Fra et PR-perspektiv har det av mange årsaker vært riktig av kongehuset å vente med å uttale seg i «Høiby-saken».

For å tviholde på hver centimeter av distansen mellom institusjonen på den ene siden, og ikke-kongelig familiemedlem under etterforskning på den andre siden.

For å ikke skusle bort kraften som ligger i den første, utdypende uttalelsen. 

Og fordi kongehuset, med sin definisjonsmakt, ikke kan kommentere en sak under etterforskning

Et logisk tidspunkt for den første utdypende uttalelsen ville være når etterforskningen resulterer i en påtaleavgjørelse; gitt at det ikke dukker opp nye, ugjendrivelige og altoverskyggende opplysninger innen den tid.

Det har det kanskje gjort nå. 

Kommunikasjonssituasjonen er endret. Gjennom egne handlinger har man sørget for at distansen er forsvunnet, man har blitt en direkte del av saken i et kommunikasjonsperspektiv. 

Spørsmål handler ikke lenger bare om hva et mer perifert medlem av kongefamilien har gjort, og hva kongehuset mener om det. Nå kan spørsmål også med rette handle om hva en sentral person i kongehuset har gjort. «Hvor var Mette-Marit da telefonen ble ødelagt?» Og så videre. 

Dette taler for at kronprinsparets PR-apparat må bli mer fremoverlent. De må definitivt vurdere – ut fra deres fullstendige innsikt i situasjonen, fra innsiden – om tiden er kommet for å ta proaktive grep. 

Man må anta at dette apparatet ikke har vært fullt informert om det som nå kommer frem. For visste de det, må de ha skjønt at dette selvfølgelig ville komme frem. Mediene porsjonerer ut det de vet. Og vet de det ikke fra før, er sjansen stor for at de tipses om det.

Visste de det, burde de tatt grep for lengst. De skulle ha fortalt historien først, og tatt grep om narrativet. Dette handler til syvende og sist om mennesker, om familiefølelser, hvordan man stiller opp for dem man elsker. Det er noe alle kan relatere seg til. Og der kunne man også hentet budskapene.

Det er selvfølgelig lett å kommentere fra utsiden. Det får man huske på. Den fulle innsikten om «hva» og «hvorfor» har kun de involverte.

Så får man også huske om at alle som er direkte og indirekte knyttet til denne saken – uavhengig av på hvilken «side», og hvilken rolle de har – er mennesker, og ikke pappfigurer.