Saken oppdateres.

167 statlige virksomheter har svart DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) om antall kommunikasjonsansatte, kjøp av kommunikasjonstjenester, hvilke oppgaver de løste selv og hvilke tjenester de kjøpte inn i 2021.

- Et hovedfunn er at kommunikasjonsfaget er i rask utvikling. Det kan være utfordrende å ha kapasitet og kompetanse på det brede spekteret av tjenester som forventes av kommunikasjonsenhetene, sier divisjonsdirektør Hilde Nakken til NTB.

Rapporten viser at andelen kommunikasjonsansatte i staten har holdt seg stabilt rundt én prosent siden 2016. Samlet var det 1.907 arbeidsforhold som primært jobber med kommunikasjon i 2021 og det var altså på linje med tidligere år.

Kommunikasjonsansatte bruker mest tid på nettredaksjon, brukerkommunikasjon og mediehåndtering og i rapporten heter det at noen av de viktigste drivere for endring av kommunikasjonsoppgavene de siste fem årene er blant annet «økt bruk av digitale virkemidler og sosiale medier, økt behov for bistand til innholdsproduksjon og ivaretakelse av føringer og økt aktivitet fra og mot media.»

1,5 prosent av konsulentutgiftene på snaue 12,3 milliarder kroner går til kommunikasjonstjenester og i 2021 brukte virksomhetene 182 millioner kroner på kommunikasjonstjenester.

Av de totale konsulentutgiftene utgjør kjøp av kommunikasjonstjenester mellom 1,0 prosent og 1,5 prosent for 2019-2021 (12,3 milliarder i 2021)

De statlige virksomhetene oppgir at de vil bruke mer tid på digital kommunikasjon i årene som kommer. I tillegg er brukervennlig kommunikasjon prioritert, for eksempel i form av klarspråk og universell utforming.

Kommunikasjonsansatte utgjør omtrent en prosent av alle ansatte i statsforvaltningen, og utviklingen er relativt stabil fra 2016-2021. Både antallet kommunikasjonsansatte og andelen de utgjør av ansatte i statsforvaltningen, holder seg relativt stabil i årene fra 2016 til 2021.