MBL-leder om sjokktallene: - All grunn til å etterlyse politisk handling

- Jeg skulle gjerne sett at utviklingen stoppet nå. Dette er rett og slett en alvorlig situasjon, sier MBL-leder, Randi S. Øgrey.

Publisert / Oppdater

Øyvind Hofsrud
Øyvind Hofsrud Journalist

Tirsdag publiserte Kampanje ferske prognonser til GroupM om utviklingen i det norske annonsemarkedet. Tallene fikk det til å gå kaldt nedover ryggen til stortingsrepresentant fra Venstre og medlem av Næringskomiteen, Alfred Jens Bjørlo.

- Disse nye tallene bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle som er opptatt av å ta vare på demokrati, personvern og den liberale rettstaten i Norge og Europa, sier han.

Nå reagerer også leder for Mediebedriftenes landsforening, Randi S. Øgrey.

- Dette er alvorlige prognoser og bekrefter det vi lenge har advart mot, sier hun.

Les også: Nye sjokktall viser at tech-gigantene snart tar halve det norske reklamemarkedet

Prognosene til GroupM viser at de store tech-gigantene Google, Meta, Snapchat og TikTok, vil dra inn 13,4 milliarder annonsekroner fra det norske markedet i 2025. Dette er rundt halvparten av totalmarkedet.

Tech-gigantene vokser i tillegg mer enn totalmarkedet, som er anslått å vokse med fire prosent i år i henhold til IRMs prognoser. Det henger sammen med at disse plattformene er heldigitale og verken påvirkes av nedgangen i lineær-TV-markedet eller i papirlesingen, som flere norske mediehus må håndtere.

- Hva tenker du om utviklingen?

- Jeg skulle gjerne sett at den stoppet nå. Dette er rett og slett en alvorlig situasjon. Mediebransjen jobber intenst med å få annonsekronene til norske redaktørstyrte medier, men de har ikke reguleringene med seg, sier Øgrey og fortsetter:

- Det er all grunn til å etterlyse politisk handling.

Les også: Slår alarm etter nye reklametall om tech-gigantene: - Går kaldt nedover ryggen

Vil ha likere vilkår

Øgrey håper at et tettere europeisk samarbeid vil gi de redaktørstyrte mediene en bedre mulighet mot de store gigantene.

- Bare det at Norge henger etter i forhold til å implementere reguleringer fra EU er en utfordring i seg selv. Dette er noe MBL har utfordret regjeringen på, og man burde for det første bruke de reguleringene som allerede finnes, mener Øgrey.

Hun sikter da særlig til EUs Digital Market Act, også forkortet DMA. Kort fortalt er DMA en regulering for å gjøre det digitale markedet mer rettferdig og åpne for konkurranse, og retter seg særlig mot de store tech-selskapene som må følge strenge regler.

- Vi har bedt om jevn konkurranse på likere vilkår. Det er også det politikerne sier – at de vil styrke mediepolitikken og at redaktørstyrte medier er viktigere nå enn noensinne, sier Øgrey og fortsetter:

- Det som er styrken i det norske mediemarkedet er at man har lykkes med brukerbetaling. Mediene har god direkte kontakt med brukeren, som gjør at vi er sterke i Norge enn i flere mediemarkeder. Men nå er det viktig med et sterkt Europa, og at de norske politikerne følger opp.

- Hadde hjulpet med like regler

Øgrey frykter for finansieringen av journalistikken når annonsekronene forsvinner til tech-gigantene.

- Men har mediehusene vært gode nok til å utvikle løsninger for annonsørene?

- Jeg opplever at norske mediehus er frempå med tanke på annonsørene, men at du i mediemiksen i global konkurranse mot tech-gigantene kommer til kort, sier Øgrey.

Hun mener mediehusene jobber godt både mot annonsørene og publikum som sådan.

- Jeg tror alle jobber på tvers av alle plattformer. Og ser man i forhold til forbrukerne, så når norske mediehus ut til over 70 prosent av husholdningene daglig, sier Øgrey.

Hun legger til:

- Men det er et stort globalt marked, hvor spillereglene er forskjellige for aktørene. Vi ser at annonsekaken vokser, men at tech-gigantene tar ut veksten. Det hadde hjulpet veldig vis man hadde hatt like regler for alle, sier Øgrey.

MBL-leder om sjokktallene: - All grunn til å etterlyse politisk handling