Slår alarm om pressefriheten i USA: - Har vært en del bråk

USA stuper på listen over land med stor pressefrihet. - Ytrings- og pressefriheten er under sterkt press i USA nå, sier VG-korrespondenter.

Publisert / Oppdater

Anne Marte Bang Fossberg
Anne Marte Bang Fossberg Journalist

Jim Acosta er CNN-reporteren som ble kastet ut av Det hvite hus etter å ha konfrontert Donald Trump i 2018 og som ble kalt «en taper» av presidenten da det ble kjent at han skulle slutte i TV-kanalen tidligere i år.

Nå er Acosta en uavhengig reporter som har sin egen Substack med over 300.000 abonnenter. Da han gjestet den norske Skup-konferansen forrige uke, kom han med en advarsel om tilstanden for pressefriheten i USA.

- Donald Trump prøver å hardt å spre frykt i pressekorpset. Det er da pressen må finne sin egen ryggrad og forsvare det vi gjør, sa han fra scenen.

USA har det siste året falt fra 45. plass til 55. plass i Reporters Without Borders sin pressefrihetsindeks, og amerikanernes tillit til media daler

Siden valget i 2024 har Donald Trump intensivert kampen mot amerikanske medier, ikke minst gjennom søksmål mot selskaper som ABC News og CBS News for ærekrenkelse. Det hvite hus har også nektet journalister fra AP tilgang etter at nyhetsbyrået ikke ville omtale Mexicogolfen som Amerikagolfen.

ABC News inngik før jul et forlik med Trump som sikret presidenten 15 millioner dollar i oppreisning. Det bekymrer Acosta.

- Hvis den frie pressen i USA faller, så kan man se for seg et scenario at det skjer over hele verden, sier han.

Vil du få siste nytt fra medie- og kommunikasjonsbransjen? Last ned Kampanje-appen og få nyhetsvarsler rett på mobilen.

Tidligere CNN-reporter:

Jim Acosta jobbet tidligere som en hardtslående reporter for CNN og havnet ofte i tottene på den første Trump-regjeringen i Donald Trumps første periode. Han har i dag forlatt kanalen. Foto: NTB.

- Følt oss litt paralysert

Journalistene Ingeborg Huse Amundsen og Nilas Johnsen er både et ektepar og kollegaer, og deler på jobben som USA-korrespondenter for VG. 

De beskriver det som spennende, utfordrende og hektisk å jobbe med amerikansk politikk i dag.

- Etter at Trump ble president, har det gått i ett, sier Amundsen og Johnsen til Kampanje.

Og det er nok å følge med på i Det hvite hus for tiden. 

- Vi har til tider følt oss litt paralysert av alle utspillene, presidentordrene og oppsigelsene. Når det skjer så mye på en gang, er det viktig å ta et skritt tilbake og spørre seg: Hva er det som egentlig skjer nå? Hva er det vi som norske journalister i USA skal prioritere å gå inn i? Og hvordan kan vi reportasjelegge det, spør de åpent.

Les også: VG-duo får blankt avslag hos Trump: - De vil ikke ha oss

- Vi har lett etter reelle konsekvenser på bakken, som migrantraidene og tollmur, samtidig som vi har prioritert å møte Trump-bevegelsen for å fortelle om den majoriteten av velgerne som tross alt stemte på Trump og hva de føler nå.

- Har måten dere jobber endret seg etter Trump ble innsatt som president?

- Vi har gått fra å være i valgkampmodus der vi har fokusert på kandidatene, valgløftene, velgerne og rallyene, til å fokusere på hva Trump 2.0 betyr for USA, for Norge og for verden. Det føles som en ny jobb i jobben. Hvilke saker vi skal gå for er ikke like gitt, og vi må tenke enda mer kreativt og prioritere enda hardere i alt virvaret av saker.

Tett på makta:

VG-journalist og USA-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen intervjuer senator Bernie Sanders i USA. - Trump-administrasjonen gir stadig mer plass til såkalt nye medier og lojale stemmer, sier hun. Foto: Thomas Nilsson.

- Har vært en del bråk

Til tross for at Trump har lovet å gi mer plass til influencere, tiktokere og podkastere, har ikke det norske journalistpare merket noe mindre tilgang på Trump-administrasjonen sammenlignet med Biden-administrasjonen.

- Det har vært en del bråk i Det hvite hus med pressetilgang i såkalt pool, der AP og Reuters er blitt kastet ut fordi de ikke vil skrive Amerikagolfen. Vi har ikke hatt noe problem foreløpig med å få presseakkreditering til hverken Det hvite hus eller Kongressen, men ser at Trump-administrasjonen gir stadig mer plass til såkalt nye medier og lojale stemmer.

Korrespondentene er imidlertid ikke i tvil:

- Ytrings- og pressefriheten er under sterkt press i USA nå, og vi kan ikke ta noe for gitt. Vi må være ekstra varsomme med hvordan vi selv ytrer oss i det offentlige rom, samtidig som vi skal fortsette å være hardtslående og maktkritiske korrespondenter. 

Les også: NRK-journalistene Ellen Karin og Maja lager hyggelige nyheter: - Mediene er ikke alltid like flinke 

- Blir som å være blind

Eva Stabell, rådgiver for internasjonalt solidaritetsarbeid i Norsk Journalistlag (NJ), er bekymret for utviklingen til pressefriheten i USA.

- Vi ser at pressefriheten er under internasjonalt press – både i øst og i vest. Det gjør oss skikkelig bekymret.

- I tillegg vet vi at USA er et forbilde. Her kan andre land og regimer benytte anledningen til å kutte eller stramme inn på mediefriheten og pressefriheten med Trump som et slags forbilde eller unnskyldning. Så NJ er bekymret for at pressefriheten kan innskrenkes også flere steder i verden. Trump viser rett og slett forakt for mediene.

Les også: Tror ikke på Trump-sjokk i annonsemarkedet: - Vi er ikke helt der enda 

- Hva er konsekvensene av innskrenket pressefrihet?

- Det er jo at folk ikke får vite hva som virkelig foregår. Det blir som å være blind.

- Og det gir Trump frie hender til å gjøre ting som skader amerikanerne - inkludert velgerne hans - uten at de får vite at det skjer.

Kolleger:

Fotograf Thomas Nilsson og journalist Ingeborg Huse Amundsen. Foto: Privat

Slår alarm om pressefriheten i USA: - Har vært en del bråk