Min gode kollega Nina kom bort til meg her om dagen: «Se hvor mange likes jeg fikk på dette bildet av solnedgangen i går», men jeg forstod kjapt at det ikke handlet om skryt av egne fotoferdigheter. «Posten min om Ukraina dagen før derimot, fikk bare en brøkdel av solnedgang-likesene», fortsatte hun skuffet.  

Solnedganger (og katter) i feeden er vel og bra, men om vi setter samme standard for vårt Ukraina-engasjement kan det få store konsekvenser. 

Mange hevder at Russland fører en utmattelseskrig ikke bare mot det ukrainske forsvaret, men også mot den europeiske solidariteten. Vil økonomisk hardt pressede innbyggere i demokratiske land godta at deres egne regjeringer fortsetter å gi støtte østover mens de selv ikke har råd til å dekke grunnleggende behov? Ikke alle er villige til å bære kostnadene som kreves for å stå imot Putin, som truer demokratiet slik vi kjenner det og dermed også våre egne liv. 

På Nobels Fredssenter merker vi godt hva som engasjerer og ikke. Nylig inviterte vi Oslofolk til filmvisning av «Oh, Sister», en film om kvinnelig motstandsbevegelse i Ukraina. Den herlig frittalende fredsprisvinneren Jody Williams hadde tatt turen til Oslo. Men oppmøtet kunne vært bedre.  

Hvorfor skal vi bry oss? Fordi Norge er det eneste av Russlands 14 naboland det aldri har gått til krig mot? Fordi Norge er det tredje mest attraktive landet for ukrainere (din nye nabo, kollega, eller venn?) på flukt å bosette seg i? Fordi å bry seg er det moralsk riktige? Om politikerne i vesten merker at menneskerettighetsbrudd generelt – og Ukraina spesielt - ikke betyr like mye for oss som bor her, vil prioriteringene deres på sikt kunne følge samme vei. 

I Ukraina er de bekymret for dette. På spørsmål om hva som inspirerer henne, sa styreleder Oleksandra Matvijtsjuk i Center for Civil Liberties (CCL), en av fjorårets fredsprisvinnere, at «det er når vanlige mennesker begynner å gjøre uvanlige ting». I sitt Nobelforedrag fortsatte hun: «Vanlige folk har mye større innflytelse enn de tror. Stemmene fra millioner av mennesker fra ulike land kan endre verdenshistorien mye raskere enn FN-tiltak.» 

Det er snart ett år siden vi fikk krig i et omfang vi ikke har sett siden andre verdenskrig i vårt eget nabolag. Nobels Fredssenter inviterer publikum til å heve sin stemme på ulike måter.  

Åretsfredsprisutstillinghar krigen i Ukraina som bakteppe og du kan bli bedre kjent med årets tre fredsprisvinnere: den belarussiske menneskerettsforkjemperen Ales Bjaljatski, og menneskerettighetsorganisasjonene CCL fra Ukraina og Memorial fra Russland. Oslos ordfører Marianne Borgen, mener som oss, at den er såpass viktig at vi har fått anledning til å vise den i Rådhusets store sal med gratis inngang mens bygget vårt på Vestbanen pusses opp frem til våren.  

Allerede på torsdag kan du ta del i et solidaritetsarrangement når seks store hjelpeorganisasjoner sammen med Nobels Fredssenter inviterer til en markering til støtte for ofrene for krigen i Ukraina. Og den27. februarinviterer vi Oslo-folk til å møte Sasha Romantsova, leder av CCL, som representerer det sterke sivilsamfunnet i Ukraina.  

La kattene og solnedgangene få fred en time eller to og bli med og vis ditt engasjement. Det betyr noe!