Så mye penger tjener omstridte Document.no - halvparten er donasjoner

Ifølge ferske tall hadde den omdiskuterte nettavisen Document.no en omsetning på 2,8 millioner kroner i 2017. Det er nesten en dobling fra 2016, da nettavisen omsatte for 1.533.077 millioner kroner. Grunnet økte kostnader i samme periode falt resultatet fra 391.711 kroner i 2016 til 343.985 kroner i 2017.

Redaktør og grunnlegger er Hans Rustad. Han er historiker, tidligere forlagsmann og NTB-journalist, med ungdomstid på ytre venstrefløy. Senere skiftet han politisk syn og startet Document.no som blogg for 15 år siden etter å ha tatt sluttpakke i NTB. Document.no har på 2000-tallet markert seg som et nettsted sterkt preget av islam- og innvandringskritikk. Ambisjonene har steget i takt med lesertallene og økonomien.

- Det går fremover, men vi er utålmodige. Vi trenger flere ressurser. Oppgavene venter og vi trenger flere hender. At de store nettavisene fortsatt er gratis gjør folk en smule bortskjemt, de tror det skal være sånn. Men når opinionsavisene får 35 til 40 millioner kroner i året er det ikke en «level playing field». Vi har noen planer for å få et massepublikum til å betale, som er basert på gulrot og ikke pisk. Folk må forstå at man får ikke noe gratis. Alt koster. Vi vet vi har en stamme på rundt 80.000 lesere, som er mer eller mindre avhengige av Document. Hvis halvparten av disse betalte ville våre sorger være slukket, forteller Rustad til Kampanje.

De økte kostnadene kommer blant annet av at Document har begynt å abonnere på NTB-nyheter, samt at de nå bruker mer penger på bilder, illustrasjoner, oversettelser, publisering av bøker og økte honorarer til redaksjonens medlemmer og bidragsytere, ifølge økonomiansvarlig Hanne Tolg.

Det er fortsatt donasjoner fra lesere som utgjør størsteparten av inntektskilden for nettavisen. Nær halvparten av inntektene kommer fra donasjer, men ingen fra rike onkler, ifølge redaksjonen. De resterende inntektene kommer fra forlagsvirksomhet i Norge og Danmark, samt noe fra annonsering.

- Vi har fått stor respons på USA-dekningen

I dag består redaksjonen av seks faste frilansere, samt en nylig fast ansatt i administrasjonen. De har i tillegg en hel rekke bidragsytere, som ikke hever fast lønn hos nettstedet.

Til tross for å ha blitt kalt et drivhus for ekstremisme skorter det ikke på lesere for det omstridte nettstedet. I juli hadde Document.no ifølge Hans Rustad hele 450.000 unike lesere, og årets mest leste sak så langt i 2018 er lest 280.000 ganger.

Hans Rustad mener at nettavisens suksess har sine røtter i at de har en annen forklaring på det som skjer rundt om i verden. Særlig trekker han frem deres USA-dekning og det at de følger andre nettsteder enn det de vanlige norske mediene gjør.

På spørsmål om hvilke internasjonale nettsteder Rustad og Document har som forbilder trekker han frem Fox News, Washigton Examiner, Daily Caller, Washington Time, pjmedia.com, National Review og Wall Street Journal.

- Vi har fått stor respons på USA-dekningen. Vi er den eneste avisen i Norge som har en annen forklaring på det som skjer. Vi rapporterer også andre fakta. Det kan vi gjøre fordi vi følger andre medier, sier Rustad og henviser til nettstedene ovenfor.

Han mener at nordmenn som kun følger «mainstream media» (MSM) har et skjevt bilde av det som skjer i USA og i verden.

- Derfor er vi blitt oss mer og mer bevisst på hva det vil si å være journalister, i motsetning til aktivister. Norsk MSM driver aktivisme: For innvandring, for multikulturalisme, hvilket betyr mer sosialisme og mer global kapitalisme. Det er en merkelig allianse, men den eksisterer. Det er bare olje/gass som gjør det mulig at dette eksperimentet kan fortsette. Men det er på lånt tid.

- Men kan man ikke snu dette på hodet og si at Document.no driver aktivisme mot innvandring, mot multikulturalisme?

- Det er allment opplest og vedtatt at det ikke lenger er noe som heter norsk kultur og norske verdier. Dette er et politisk vedtatt av Stortinget. MSM støtter en slik linje og vil ikke spørre folket hva de synes. De driver aktivisme for sitt syn.

- Hvem tror du folk flest i Norge har tillit til blant mediene - Document.no eller de du kaller MSM?

- Folk flest er en lodden størrelse. Jeg tenker vi heller omformulerer spørsmålet: Hvilken vei blåser vinden? Hvem har medvind? Og hvorfor? Den samme trenden ser vi over hele Europa og USA. Men i norske medier er det ikke et tema, der stemples det med negative adjektiv. Hva vil du kalle det? Informativt?

- Anerkjennelse av 15 års arbeid

Hans Rustads kritikk av de etablerte mediene til tross, i vår ble det klart at han fikk innpass i det gode selskap som medlem i Norsk Redaktørforening. Det vil si at nettsiden får saker vurdert i Pressens Faglige Utvalg (PFU), og at de må arbeide etter de fastsatte reglene for journalistikk i Redaktørplakaten og Vær Varsom-Plakaten.

– Vi skal ikke ta stilling til hva folk må mene på meningsplass. Det avgjørende er at mediet er forpliktet av Vær varsom-plakaten og Redaktørplakaten, sa leder i Norsk Redaktørforening, Harald Stanghelle, til Medier24, da det ble klart at Hans Rustad ble akseptert som medlem.

- Tidligere i år godkjente Norsk Redaktørforening deg som medlem. Var det et gjennombrudd?

- Ja, det var viktig å bli medlem av Norsk Redaktørforening. Det var en anerkjennelse av 15 års arbeid. Så lang tid har det tatt å bygge seg opp. Vi tenker at vår oppgave er å fortelle de andre mediene om at det finnes en annen måte å se verden på, og at ganske mange i Norge deler våre oppfatninger, eller er nysgjerrig på annen informasjon. Det gjelder også journalistiske metoder. MSM utelater informasjon som ikke passer inn i deres fremstilling. De beskytter en måte å se verden på. Men da er man ikke lenger journalist, men driver propaganda. Ingenting irriterer folk mer, svarer Rustad.