Dette minneordet er skrevet av Atle Hommersand, Axel Revheim, Leif Iversen, Anette Jamtvedt og Katrine Venaas på vegne av hele Nucleus.
Det er med stor sorg vi mottok budskapet om at vår tidligere byråleder, kollega og venn, Øyvind Løland, døde 11. juni, bare 52 år gammel, etter lengre tids kreftsykdom. Øyvind overtok som administrerende direktør i Nucleus i august 2011. Han hadde ingen erfaring med kommunikasjonsbransjen, men over en kopp kaffe i bokhandelen Waterstones i Liverpool lot han seg overtale til å ta utfordringen. Byrået ønsket å rendyrke lederrollen, og vi ønsket oss en økonom og strateg. Med bakgrunn fra NHH, konsulent i Accenture, leder for M&A og forretningsutvikling i ISS og i ulike selskaper som Rokade og Norden Corporate Finance, passet Øyvind beskrivelsen godt.
Faget og bransjen vår lærte han seg raskt å kjenne. Øyvind likte veldig godt å lære noe nytt – og teste ut nye ting. Det gjorde han også i de to årene han var alvorlig syk. Øyvind var oppdatert på algoritmer, AI og investeringer inntil det siste.
Det var ikke tilfeldig at han lot seg rekruttere i Liverpool. Det var nemlig en by han trivdes godt i, hvor han fikk dyrket sin interesse for Liverpool Football Club. Han hadde mange interesser; sykling, golf, Viking, Liverpool, a-ha og cognac for å nevne noen. Stoismen lå også hans hjerte nær, og guidet ham gjennom sykdommen. Øyvind var en realist, men bak realismen lå alltid håpet.
Gjennom sine åtte år som byråleder, fulgte han, som utflytta rogalending, den jærske tradisjonen, om å bygge stein på stein. Under hans ledelse tok vi nye steg hvert år, og la nye steiner til vår grunnmur. Han profesjonaliserte byrået og løftet det faglig og resultatmessig.
Det er mennesker som betyr noe, mente økonomen Øyvind. Han investerte i menneskene og bidro til å skape et godt arbeidsmiljø som lever videre den dag i dag. Han analyserte trender og utviklingstrekk i bransjen og dro resten av byrået med. Øyvind tok oss med på turer til Nice, Kroatia, New York og Berlin – turer det fortsatt snakkes varmt om i byrået. Turene er blitt en del av kulturarven vår.
Øyvind hadde et bredt nettverk og det er mange som hadde Øyvind som venn. Vi var heldige som også hadde han som kollega og sjef. Som leder var han tydelig, trygg og raus. Han var opptatt av hele mennesket – både på jobb og privat, som leder og som venn. Han ga folka sine plass, han utfordret og løftet oss frem. Alltid tilgjengelig, alltid med kloke betraktninger, aldri dømmende og alltid med et smil på lur.
Det var godt å prate med Øyvind. En ble alltid møtt med forståelse, omtanke og gode råd.
I 2019 valgte Øyvind å følge drømmen og satse på eget selskap og egne prosjekter. Helt til det siste, og selv om formen var dårlig, var han aktiv og jobbet med prosjektene sine.
Livet for svært mange blir litt fattigere nå. Vi er takknemlige for at vi ble kjent med Øyvind, og alle våre gode minner vil leve videre.
Tankene våre går først og fremst til foreldrene Ragnhild og Henning, hans søstre og svigerbrødre, og ikke minst hans nevøer og nieser som han var så stolt av og glad i.
Kommentér