Etter den gradvise gjenåpningen av Norge, har nyhetene de siste ukene igjen vært preget av økende smittetall. 

- Har dere hastverk med tanke på en relansering, ettersom smittetallene i Norge og Norden nå er økende?

- Det hadde vært veldig fint å ha en godt fungerende Smittetopp alt nå. Så på den ene siden haster det, fordi vi fortsatt er i en pandemisituasjon, og en digital smittesporing vi er trygge på at er sikker og virker, ville kunne bidra til å varsle personer som kan ha vært utsatt for smitte tidlig. På den andre siden så vet vi at vi kommer til å måtte stå i en pandemisituasjon en god stund, vi har andre tiltak som fungerer og vi er nødt til å være helt sikker på at løsningen vi relanserer tilfredsstiller Datatilsynets krav, sier Knudsen. 

Ifølge Knudsen skisseer nå FHI tre mulige scenarioer for hva som vil skje med appen.

- Ett alternativ er å dele den appen vi har nå i to deler, med separate samtykker til smittesporing og til analyse av kontaktyppighet. Ett annet alternativ er å utvikle en ny app basert på Apple og Googles teknologi, og denne vil da kun bli for smittesporing, sier Knudsen og fortsetter: 

- Det tredje alternativet er en kombinasjon av de to foregående, hvor vi får to separate apper. En for smittesporing, med Apple og Google-teknologi, og en for analyse av kontakthyppighet.

Knudsen sier det fortsatt er mulig Simula, selskapet som stod bak utviklingen av Smittestopp, vil ta oppgaven videre. 

- Vi samarbeider med Simula i henhold til de avtaler vi har inngått. Ved større endringer, så må vi gjensidig vurdere avtaleforhold og samarbeid, sier hun. 

Teknologiekspert Torgeir Waterhouse var den de fleste norske medier kontaktet med spørsmål om personvern knyttet til smitte-appen da den ble lansert. Han var også en av de over 50 som gikk ut og advarte mot appen. 

- Bør Simula få en ny sjanse til å lage denne appen? 

- Det er et veldig interessant spørsmål, som egentlig handler om to ting - teknisk kvalitet og anskaffelsesregelverk. Det er ingenting som tilsier at ikke Simula ikke kan gjøre en god jobb, men det må være opp til FHI om de vil tildele oppgaven til noen, eller om de vil legge den ut på anbud, sier Waterhouse til Kampanje. 

- Hvilken av de tre mulige alternativene som skisseres av FHI ser «best» ut, med tanke på personvern? 

- I et personvern-perspektiv er nok smittesporing med teknologien Apple og Google det beste av de alternativene. Det betyr ikke at det ikke er mulig å ivareta personvern på andre måter, men det må man også se i lys av at FHI ønsker også ønsker å samle data for å forske, sier han.

- Om vi kan ha den nødvendige tilliten til norske myndigheter er en vurdering, men vi må huske på at Apple og Google stiller kravene de gjør for å ivareta personvern til alle brukere av deres systemer i hele verden, også land hvor det er god grunn til å ikke stole på at myndighetene bare ville bruke data til smittesporing om de fikk tilgang, fortsetter han. 

Waterhouse er imidlertid ikke i tvil om at det denne gangen vil bli vanskeligere å få nordmenn til å laste ned appen. 

- Det er det opplagt at det vil bli. Mye av tilliten man er avhengig av å ha til FHI for å laste ned appen, har blitt blåst i dette kaoset, så det vil nok bli mer krevende. Samtidig er det slik at det bygges opp en ny stemning nå som smitten igjen er stigende, og det kan gjøre at folk er litt mer disponert for å laste ned en ny app, sier han.

- Hva var de største feilene FHI gjorde før, under og etter lanseringen av Smittestopp-appen?

- Et av de store problemene under lanseringen var at det kom veldig mye motstridende og forvirrende kommunikasjon, både fra FHI, media og regjeringens pressekonferanser. FHI har mye å hente inn når det kommer til kommunikasjonen, og burde i mye større grad tatt motstemmene på alvor. De burde konsultert de som faktisk har fagkunnskap og har jobbet med feltet, både når det gjelder teknologi-anvendelse og personvern, sier Waterhouse. 

Han trekker også frem det at FHI hadde et ønske om å både drive ordinær smittedatainnsamling - og å samle inn data til forskning. Han mener de burde valgt en av delene. 

- Kritikken til tross, det er viktig å se alt i lys av situasjonen de var i. Hadde de hatt et år på seg til å utvikle appen, under rolige, vanlige omstendigheter, så hadde nok resultatet blitt bedre. Det ligger veldig mye læring i det som har skjedd, og jeg foreventer at FHI og de øvrige etatene tar innover seg debatten vi har hatt, og den prosessen de har gått igjennom, sier Waterhouse. 

Assisterende direktør ved FHI, Gun Peggy Strømstad Knudsen, sier det «er vanskelig å vite» hvordan en annen kommunikasjonsstrategi ville slått ut.

- Det er vanskelig å vite om det hadde blitt annerledes, vi opplevde vel at befolkningen i stort hadde stor tillit og store forventninger. Vi kunne kanskje, særlig når vi nå ser hvordan smittetallene dramatisk gikk ned, kommunisert tidligere hva en trinnvis innføring og validering er, og hvorfor det er så viktig, sier Knudsen. 

På spørsmål om hvordan de skal håndtere personvernutfordringene denne gangen, svarer hun at personvernvurderingene ble grundig og riktig håndtert også i første omgang.

- Det er viktig for oss. Personvernvurderingene er en forholdsmessighetsvurdering. Det vil si at inngripen i personvernet må stå i forhold til hvilken nytteverdi det er for individet og samfunnet å samle inn og bruke disse dataene.

Knudsen sier også at det var viktig for myndighetene at bruk av appen var frivillig, og at det ikke skulle være slik at en fikk bedre tilgang til informasjon eller helsetjenester dersom man tok i bruk appen.

- Ei heller har vi ønsket å legge til noen form for adferdskontroll eller sanksjoner, sier hun og fortsetter:

- Det vi ikke har lykkes med, er å overbevise Datatilsynet i at nytteverdien i en slik digital løsning for smittesporing og analyse av kontakthyppighet er stor - og at den er stor uavhengig av om det er lav eller høy smitteutbredelse.