Jeg er enig med Erik Heisholt i at det er trist at Høyre ikke har søkt om hjelp fra dyktige kreatører. Men det virker uansett om det er en god stund siden noe politisk parti har brukt dyktige kreatører til å utvikle et godt valgkampslagord. I stedet har partiene lansert det ene intetsigende slagordet etter det andre. Her er noen eksempler fra et nesten tilfeldig valgt år: Alle skal med (A), Muligheter for alle (H), Ulike mennesker – like muligheter (SV), Menneskeverd i sentrum (KrF), For folk flest (FrP) og Folk først (V).

Høyres overraskende valg av slagord klarer noe ingen av disse klarte - nemlig å stå ut. Jeg tror valget er såpass uventet at det også klarer forflytningen fra et utsagn på en plakat til diskusjoner rundt mange lunsjbord - og ikke minst til en plass mellom ørene på velgerne. Spørsmålet blir derfor snarere hva velgerne selv leser ut av det.

Jeg mener et godt valgkampslagords viktigste jobb er å etablere en rammefortelling om hva slags politisk alternativ partiet representerer. Underteksten i Høyres slagord er at partiet er opptatt av konkrete politiske løsninger og ikke innpakning. Noe som det går an å argumentere for at kler et styringsparti.

Noen tenker kanskje at dette er et veldig rasjonelt budskap, men i en verden hvor mange lei av politisk retorikk, tror jeg dette engasjerer emosjonelt. At budskapet åpner opp for at velgerne selv kan bidra med mening er også noe mange vil mene kjennetegner effektiv kommunikasjon.

Også innen politisk kommunikasjon er det risikabelt å velge det trygge. For det som føles trygt for et politisk parti, fort kan oppleves som dørgende kjedelig for mange velgere. Derfor fortjener Høyre ros for å ha våget å bryte med generisk valgkamplingo – og dermed inspirert noen av oss til å strekke oss litt ekstra.

Og så gleder jeg meg til å se hvilke slagord andre partier velger å svare på dette. Og jeg krysser fingrene for at Arbeiderpartiet ikke lander på prøveballongen «Trygg økonomisk styring».