Siden i fjor sommer har Altså vært utestengt fra Facebook og Instagrams annonseplattform, etter å ha delt en magasin-forside der en brystkreftoperert kvinne viser det uopererte brystet. 

- Det startet i fjor sommer. Etter det har det vært alle mulige andre grunner. Vi vet ikke om alt er relatert til det første. Vi får dumme robotsvar om at et utsagn har dårlig grammatikk eller er svindel. Så klager vi, så sier systemet «sorry». Gradvis har kontoen vår sluttet å presterere, forklarer Eliassen-Coker. 

- Du kom med en beskjed til kulturminister Abid Raja fra scenen i går kveld? 

- Om at han må ta en prat med Facebook. Jeg har skrevet kronikk om det til han før også, om at jeg tror han må slå seg sammen med kulturministere i andre land.

Eliassen-Coker mener at annonseblokkering er et stort problem for mange aktører, både bedrifter og organisasjoner.

- Facebook tjener flere milliarder i Norge, da må det stilles krav til at de opererer som en annen bedrift ville gjort. Man må kunne ha kontakt med dem og de må følge sine egne regler i det minste. I ytterste konsekvens blir  dette et problem for ytringsfriheten, spesielt når det gjelder pressen. Det er mange andre presseaktører som sliter med dette også. 

- Fikk du noe svar på kronikken til Raja? 

- Nei. Jeg har prøvd å møte ham i Dagsnytt 18 også, men jeg vet ikke om det har nådd frem. Han sa til meg i går at han skulle se på det. 

Altså består i dag av seks årsverk fordelt på redaksjonelt arbeid, design, markedsføring, kundeservice, eventer og administrasjon. I tillegg er redaksjonen tilknyttet «flere hundre» frilansere. 

Eliassen-Coker sier at det er umulig å vite hvor lang tid det vil ta før de kan tjene penger på magasinet. 

- Alt vi har trodd at vi har visst har endret seg drastisk. Facebook og Instagram var de plattformene som virkelig presterte på salg. Det vi trenger er omtrent 3000 nye abonnenter totalt for at det skal gå rundt. Det trodde vi at skulle gå kjempefort - før fikk vi 3000 abonnenter på noen måneder. Det er snakk om å nå et sånn break even-punkt, sier hun.

- Modellen vi har er veldig fin når man lager et produkt, fordi kostnadene ikke er så veldig mye høyere selv om man har flere abonnenter. Så hvis man break even, så kommer man til å tjene penger, legger hun til. 

Sjefredaktøren er tydelig på at Altså aldri kommer til å ty til å ha reklame i magasinet for å øke inntektene. Hun mener det at magasinet er reklamefritt er en av tingene leserne setter mest pris på. 

- Det er det leserne peker på når vi spør hva som er spesielt med Altså. Folk har satt mer pris på det enn det vi trodde. Vi tenker at det vil ødelegge produktet for dem vi lager det for. Dessuten tror jeg ikke at fremtiden ligger der, eller at det er så mye å hente der uansett, sier hun.