INNSIKT

Kutter utgaver:

- Vi har vært nødt til å ta grep, og vi opplever stor forståelse for det blant abonnentene, sier Erik Hoff Lysholm. Foto: Medietilsynet

Millionunderskudd i Dagsavisen – i dag kutter redaktøren sin første papirutgave

Dagsavisen-sjefen må gjennomføre en fireårsplan på fire måneder.

Publisert / Oppdater

Tobias Fredø
Tobias Fredø Journalist

I påsken kunne Kampanje fortelle at mediekonsernet Mentor Medier og deres norske aviser Vårt Land, Morgenbladet og Dagsavisen la bak seg et krevende år i 2022. Samtlige aviser falt markant i lønnsomhet og Vårt Land og Dagsavisen gikk hver for seg på millionunderskudd. Både Vårt Land og Dagsavisen ble tatt på senga av kutt i pressestøtten som kom sent på fjoråret, og slik som resten av mediebransjen merket de seg også prisøkningen på trykk og distribusjon av papiraviser. Til tross for at Vårt Land gikk på det største underskuddet av Mentor Medier sine aviser, er det Dagsavisen som har gjort de største kostnadskuttene i konsernet.

Et av tiltakene Dagsavisen har satt i gang er halvering av frekvens; fra og med denne uken utkommer avisen i papirform kun på tirsdager, torsdager og lørdager. Med andre ord blir dagen i dag den første heldigitale dagen for Dagsavisens abonnenter etter omleggingen. Den var helt nødvendig ifølge sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm:

- Vi må bedre driften, og har du ikke egenkapital å tære på, kan du ikke fortsette i minus. Reelt sett så hadde vi tre alternativer; den ene var å si nå gir vi opp, og det var selvsagt helt uaktuelt for oss. Nummer to var å skru opp prisen på abonnement med flere tusen kroner eller så måtte vi kutte i frekvens. Vi valgte det som vi opplevde som mest skånsomt for våre lesere, samtidig som det også er fremtidsrettet for avisen, sier Lysholm til Kampanje.

Fra mandag neste uke har også avisen fremforhandlet nye trykk- og distribusjonsavtaler, og nå forlater de dermed Schibsted til fordel for Amedia.

Digital opplæring:

Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm tok i mot 150 abonnenter som kom for å lære å lese avisa digitalt ved Det norske teatret 28. mars i år. Foto: Kathleen Buer.

- Har vært nødt til å ta grep

Lysholm som selv er opptatt av å gjøre Dagsavisen til en digital utfordrer, er ikke vemodig over at det nå blir færre papirutgivelser. Han er heller bekymret på eldre leseres vegne.

- Det blir jo først og fremst vemodig med tanke på abonnentene på over 90 år som ringer og er veldig lei seg. Samtidig så klarte vi å berge avisen fra konkurs forrige gang, så sånn sett har de fått 12-13 år mer med Dagsavisen enn det så ut da. Vi har vært nødt til å ta grep, og vi opplever stor forståelse for det blant abonnentene, sier Lysholm.

Rett før påske arrangerte Dagsavisen innføring for eldre abonnenter i hvordan å ta i bruk Dagsavisen på nett. Det ble et veldig postivit møte mellom avisen og leserne, ifølge Lysholm. Likevel er det usikkert hva som skjer med papirabonnentene nå som det blir færre dager med avis i postkassen.

- Det er for tidlig å si, men vi har gjort frekvensreduksjon i Fredrikstad og Stavanger allerede i januar, og da var det rundt 9-10 prosent av papirabonnentene som falt fra. Det er ikke veldig mye i en slik overgang, og mindre enn vi hadde budsjettert for, sier Lysholm og fortsetter:
 
- Vi har hatt lesermøter og snakket med eldre abonnenter fra 11 om morgenen til 8 om kvelden for å lære dem å bruke Dagsavisen digitalt. Jeg møtte folk som hadde vært abonnenter siden 1948 og da blir man jo ydmyk. Vi skal strekke oss langt for at de fortsatt skal kunne lese oss de dagene Dagsavisen ikke kommer på papir, det synes jeg de fortjener.

- Må tilpasse oss hele veien

Men det er ikke bare for leserne Dagsavisen må strekke seg. For å sikre seg en bærekraftig øknomi fremover, må det flere justeringer til. Avisen som har hatt en digitaliseringsstrategi over flere år, må nå ta sikte på å gjennomføre samme plan på fire måneder samtidig som de kutter kostnader. 

- Tanken var at vi skulle være der i 2023/24 og at vi kunne ta dette steget uten at det var dramatisk, men så ble vi først stoppet av pandemi og så aviskrig i Oslo, sier Lysholm. 

Han peker også på at Dagsavisens digitale vekst stanset i 2020 samtidig som papirlesingen gikk nedover. 

- Og kuttet vi har fått i pressestøtte gjør at vi må gjennomføre en plan, som skulle utføres på tre til fire år, i løpet av fire måneder i stedet. 2023 og 2024 blir avgjørende for hvordan det går, kommenterer Lysholm, som før jul også måtte varsle at de skulle stramme inn på bemanningen. 

Ved utgangen av 2023 er planen at avisen vil bestå av 62 årsverk. 

- Det er veldig vanskelig å si nøyaktig hvor mye vi har spart, og vi vet ikke hvordan endringen i frekvens vil bli enda. Dette er en løpende og solid runde som vi må ta her. Fra normalsituasjon ved inngangen av 2021 til 2023 har vi redusert med 12 årsverk. Så har vi ikke beregnet nøyaktig om det stopper der eller hvor vi skal. Vi gjør det beste vi kan innenfor en krevende situasjon.
 
- Kan du utelukke at dere skal bli færre ansatte enn de 62 årsverkene som nå er skissert opp?
 
- Vi skal ikke inn i en nedbemanningsrunde, men vi vil tenke oss om hvis folk sier opp. Da vil det nok være slik at man i noen tilfeller går til styret og ber om å få erstatte dem, men i hovedregel må vi stramme inn der vi kan. Det vil gjelde for mange mediebedrifter i det året vi er i. Vi er helt sikkert ikke den bemanningen i år som vi skal ha til neste år, og her må vi tilpasse oss hele veien.

- Vi går fortsatt i minus

Slik Kampanje tidligere har omtalt gikk Dagsavisen med 3,2 millioner kroner i minus på driften i 2022, etter å ha fått redusert pressestøtten med 6,3 millioner kroner i november i fjor. Til tross for at morselskapet, Stiftelsen Dagsavisen, skjenket Dagsavisen en gave på 9,4 millioner kroner som støtte til regnskapet, ble det altså røde tall på Oslo-avisen, men Lysholm forteller at de var på god vei mot hele ni millioner kroner i driftsunderskudd før innsprøytingen.

Ifølge Lysholm har de nå unnagjort første kvartal i år bedre enn forventet, men avisen har fortsatt ikke hodet over vann.

- Vi går fortsatt i minus, og vi har jo ikke fått effekt av frekvensreduksjonen enda. Vi går litt bedre enn planlagt, og vi har budsjettert med fortsatt underskudd i starten av året, og at vi skal klare å komme oss i pluss i løpet av året, sier han.

- Det er krevende tider nå, er du bekymret?
 
-  Jeg vil si jeg har vært bekymret hvert år, hver måned og hver uke. Det har vært en ekstremt krevende drift, og det minst bekymret jeg har vært var i februar 2020 da alt så rosenrødt ut og vi styrte mot vårt første tosifrede millionoverskudd i avisens moderne historie. Så kom pandemien i mars og med den falt annonsesalget, så det viser at man aldri kan vite hva som ligger rundt hjørnet. Vi tror vi skal få det til, men vi må få til en ordentlig digital vekst, og gjøre flere kostnadsbesparende grep, sier Lysholm.
 
Han tok for øvrig selv over roret i Dagsavisen i 2010 da «avisen egentlig var under avvikling» etter 25 millioner kroner i underskudd i 2009. 

Her kan du se regnskapstallene til Dagsavisen for 2022. Alle tall i MNOK. Ulønnsom journalistikk

Dagsavisen 2022 2021 Endring i %
Omsetning 142,7 144,1 - 1
Driftsresultat - 3,2 0,5 -
Resultat før skatt - 2,7 0,6 -
Les også

Millionunderskudd i Dagsavisen – i dag kutter redaktøren sin første papirutgave