Det er økende uenighet mellom teknologer og økonomer om kraften i kunstig intelligens (KI). Avstanden mellom evangelister og festbremser er påfallende. Ifølge artikkelen «Hva skjedde med AI-revolusjonen?» i The Economist, er det lite som tyder på at produktiviteten har økt markant på makronivå, og trolig vil ikke inntektene KI genererer skyte fart før etter 2032. Elon Musk hevder på sin side at KI kan eliminere behovet for menneskelig arbeidskraft. Hvem har rett?

For oss som jobber i kommunikasjonsbransjen er effekten av KI en daglig realitet. Vi har fått en ny «kollega» som skriver, designer og produserer film, ofte på nivå med det vi mennesker klarer. Forskjellen er at ressursinnsatsen er en brøkdel av hva vi er vant til.

Vi i Mynewsdesk har gjort en nordisk undersøkelse blant ansatte i kommunikasjonsbransjen der 60 prosent sier de har begynt å bruke KI. Teknologien hjelper med å løse oppgaver som dekker et bredt spekter, fra å generere ny innsikt, til å understøtte kreativ og strategisk tenkning. Ingen i vår verden kan avfeie teknologien som et blaff uten reell påvirkning.    

Frilansere merker endringene først. I USA gjør nesten fire av ti en form for frilansarbeid. Frilansplattformer som Upwork og Fiverr har vokst til å bli en milliardindustri. Endringer i volumet av oppdrag på plattformene, gir tidlige indikasjoner på hvordan bransjer utvikler seg. Data fra Upwork Research Institute viser en nedgang på opptil 21 prosent i antall frilansoppdrag innen tekstskriving, koding og oversettelse etter at generativ KI gjorde sitt inntog.

KI skaper uro i rekkene. I vår egen undersøkelse sier halvparten av deltakerne at de føler seg stresset over å måtte holde tritt med KI, og nesten like mange frykter at kollegaene vil bli flinkere enn dem til å mestre teknologien. Hele 50 prosent mener KI har ført bransjen inn i en identitetskrise, og 41 prosent vurderer til og med å forlate feltet på grunn av endringene teknologien har påført deres roller.

På et mer strukturelt nivå må vi evne å se flere muligheter enn trusler. I følge McKinsey-rapporten «The State of AI in Early 2024», har KI-bruken økt drastisk. Hele 65 prosent rapporterer at deres selskaper regelmessig bruker generativ KI, nesten en dobling fra året før. Selskaper som har tatt i bruk KI sier de opplever betydelige økonomiske fordeler og kan vise til konkrete gevinster. Samtidig viser rapporten at generativ KI kommer med risikoer. Mer enn halvparten av selskapene opplever unøyaktighet som en risiko, og en fjerdedel har allerede opplevd negative konsekvenser av dette.

Det er høyrisiko å tro at din bransje ikke blir påvirket av KI. I vår bransje bør arbeidet med å revurdere strategier for å forbli konkurransedyktige og relevante, være godt i gang. På sikt vil KI skape flere muligheter enn trusler, og igjen er kommunikasjonsbransjen et relevant eksempel. I det daglige vil KI-verktøy kunne lage enkel kommunikasjon både effektivt og tilfredsstillende. Men for å sikre gjennomslag og resultater på et strategisk nivå, og i et langsiktig perspektiv, kreves det at mennesker er «i loopen».

De smarte inkluderer KI i alle arbeidsprosesser - det KI-ekspert og forfatter Ethan Mollick kaller en «sam-intellligens». På den måten kan vi bedre forstå teknologiens styrker og svakheter. Dette gjør det mulig å utnytte KI effektivt, ved å tilpasse oppgaver etter teknologiens styrker.

På tvers av bransjer vil vi se at KI grunnleggende har det samme potensialet: Å frigjøre seg fra oppgaver som kan automatiseres, og bruke egne ressurser på å løse mer komplekse oppgaver – enten de er strategiske eller kreative av natur. Enten det er innenfor helsesektoren eller i utviklingen av grønn energi.

Selv om de færreste trenger å frykte at KI tar jobben deres, haster det med å komme i gang med eksperimentering og læring. Det er ikke bare arbeidsgiverens ansvar, men også en individuell forpliktelse.