Hets og hat på nettet: - Jeg kan bli kalt «hore» for at sporten har en skrivefeil

Det enkelte oppfatter som hat kan andre oppfatte som en sterk meningsytring. Under Arendalsuka stilte man spørsmålet om «hat og trusler er i ferd med å ødelegge hele den offentlige samtalen.»

- Er det mange som blir skremt fra å delta? Eller er folk bare lettkrenka og blander sammen hat, sterke meninger og dårlig folkeskikk, spurte debattleder Eirin Eikefjord, politisk redaktør i Bergens Tidene.

En som har opplevd mye hat og trusler på nett er Ingeborg Senneset, forfatter, influenser og journalist i Aftenposten. Hun kan til og med få høre det dersom noen blir sinte på Aftenposten.

- Jeg kan bli kalt «hore» fordi sporten har en skrivefeil, sier hun.

Hun ble senest forrige helg intervjuet av Dagbladet om hetsen hun selv opplever. Hun åpnet samtalen med å si at det å være i norsk offentlighet først og fremst er et privilegium:

- Det å ha en plattform og det å ha en stemme, det er en ting jeg er glad for og en ting jeg ønsker å ha. Problemet med hets er jo for det første at jeg er veldig redd for at det skremmer bort andre stemmer.

Kan få opptil 2.000 meldinger

Senneset mener man kan sammenligne hetsen med å bli stukket av veps:

- Det er vondt å høre en enkelt gang at du er «barnemorder», «fitte» eller «zombie». Det er kjipt den ene gangen og det svir. Problemet er at det er ikke bare den ene vepsen, det er mer å sammenligne med å ha hodet inni et vepsebol fordi det er så ekstremt mange. Det er så mange innbokser de dukker opp i, forteller hun.

De færreste henvender seg i mail-innboksen, de fleste kontakter Senneset på Instagram, Facebook, Twitter eller SMS hvis de får tak i nummeret hennes.

- På en rolig dag er det kanskje 200 meldinger, mens på en urolig dag er det kanskje 2000, avslører hun.

Hun mener «hets er et kjempeproblem for demokratiet» og forteller hun har holdt tilbake hvor mye hets hun selv får på grunn av frykten for å skremme bort andre:

- Hvis jeg gir inntrykk av at norsk offentlighet er helt horribel kan jeg skremme bort potensielt veldig viktige stemmer, sier hun.

- Metodikken er veldig svak

Kjersti Løken Stavrum i Ytringsfrihetskommisjonen forteller at de har hentet opp så og si alt som finnes av undersøkelser om hat og hets. Ut ifra disse undersøkelsene mener hun at vokabularet brukt er smalt:

- Vi kaller det hets og hat og troll. Mens det kanskje er, jeg vil ikke si bare dårlig oppførsel, men dårlig oppførsel eller at det er ubehagelig. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en mer nyansert skala for hva disse ubehagelighetene er, sier hun.

Hun mener også «at den statistiske metodikken i en del undersøkelser er veldig svak».

- En del undersøkelser er nok laget for å få oppslag om hvor forferdelig den offentlige debatten er, sier hun.

I likhet med Senneset er Stavrum bekymret for at viktige stemmer kan bli skremt bort, men sistnevnte mener det er viktig at statistikken er presis for at den offentlige samtalen skal presenteres og fremstå som verre enn det den er.

- Netthat er blitt mye synligere

Ifølge forsker Audun Fladmoe ved Institutt for Samfunnsforskning så er de tre vanligste tematikkene for opphetede debatter norsk politikk, klima og miljø og innvandring. Det kom frem på et arrangement i regi av Telenor om netthat i klimadebatten i Arendalsuka. Fladmoe kunne også fortelle at det i befolkningen er mange som opplever og er utsatt for nedsettende kommentarer (18%) og hatefulle ytringer (10%). Når det gjelder trusler så var tallet nede i fire prosent.

- Netthat er blitt mye synligere, selv om det er sånn at et flertall ikke utsettes for netthat. Men det store flertallet sier at de har observert det med rundt 70 prosent, sier Fladmoe.

Han kunne videre fortelle at 1-2 prosent av oss innrømmer at de skriver kommentarer som er hetsende, rasistiske eller hatefulle.

- 98 prosent sier de ikke gjør det, men det betyr ikke at det er lite av det på nett. Få folk kan skrive ganske mye, sier forskeren.

Operasjon nettroll

Så hva kan gjøres med de som bruker sosiale medier-kanalene ikke bare som søppelkasse, men faktiske ulovligheter? Roald Andre Møskeland, politiførstebetjent ved Nettpatruljen i Sør-Vest politidistrikt har satt i gang et prosjekt som heter «Operasjon nettroll» og som overvåker Facebook-profilene til 60 lokalpolitikere i Rogaland.

- Vi følger og patruljerer på lokalpolitikernes profilsider, og ser om det er kommet noen straffbare ytringer mot dem og som vi kan anmelde, sier Møskeland.

Han sier at dersom operasjonen gir resultater så kan det bli aktuelt å gjøre det i flere regioner, men så langt har de ikke funnet noe.

- Det har ikke vært noe for politiet enda og ikke noe straffbart, men vi tenker at det kan ta seg opp etter sommerferien og med valgkampen, sier han.

Han sier trusler om vold, hensynsløs adferd og hatefulle ytringer som går på hudfarge, religion, kjønn og nedsatt funksjonsevne er det som ikke er lov. Politiet kan derfor ikke gripe inn selv om noen skriver at de hater Sylvi Listhaug eller Lan Marie Berg.

- Hater du noen på grunn av politiske meninger så er ikke det straffbart, men du kan ikke hate noen på grunn av deres hudfarge, sier Møskeland.

- Hva tenker du om medias rolle og har de også et ansvar her for et hardere ordskifte?

- Det har vi lyst til å mene mye om. Men det er ikke vår rolle i samfunnet og mene noe om det. Med en gang vi sier at det er stygt og usmakelig så blir det fort sensur, og det må vi holde oss unna. Det får heller samfunnet og politikerne mene noe om, sier førstebetjenten.

«Ragebait» eller faktisk debatt?

Tilbake hos Senneset sier influenceren og journalisten at «medienes rolle er å bidra med at vi får flere saklige og gode debatter og diskusjonsfora.»

- Da handler det om å fremme representasjon, om å få til flere deltakere fra flere grupper og et bredt spekter av kilder. Det er klassisk journalistikk som teller, vi skal egentlig representere en bredde av befolkningen. Men det gjør vi ikke, sier hun.

Et annet viktig poeng, ifølge Senneset, er hvordan man velger å bruke tittel, bilde og tekst.

- Kjører man et «ragebait» eller oppfordrer man til faktisk debatt? Er man deltakende eller lar man ting gå av seg selv?, spør hun seg.

- Har språkbruken til journalister litt av skylden for det harde debattklimaet i Norge?

- Definitivt. Hvor mange av oss bruker «gå i strupen på»? Det betyr jo faktisk å drepe noen. Vi har ikke noe grunnlag for å si det. Det har også vært mange titler der det står at jeg «raser» når jeg kun har kritisert og gitt et konstruktivt og kritisk innspill, sier Senneset.

Hun viser til kronikken «Jeg går i strupen på TV 2» av Jan Arild Snoen.

- En veldig vanskelig balansegang

Politisk redaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet mener mediene er avhengige av at det er en viss temperatur i sakene som debatteres.

- Det er gjennom temperatur og engasjement man får oppmerksomhet rundt viktige saker som man belyser, så det er en veldig vanskelig balansegang som alle medier må være opptatt av, sier Ramnefjell.

Forhold som kjøler ned debatten kan derfor være både av det gode og det onde, mener han.

- En debattkultur som virker truende på folk gjør at folk ikke deltar, men en annen nedkjølende effekt er at diskusjonene blir mer pregløse og mindre interessante, sier han.

- Du har vært lenge i gamet har vi fått et tøffere debattklima eller er vi blitt skjøre og sarte?

- Det er åpenbart at volumet er blitt mye større, og at de som utsettes for kommentarer som enten er usaklige eller på grensen av det lovstridige får mye mer av det. Det fører til at vi blir mer oppmerksomme på det og det kan fremstå som at vi mer sarte, men jeg tror ikke vi er blitt mer sarte men at det er mer av det, sier Ramnefjell.