På tre uker har Martin Bech Holte fått mer oppmerksomhet enn han fikk over 16 år som toppleder i McKinsey og i Aker. «Landet som ble for rikt» har fått over flere hundre medieoppslag siden den begynte å bli omtalt i desember, og 43 bare i DN. Toppledere fra politikk, forvaltning, nærings- og samfunnsliv har kastet seg inn i debatten. Bech Holte er snart halvveis mot tangering av Pikettys tusen norske mediesaker fra året han ga ut «Kapitalen.» Det skjer kanskje kun en gang i tiåret, at en fagbok former den offentlige samtalen på denne måten.

Forfatterens budskap har en åpenbar tiltrekningskraft. Vi inviterte til det vi trodde  skulle bli et lite, intimt frokostmøte med Bech Holte, Øystein Olsen og Kari Elisabeth Kaski i våre kontorlokaler. Etter rekordpåmelding så vi oss nødt til å flytte til Oslo Konserthus.

Når selv Oskar Westerlin melder at Landet som ble for rikt er årets lektyre, så kan man stille spørsmålet: Hvordan gjorde han det?

Timing, troverdighet og hardt arbeid
Timingen til boken er spot on. Målt gjennom Oljefondet har vi nordmenn aldri vært rikere. Men med høyere rente og dyrtid er det langt fra milliardene vi har på bok til den gjengse nordmanns opplevelse av velstandsvekst. Midt i debattene om rik stat og fattige kommuner, formueskatt, offentlige utgifter, og med god drahjelp av høyrevinden, kommer Bech Holte med en bok som treffer på det alle snakker om og føler på, men få har formulert og fortalt så godt og enkelt som ham.

Troverdigheten til forfatteren er også en viktig ingrediens. Med en doktorgrad i samfunnsøkonomi og topplederstilling i noen av de viktigste selskapene i landet har han en sjelden kombinasjon av teori og praksis. Vi tror også på motivet hans. Han vil at sine to døtre skal vokse opp i et Norge som lykkes, og peker på skolen som det viktigste å «fikse». Det er det vanskelig å være uenig i.

Hardt arbeid skal vi heller ikke undervurdere. På toppen av karrieren har han satt av tid til å ikke bare skrive boka, men legge en detaljert regi for hvordan den skal lanseres. Siden boken kom i butikken, har han brukt all sin tid på intervjuer, podcaster, foredrag og debatter. Åpenbart bra for boksalget, men også krevende, spesielt for en som ikke tidligere har oppsøkt offentligheten på den måten. Som tidligere juniorhopper beskriver han situasjonen som å sveve over kulen i en skiflygingsbakke, mens han håper på en god landing.

Friksjon er helt nødvendig
De fleste våger ikke kaste seg ut, orker ikke stå i det. Det er sjelden behagelig å fremme et budskap som du vet vil møte motstand. Men hvis budskapet ikke skaper friksjon, får det heller ikke oppmerksomhet. Folk husker det som treffer en nerve.

Her har andre ledere noe å lære. Det er mange som er uenige i premisser og konklusjoner i boka, og som peker på direkte feil. Bech Holte tar debatten fullt ut. Han står fast ved sine poenger, men er samtidig åpen for å diskutere nyanser og svakheter i egen analyse. Han innrømmer at han må sette ting på spissen for å vekke interesse, men understreker at det er nødvendig. Han sier også at han skal oppsummere og kommentere all kritikken når nyhetssyklusen stilner.

Bech Holtes rekordhopp ut i samfunnsdebatten er dog ennå midt i svevet. Vi venter spent på Telemarknedslaget.