Tirsdag kunne Kampanje avsløre detaljer fra Dagbladet og Aller Medias søknad om pressestøtte til abonnementsselskapet Dagbladet Pluss.
Den viste blant annet at Dagbladet Pluss gikk med et underskudd på hele 18,5 millioner kroner i 2018. Omsetningen endte på drøye 45 millioner kroner, mens driftskostnadene var på hele 63,5 millioner kroner.
Les mer: Dagbladet Pluss går kraftig i minus - må punge ut for trafikken fra Dagbladet
Hva driftskostnadene består av, er ikke spesifisert i Dagbladets søknad om produksjonsstøtte. Det som derimot kommer frem, er at Dagbladet Pluss har flere samarbeidsavtaler om tjenestekjøp med morsselskapet Dagbladet og konsernet Aller Media. Den mest omfattende enkeltavtalen skal gjelde kjøp av distribusjon på Dagbladet.no.
Sjefredaktør i Dagsavisen, Eirik Hoff Lysholm, er selv en av de som mottar mest pressestøtte i dag. I 2018 mottok Dagsavisen i overkant av 30 millioner kroner fra staten.
Han mener hele Dagbladet må vurderes når de nå søker produksjonstøtte på vegne av Dagbladet Pluss. I 2018 oppnådde Dagbladet et overskudd på nesten 60 millioner kroner.
- Jeg mener det er Dagbladet totalt sett som må vurderes, og ikke en konstruksjon skapt for å få pressestøtte, sier han til Kampanje.
Ifølge et anslag Dagens Næringsliv tidligere har gjort, kan Dagbladet Pluss ligge an til å få opp mot 20 millioner kroner i pressestøtte. Om det skulle skje, kan Dagbladet Pluss få dekket sitt millionunderskudd.
- Jeg tror det blir vanskelig for dem å argumentere for et reelt behov i henhold til ordningens intensjon og forskrift, sier Lysholm.
- Jeg vil ikke gå inn og ta stilling til motivet bak Dagbladets søknad, men bare henstille til at Medietilsynet må se på ordingens intensjon og forskrift. Plussmodeller er slik jeg ser det ikke egne aviser, men en av flere salgsmodeller knyttet til en hovedavis og en samlet redaksjonell produksjon.