og Sinkerud ønsker ikke å komme med et anslag på hvor mye Netflix og andre store strømmeaktører som HVO har pumpet inn i den norske film- og TV-industrien.

- Det som er helt sikkert er at uavhengig om de har endt opp med å bidra med ti eller hundre millioner, så er strømmetjenestenes inntog i norsk filmindustri – eller skandinavisk eller europeisk industri for den saks skyld – veldig sunt, fordi man plutselig får flere aktører, og dermed flere muligheter, sier Horn.

Han sier at strømmegigantenes inntog også bidrar til at konkurransen – i beste forstand – blir bedre og mer spisset. 

- Det vil si at de som sitter og er i ekspertutvalget hos NFI må også ta innover seg at de sitter og innvilger penger som en «konkurrent» av for eksempel en strømmetjeneste, eller andre alternative distribusjoner, eller en kombinasjon, legger han til. 

- Tradisjonelt sett så var det jo NRK og TV 2 som stod for finansieringen av norsk TV-drama. Nå er det jo mange flere aktører, så det norske repertoaret og det norske tilbudet til publikum er mangedoblet de siste fem årene bare. Vi lever i en tid som for TV-publikummet er fantastisk, avslutter Sinkerud. 

Her kan du se traileren for serien Post Mortem: Ingen dør på Skarnes