Siden gikk det slag i slag og det har blitt uttallige eventer eventer, konserter, 17. mai-sendinger, TV-aksjoner, idrettsgallaer og for ikke snakke om en lang rekke av talkshows.  Bak spakene har Ole Jørgen Grønvold sørget  for at de beste bildene har kommet inn i stuene til TV-seerne. 

- Du har jobbet med mange programledere, men er det noen som har vært mer krevende enn andre?

- Nei, jeg opplever at vi har jobbet veldig godt sammen. Vi blir veldig godt kjent med hverandre og tør å utfordre hverandre. Det blir ikke sånne suksesser uten at det er et enormt godt samarbeid. Det var veldig inspirerende og det kommer jeg til å savne, sier han. 

Han har jobbet med de aller største som Petter Nome, Andreas Wiese, Fredrik Skavlan, Anne Grosvold, Ivar Dyrhaug og Anne Lindmo i seersuksser som «Rondo», «Wiese», «Først & Sist», «Skavlan», «Grosvold», «Beat for beat» og «Lindmo».

- Det er jo hele gullrekka?

- Ja, i hvert fall to tredjedeler, sier Grønlund.

En av programlederne han jobbet spesielt tett med er Anne Lindmo som nylig takket av med sitt talkshow «Lindmo».

- Ole Jørgen har laget en måte formidle samtale på TV som er helt unik. Han har en evne til å høre på folks stemmer og måten de snakker, han hører rytme, og lager en nydelig dans mellom ansikter som lytter og ansikter som snakker. En vanlig seer vil ikke klare å identifisere hva som skjer, men Ole Jørgens måte å velge bilder og utsnitt på gjør at samtalene blir mer intense, mer effektive, mer under huden. Han har betydd mye for meg og for programmet, sier Lindmo til Kampanje.

Siste arbeidsdag var egentlig 27. mars, fordi etter fylte 70 år er det ikke lov å jobbe i NRK. Dermed ville veteranen stå i fare for å miste det siste programmet av «Lindmo,», men en spesialavtale som gjaldt frem til 3. april ordnet det sånn at han kunne være med på innspillingen av det siste programmet.

- Det ville vært rart om jeg ikke skulle gjøre det, så nå er jeg fortsatt bare noen dager inn i pensjonisttilværelsen.

Han slutter på en tid der talkshowet sliter med formen på norske TV-kanaler. Skavlan, Senkveld og Lindmo er alle nå historie. 

- Hva tenker du om talkshowets fremtid på norsk TV? 

- Jeg tror talkshowets store utfordring ligger i å skape de magisk spennende møtene, være mer uforutsigbart og aller helst gå live eller direkte. Det vil ligge en spenning om det skjer uventede ting. En spenning mellom gjestene og ikke minst opplevelsen av at det skjer nå, sier Grønlund. 

Les også: En halv million fulgte Lindmos talkshow-karriere til siste slutt: - Lykkesjokk

Da NRK kalte inn OJ, som er kallenavnet Ole Jørgen Grønlund lyder i NRK, til en liten avslutningsfest i Studio 2 på Marienlyst, var det musikalske opptredener av Wenche Myhre, Øystein Sunde og Ingrid Bjørnov. Da han fikk han også tallet overlevert. 1850 programmer hadde det blitt.

- Hva har vært den viktigste oppgaven din som producer?

- Jeg har jo på mange måter regien og velger hvilke bilder som skal på lufta. Jeg styrer fotografene og lydfolkene og har ansvaret for å lage fjernsynet av det manuset som foreligger. Det er som en filmregissør. Når manuset først foreligger, så lager regissøren filmen, sier Grønlund.

- Hvordan har faget utviklet seg?

- Teknologien er på et sted i dag som er helt vidunderlig. Alt er jo digitalt, men fortsatt må det være fagfolk til stede så man klarer å benytte seg av den, sier han.

Den erfarne TV-produsenten har også rukket å prøve seg foran kamera. De litt eldre av oss husker han sikkert i rollen som Jørgen Postmann på TVNorge. I NRK-karrieren var han programleder i programmet «Gundersen og Grønlund» med Bjørn Gundersen.

Senere kom også programlederjobbing på Momarkedet og musikkprogrammene «Retro» og «6 x 70». 

- Trives du best foran eller bak kamera?

- En kan ikke sette de to tingene opp mot hverandre. Men jeg er jo regissør og produsent og det er faget og jobben min, også har jeg vært utrolig privilegert som har fått så mange tilbud av NRK om gjøre så mange forskjellige ting. Det er alltid NRK som har spurt også har jeg sagt «ja takk». Jeg er evig takknemlig, sier han.

En av dem som har tett med Grønlund er Charlo Halvorsen. Han sier han tilbragte 30 fredagskvelder i året i ti år sammen for å klippe «Først & sist» ferdig til sending.

- Det var en entydig glede hver kveld.  En nysgjerrig og fremoverlent fagmann helt til siste arbeidsdag. Og en usedvanlig hyggelig fyr, sier Halvorsen i dag.

Med over 30 år i NRK har Grønlund gått gjennom mange ulike epoker under mange flere forskjellige NRK-sjefer. Det holder å nevne størrelser som Einar Førde, John. G. Bernander, Hans Tore Bjerkaas, Thor Gjermund Eriksen og nå sist Vibeke Fürst Haugen. 

- Når var det mest moro?

- Det er umulig å komme utenom Eurovision i 2010. Det er jo det største NRK har gjort, sier Grønlund.

Sist gang Norge arrangerte finalen i Eurovision Song Contest var i Telenor Arena i 2010. Arrangementet skal ha kostet til sammen 200 millioner kroner og den som satt med ansvaret for bildene og produksjonen var ingen ringere enn OJ Grønvold. Det er på denne tiden at Grønlund mener NRK har sin storhetstid. 

- Da var NRK virkelige store og det var ikke så mange andre konkurrenter. Alle som jobbet i bransjen kjente hverandre veldig godt enten du jobbet i TV3, TVNorge, TV 2 eller NRK, men i 2012 og 20123 opplever jeg at det er noe som endrer seg. sier han.

- Hva er det som endrer seg?

 - Vi merker at vi må bli mer økonomiske i det vi gjør. Endringene i TV-bransjen gjør at NRK må levere innhold til flere plattformer og pengene blir mer spredt utover. Vi skulle levere topp kvalitet, men fikk mindre å rutte med, sier han.

Som TV-produsent i Norge i flere tiår har Ole Jørgen Grønvold jobbet mye med TV-konsepter som den norske TV-bransjen har sugd fra eget bryst og utviklet selv. Men på 2010-tallet skjer det ifølge TV-produsenten noe som endrer bransjen fundamentalt. Da går norsk TV-industri inn i en fase der de internasjonale formatene begynner å bli mer og mer etterspurte og rådende.  

- Det startet jo egentlig med «Big Brother» for etter det endret verden seg og vi fikk de utenlandske formatene fra Hollywood eller hvor det var som vi måtte konkurrere med. Det var en stor endring, sier han.

- Hva kommer du til å savne mest?

- Jeg har hatt lang tid på å forberede meg og fikk en myk landing. Det hjelper. Også har jeg fått mange venner i NRK og det er mennesker jeg kommer til å fortsette å ha som venner. NRKs gullbeholdning er jo de ansatte. Det er jo ikke kontorene, sier han.

- Verken vemodig eller trist?

- Nei, virkelig. Ikke i det hele tatt, og det er helt sant. Jeg har fått lov til å gjøre så mye morsomt, også har jeg jo visst at denne dagen måtte komme, sier Grønlund.