Januar er måneden for bærekraftsrapportering, måneden da norske virksomheter gjør opp status for bærekraftsarbeidet det siste året, samtidig som de ser fremover. Når vi nå går inn i 2025, er det bare fem år igjen til 2030 - et viktig år for alle som har satt seg klimamål. Mange norske virksomheter har basert sine 2030-mål på klimakompensasjon. Da kan det være nyttig å være klar over at reglene for å bruke slike mål i markedsføring er i ferd med å strammes betydelig inn.

Det neste året er utfordringen å kommunisere hva virksomheten gjør og hvorfor det er viktige steg på veien til viktige og nødvendig klimakutt, men samtidig finne gode erstatninger for ord som klimanøytral, karbonnøytral og netto null, som er i ferd med å gå ut på dato når det kommer til markedsføring. Det må nye ord på plass i bærekraftsordboka.

Påstander om at selskaper, tjenester eller produkter er klimanøytrale, karbonnøytrale, netto null - eller til og med klimapositive, vil fra høsten 2026 bli forbudt. I det allerede vedtatte anti-grønnvaskingsdirektivet understrekes det at det er «særlig viktig å forby» slike påstander.

Men det er ingen grunn til å vente til 2026 med å finne alternativer. De nordiske forbrukermyndighetene anbefaler allerede nå å gjennomgå alle miljøpåstander basert på klimakompensasjon brukt i markedsføring.

Det danske forbrukertilsynet mener at det i praksis har vist seg vanskelig å legge frem god nok dokumentasjon på effekten av klimakompensasjonsprosjekter.

Skal slike påstander brukes i markedsføring, viser de til at man må kunne dokumentere at kuttene i klimagassutslipp ikke ville ha skjedd uten et slikt prosjekt, man må kunne dokumentere at utslippskuttene faktisk vil stå seg over tid - og at kompensasjonen skjer samtidig med eller umiddelbart etter selve utslippet - og ikke minst at prosjektet ikke bare bidrar til å flytte utslippene et annet sted.

Samtidig som det nye anti-grønnvaskingsdirektivet setter påstander om klima- og karbonnøytralitet på svartelisten, understreker det samme direktivet at det fremdeles skal være mulig å markedsføre klimainitiativer – også prosjekter som blir gjennomført for å kompensere for egne utslipp.  

Det betyr i praksis å fortelle konkret om prosjektene, som skogplanting, fremfor å bruke mer generelle påstander om at selskapet, varen eller tjenesten du markedsfører er «klimanøytral», eller enda verre «klimapositiv».

Hva slags prosjekt har virksomheten din investert i for å kutte utslipp utenfor egen virksomhet? Hvor store utslippskutt bidrar prosjektet med? Over hvor mange år?

Tenk kommunikasjon og markedsføring som gir mening for forbrukerne – og som ikke lar dem sitte igjen med et inntrykk av at selskapet, tjenesten eller varen som selges er bedre for klima enn den faktisk er.