Onsdag formiddag under en sesjon i Arendalsuka gikk Ipsos gjennom en ferskt rapport de har utarbeidet på vegne av kommunesektorens organisasjon (KS). I rapporten kommer det frem at 36 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer, men 12 prosent har opplevd konkrete trusler.

Rapporten viser videre at 57 prosent av dem som deltok i undersøkelsen har vurdert å slutte som politiker som følge av angrepene.

Tarjei Jensen Bech var blant politikerne som hadde tatt turen til Arendal for å fortelle om opplevelsene han har hatt med hets. Han er for øyeblikket fylkesordfører i Troms og Finnmark, men kommer ikke til å stille til gjenvalg som en direkte følge av hetsen han har opplevd.

- Det var en tung beslutning, sier han til Kampanje.

- Det er alvorlig
Leder i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Beate Gangås var også en del av panelet onsdag formiddag. Hun forteller til Kampanje at de tar trusler og hets på høyest alvor. 

- Vi har hørt disse historiene tidligere, og jeg blir lei meg av det, sier hun.

- Men det er også alvorlig. Det er alvorlig at politikere sier at de driver med selvsensur, at det påvirker deres virke som politikere, og at en del faktisk slutter. Det betyr at vi må ta trusler og hets mot politikere på alvor, fortsetter hun.

Hun forklarer at PST jobber med myndighetspersoner i eksempelvis Storting og Regjering, mens det er politiet som jobber med saker mot lokalpolitikere, Mesteparten av hetsen forekommer gjennom sosiale medier, kommer det frem i rapporten.

- Hvem driver med disse truslene? Er det nettroll eller andre interessenter?

- Hver gang vi kommer i kontakt med dette, som har ansvar for myndighetspersoner, så ønsker vi å avdekke hvem dette er. Og det er litt blandet. Men det er også en del som sitter hjemme på kvelden som har psykiske utfordringer, sier Gangås.

- Også er det noen som får besøk av politiet og PST nettopp for at vi skal finne ut om det er reelle trusler. Det er noe ulikt, men jeg har opptatt av at vi må vite så mye som mulig, vi må ta fatt i enkelthendelser og vi må straffeforfølge, sier hun.

- Rører oss alle
Gangås forteller videre om hva PST gjør konkret for å få bukt på trusler og hets.

- Vi har som oppdrag å ha en oversikt over selve trusselbildet, så det ønsker vi. Vi gir råd og veiledning, i tillegg til nærbeskyttelse som ofte er et resultat av at folk utsettes for trusler, sier hun.

Hun er imidlertid klar på at de også jobber med å forebygge at hets i det hele tatt forekommer.

- Vi skal komme med våre trusselvurderinger og beslutninger, også skal vi etterforske når det faktisk skjer lovbrudd, sier Gangås.

- Kunne dette vært avverget i større grad om dere hadde hatt mer ressurser?

- Det å jobbe med ytringsklima er et samfunnsansvar, så det rører oss alle. Vi kan gjøre mer med mer ressurser, det er åpenbart.

Fortsetter med politikk
Jensen Bech forteller at han imidlertid ikke gir seg som politiker selv om han nå trer litt tilbake.

- Det var en tung beslutning, men samtidig sto det mellom gjenvalg eller helsa, og helsa kommer først. Men jeg stiller til kommunestyret i min egen kommune, samtidig står jeg på 13. plass på fylkestingsvalget. Så jeg fortsetter med politikk, men i mindre aktiv grad enn før, sier han.

- Hvor alvorlig er dette problemet?

- Det er et stort demokratisk problem. Det struper inn rekruttering til politikk. Unge gidder ikke engasjere seg, og vi kan miste viktige stemmer til samfunnsdebatten. Det legger begrensninger på hva politikere tør å snakke om, som igjen begrenser ytringsfriheten.

- Hva kan man gjøre med problemet?

- Det er vanskelig, men det er viktig at politikere på tvers av partier bidrar til en sunn og god debatt. Og at det er rom for å debatere i kommunestyret, fylkestinget og på nasjonalt plan, sier Jensen Bech og fortsetter:

- Samtidig gir det en større effekt om politikere og folk står samlet, og svarer folk i kommentarfeltene. Da står man plutselig ikke alene. Samtidig må politiet og påtalemyndigheter etterforske og ta ut tilltale når det er riktig. Man skal ikke dra ned ytringsfrihet, men de ytringene som er utenfor visse rammer, må straffes.