INNSIKT

- Norge har et godt utgangspunkt:

Både MBL-leder Randi Øgrey og Schibsted Media-sjef, Siv Juvik Tveitnes, skulle gjerne sett at flere av annonsekronene gikk til norske medier i stedet for de store tech-selskapene. Kulturministeren erkjenner at det lenge har vært et problem, men er ikke bekymret.

Kulturministeren uenig med Venstre om big tech-varsel: - Mediene har høy tillit

- Det har vært et problem lenge, og jeg er selvfølgelig opptatt av hvordan dette påvirker bransjen og medietilbudet, sier Lubna Jaffery.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

Denne uken har Kampanje omtalt en ny prognose fra GroupM som, med norske medieøyne, tegner et dystert bilde over kampen om reklamekronene. Nå går hver andre annonsekrone til de fire utenlandske plattformene Google, Meta, Snapchat og TikTok. Det utgjør 13,4 milliarder kroner av et marked som ifølge IRM utgjorde 26,6 milliarder kroner i 2024.

Det har fått en rekke til å rope varsko, og Venstre-politiker, Alfred Bjørlo, la ikke noe i mellom for å beskrive det han mener er tall som «bør får det til å gå kaldt nedover ryggen på alle som er opptatt av demokrati, personvern og den liberale rettstaten i Norge».

Les også: Nye sjokktall viser at tech-gigantene snart tar halve det norske reklamemarkedet

- Én ting er de tapte skatteinntektene som går rett ut av landet og inn i de overfylte pengebingene til amerikanske multimilliardærer. Enda mer alvorlig er at disse tallene dokumenterer at vi er i ferd med å overlate den norske samfunnsdebatten i hendene på selskaper som står utenfor demokratisk kontroll, mangler respekt for personvern og utviser en grenseløs kynisme i sin utnyttelse av brukerne, mener Bjørlo.

Men dene situasjonsbeskrivelsen vil ikke kultur- og likestillingsminister, Lubna Jaffery, skrive under på.

- Plattformselskapene har stor innflytelse på mange måter, men i Norge har vi et godt utgangspunkt for å stå imot påvirkningsforsøk og desinformasjon. Vi har et bredt mediemangfold, tillit til mediene og en høyt utdannet befolkning, sier hun til Kampanje.

- Jeg er derfor ikke umiddelbart enig i dette utsagnet, da de redaktørstyrte mediene fortsatt har høy tillit og troverdighet i den norske befolkningen. Samtidig er det ingen tvil om at plattformene har fått innflytelse over samfunnsdebatten, hvor det er enklere å spre desinformasjon raskere og til flere enn tidligere, sier Jaffery og viser til at regjeringen skal legge frem en strategi for hvordan de kan sikre det norske samfunnets motstandskraft mot desinformasjon før sommeren.

Les også: Slår alarm etter nye reklametall om tech-gigantene: - Går kaldt nedover ryggen

- Har vært et problem lenge

Kulturministeren svarer ikke på om de nye prognosene er bekymringsverdige i lys av mediehusenes dalende annonseinntekter, men Jaffery sier at «regjeringen føger utviklinge nøye» og har tett dialog med partene. 

- At redaktørstyrte medier mister annonseinntekter har vært et problem lenge, og jeg er selvfølgelig opptatt av hvordan dette påvirker bransjen og medietilbudet. En svekket medieøkonomi påvirker ikke bare hver enkelt redaksjon, men også ytringsfriheten og den offentlige samtalen vår, fortsetter Jaffery. 

MBL-leder, Randi Øgrey, har i lys av prognosene også manet til politisk handling, men hun må nok smøre seg med tålmodighet. Hun peker på at Norge henger etter med tanke på å implementere reguleringer fra EU, som skal styrke konkurransevilkårene.

Les mer: MBL-leder om sjokktallene: - All grunn til å etterlyse politisk handling

- Regjeringen jobber med å gjennomføre relevant EU-regulering på dette området, blant annet DMA (Digital Markets Act), er svaret til Jaffery. 

Hun fortelle at departementet i disse dager også arbeider med neste periode for de fireårige styringssignalene for mediestøtten, som skal løpe fra 2027. 

- I den forbindelse har Medietilsynet levert en utredning om medieøkonomi, utarbeidet av Oslo Economics. Vi har også bedt medieorganisasjonene om økonomiske fremskrivninger, som en del av beslutningsgrunnlaget. Dette vil sikre Stortinget et best mulig beslutningsgrunnlag når det skal fastsette nivået for størrelsen på den økonomiske støtten i kommende fireårsperiode, fortsetter Jaffery.

- Krever internasjonale løsninger

I Hurdalsplattformen, som Ap spikret sammen med daværende regjeringspartner Senterpartiet i 2021, slo de to regjeringspartnerne fast at de skulle «arbeide for at dei globale medie- og teknologiaktørane viser openheit om bruk av data og betaler skattar og avgifter i dei landa dei opererer i».

-Hvordan har dette arbeidet gått synes dere?

-  Åpenhet og bruk av data er noe vi har jobbet med kontinuerlig siden vi kom i regjering, blant annet har vi arrangert tre dialogmøter med plattformselskapene og andre aktører. Å ha en tett dialog med disse selskapene er viktig for å kunne diskutere og påvirke veivalg og mulige endringer, svarer Jaffery.

Hun mener også at «internasjonale problemer krever internasjonale løsninger».

- Derfor er jeg glad for at man på EU-siden har vedtatt DSA og EMFA, som skal verne om en åpen og informert offentlig samtale på sosiale medier og andre internettplattformer. Det er viktig, fordi et samlet EU er et så stort marked at det faktisk kan påvirke hva de store amerikanske og kinesiske selskapene gjør. Det så vi senest i går, da Apple og Meta har fått milliardbøter av EU, fordi de bryter EUs lovverk om digitale markeder.

Kulturministeren henviser til Finansdempartementet for spørsmål omkring skattekronene som forsvinner ut av landet. 

Les også

Kulturministeren uenig med Venstre om big tech-varsel: - Mediene har høy tillit