Den voldsomme satsingen fra de globale tech-selskapene kommer til å sette fart på utviklingen av nye produkter som selvkjørende biler, smarthøytalere, robotjournalister eller språkoversettere med muligheten til å lære. Tall på den samlede AI-aktivitet i Norge finnes imidlertid ikke, men en undersøkelse foretatt av private equity-fondet MMC viser at andelen oppstartsselskaper som faktisk benytter kunstig intelligens i dag er lavere enn det som hevdes.

Les også: - Norge kan ta opp kampen med Google på kunstig intelligens

Sakte men sikkert begynner også den norske medieindustrien å røre på seg med tanke på bruk av kunstig intelligens.

- Det mest spennende for meg er om vi kan bruke denne teknologien til å utvikle bedre verktøy for journalistikken og særlig på dette med å behandle store datamengder, i tillegg til mange andre bruksområder, sier sjefredaktør i Schibsted-avisen Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, til Kampanje.

Nå er Fædrelandsvennen i gang med et prosjekt i samarbeid med et relativt nytt senter i Grimstad under paraplyen til Universitetet i Agder og i samarbeid med nettopp Goodwin.

- Vi har satt litt fart på dette på grunn av alt det spennende som skjer her på Sørlandet og på universitetet. Det minner oss om at det bare er å henge med på utviklingen. Dette kan gi nye og store muligheter for journalistikken, men også forbedre abonnementsøkonomien, sier Ljøstad.

Schibsted-konsernet har allerede startet arbeidet med å utvikle algoritmer basert på kunstig intelligens og Aftenposten har tatt i bruk en algoritmestyrt forside på nettavisen som er utviklet av mediekonsernets eget maskinlæringsteam. Ljøstad sier hans drøm er å utvikle en «digital gravemaskin».

- Ja, det er min største drøm; å bygge opp noe som kan koble sammen store datasett og som gir oss mulighet til å hente ut informasjon man ikke har fått ut tidligere, sier han.

Men det er et langt løp norske avishus nå gir seg i kast med.

- Jeg har skjønt at man må ha litt tålmodighet. Det er litt tungt for en avismann at dette enn så lenge er forskningsprosjekter, og at det vil ta noen år før vi får et ferdig produkt. Men det viser bare at det er enda viktigere å komme i gang, sier Ljøstad i Fædrelandsvennen.

Schibsted-avisen snakker nå med forskerne på det nye CAIR-senteret (Centre for Artificial Research), med tanke på å bli med i en større satsing på kunstig intelligens.  

- Teknologien er spennende og jeg tror absolutt den har en fremtid i journalistikken. I den sammenheng har vi snakket med forskningsmiljøet Cair om flere saker. Det er et interessant kompetansemiljø på Sørlandet. Får de tilslag på søknaden de nå er i gang med, vil de også få støtte fra staten og da er tanken at vi kan gå inn som en av flere potensielle samarbeidspartnere, sier utviklingsredaktør i Fædrelandsvennen, Anders Hamre Kulien.

Han sier prosjektet er ment å strekke seg langt frem i tid dersom det blir en realitet og han antyder en horisont på fem pluss tre år.

- Er det snakk om å gå inn med egne penger?

- Enn så lenge har vi bare sagt at vi er interessert. Men dersom vi forplikter oss tror jeg Schibsted og Fevennen vil gå inn med penger, sier han.

- Hvorfor gjør dere dette?

- Det er mange grunner til det og den store, visjonære tanken er at Norge i dag ligger bak på kunstig intelligens og vi trenger å ta noen kvantesprang. Facebook og Google er de fremste på området og har sine algoritmer som baserer seg på kunstig intelligens. Vi kan ta et valg om å distribuere alt innholdet vårt på de globale plattformene, men hvis Schibsted skal oppfylle oppdraget sitt må vi utfordre disse selskapene også på distribusjon. Da må vi også bidra inn i forskningen på dette området, vi også, sier han.

Kulien sier håpet er å få noe konkret ut av det i form av «en konkret tjeneste eller verktøy og bygge kompetanse på ny teknologi».

- Hva slags produkter og tjenester kan vi se for oss?

- Vi ser på områder som research der vi har en idé om en gravemaskin. Det finnes i dag mye data fra offentlige kilder som vi kan samle på ett sted for deretter gjøre ulike typer koblinger der. Det kan handle om å finne personer eller i tilfeller om habilitetsproblemer der maskinen kan læres opp til å finne andre lignende tilfeller. Et annet område kan være å skrive artikler med en stil innenfor en gitt målgruppe og bruke en annen stil til en annen målgruppe, sier han.

- Er det vi kaller robotjournalister?

- Jeg vil heller si robotjournalistikk 2.0.

Det var for noen år siden at man i regi av Universitetet i Agder etablerte Senter for forskning på kunstig intelligens (CAIR). Her er målet å lage algoritmer som løser intellektuelle oppgaver bedre enn mennesker - såkalt superintelligens. Senteret har ved oppstart 14 forskere med kompetanse innen teori, algoritmer og filosofi knyttet til kunstig intelligens og en av dem er førsteamanuensis Morten Goodwin.

Det er dette miljøet som nå skal slåss med de store teknologiselskapene om de beste talentene, en kamp som enn så lenge har ført til at selskaper som Facebook, Google og Amazon støvsuger markedet for de beste forskerne på området.  

Kampen om de beste talentene og menneskene innenfor kunstig intelligens er enormt stor og det sies at det i verden i dag er rundt 7.000 mennesker som kan noe om kunstig intelligens, 700 som kan det veldig godt og at disse vil jobbe i totalt syv selskaper.

- Det er ikke så langt unna sannheten. Det er i hvert fall syv selskaper, eller der omkring, som virkelig dominerer kunstig intelligens-verden. Dette er selskaper som Facebook og Amazon og de som virkelig har bidratt innenfor kunstig intelligens jobber for disse selskapene, sier Goodwin.

Selskapene pøser inn milliarder av dollar i forskning på området og de mest fremadstormende på området er foruten Google, Faceboon og Amazon også Microsoft. I tillegg kommer også kineserne med selskaper som Baidu, Alibaba og Tencent. Kina alene har i dag ni av de største internettselskapene i verden og ligger godt an til å få et forsprang på verden innen kunstig intelligens.

- Kan det være et problem når denne intelligensen samles på så få hender?

- Det er et kjempeproblem fordi det viser seg at den kunstige intelligensen som vi tror kommer til å dominere fremtiden, vil også domineres av disse få firmaene, sier Goodwin.

Han tror det er tilgangen på data som tiltrekker de beste folkene.

- Også disse forskerne får spørsmål om hvorfor jobber i disse store selskapene, og da svarer de at de får tilgang til mange av de eksperimentene som de ikke får tilgang til ellers nettopp fordi de store selskapene har så mye data og datakraft som ikke finnes i akademia, sier Goodwin som altså er tilknyttet det nye miljøet Cair.